Leier inn folk til navnebytte

I oktober bestemte regjeringen at Olje- og energidepartementet ved årsskiftet skal få det nemmere og mindre fossile navnet Energidepartementet. «Det er store oppgaver som skal løses, både nå og i framtida. Hele energisystemet skal endres slik at det blir netto-null utslipp (...) Vi er klare for en fornybar framtid», het det i begrunnelsen fra statsråd Terje Aasland.

Navneendringen får imidlertid ikke noen betydning for verken arbeidsoppgaver, ansvarsområder eller organisering i departementet, men fører til endringer i departementenes digitale systemer.

Filter Nyheter har spurt om kostnaden ved navnebyttet, og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) svarer at det er satt av et budsjett på omtrent 500 000 kroner til de digitale endringene, i tillegg til rundt 50 000 kroner til nye skilt, adgangskort og lignende.

«Fordi endringene må skje raskt, må vi leie inn ekstra kapasitet», forklarer DSS til Filter Nyheter.

To fluer i en smekk

«Hvorfor ikke», må noen i De forente arabiske emirater ha tenkt før klimatoppmøtet COP28 som landet straks er vertskap for. Emiratenes egen delegasjon har nemlig planlagt å blande forhandlinger med klimatiltak med forhandlinger om olje- og gass-business. I  framgår det at delegasjonen har fått talepunkter fra oljeselskapene til bruk i møter med blant andre Tyskland, Kina og Venezuela.

Viktige samtaler

Våpenhvilen mellom Hamas og Israel ser ut til å holde på dag fem. CIA-sjef William Burns møter i dag sin israelske spionkollega David Barnea i Qatar (sammen med blant andre landets statsminister og representanter fra Egypt)  og mulige forutsetninger for en løslatelse av langt flere av Hamas’ gisler. Burns er regnet som president Joe Bidens viktigste forhandler i krisen, der flere amerikanske gisler ennå er savnet.

Gjennombrudd i stor etterforskning

Etterforskere, teknikere, jurister og annet personell fra Kripos deltok i forrige uke i en ukrainsk politirazzia mot om lag 30 adresser i Kyiv som knyttes til et internasjonalt, kriminelt hackernettverk. Opptakten er etterforskning av angrepet på Hydro i 2019, et såkalt løsepengevirus som ga kostnader på 800 millioner kroner. Minst 1800 virksomheter i 71 land har blitt rammet av den samme gruppen, der den antatte hovedmannen er blant de pågrepne i aksjonen Ukraina. Fra før er en armensk statsborger i varetekt i Norge etter å ha blitt pågrepet i Tyskland på en norsk arrestordre i august. Kripos’ cyberkrim-etterforskere har samarbeidet med kolleger fra Frankrike, Storbritannia, Ukraina, USA, Nederland, Sveits og Tyskland om opprullingen. – Etterforskningen har klart å identifisere personer fra bunnen og helt opp til toppen av dette nettverket, som samlet har gjort skadeverk over hele verden for flere milliarder av kroner, uttaler politiadvokat Knut Jostein Sætnan i en pressemelding.

Kripos mistenker at gruppen i tillegg til skadevaren LockerGoga har brukt en rekke andre programmer, som Megacortex, Dharma og Ryuk.