Kan velsigne likekjønnede par – med forbehold

I går åpnet Pave Frans (87) opp for at katolske prester skal kunne velsigne likekjønnede par, dog med forbehold om at det .

Prestene står fritt til å velge hvilke situasjoner de mener en velsignelse er det rette. Siden velsignelsen ikke skal ligne et bryllup må konteksten være i et møte med presten, som også kan være ved hellig gjenstand, en bønn med en større gruppe eller under en pilegrimsreise. 

Vatikanet understreker at dette ikke er en anerkjennelse av parets samliv, da ekteskap og partnerskapsinngåelse fortsatt kun kan skje mellom mann og kvinne, men mener at det likevel riktig å velsigne alle mennesker – også ugifte eller likekjønnede par.

Til tross for begrensningene representerer dekretet et veiskille etter  med krangler med LHBTQ+-samfunnet, og flere ser det som en radikal vending i Den katolske kirkens lære og kirkens 2000 år gamle historie. Så sent som i 2021 sa Vatikanet motsatt, nemlig at katolske prester ikke kan godkjenne likekjønnede par fordi Gud «ikke velsigner synd».

Mer autoritær pandemistat

Såvel Venstre som Frp og juridiske fagmiljøer har vært kritiske til innstramningen i smittevernloven som ble vedtatt i Stortinget i går kveld og gir regjeringen mulighet til å innføre inngripende tiltak uten å gå veien om parlamentet.

Partiene mener vedtaket innebærer en svekkelse av demokratiet og at nedstengninger av samfunnet, langvarige karantener og isolering av mennesker er så alvorlig at ansvaret må forankres hos dem som er direkte valgt av folket.

«Vi vet at flere av tiltakene under forrige koronapandemi, spesielt de som rammet barn og unge, gikk altfor langt», sier Venstres Alfred Bjørlo til .

Det var Høyres stemmer som gjorde Støre-regjeringen i stand til å få gjennom den nye loven, som er begrunnet med behovet for å handle raskt i møte med pandemier.

– Ikke noe problem med Norge

Houthi-militsens angrep på tankskip «truer den globale handelsstrømmen», sa USAs forsvarsminister Lloyd Austin da han i går kveld uttalte seg om operasjon «Prosperity Guardian» i Rødehavet, som skal ha militære bidrag fra Storbritannia, Bahrain, Canada, Frankrike, Italia, Nederland, Seychellene, Spania – og altså Norge. (Som foreløpig bare sender stabsoffiserer og ikke fartøy). 

En talsperson for houthiene, Nars al-Din Amer, uttalte seg i går kveld om angrepet på det , og understreket da at angrepene er ment å ramme Israel.

– Vi har ikke noe problem med Norge, snarere tvert imot. Norge har tatt et viktig standpunkt for Palestina, som er et av de beste standpunktene i Vesten (…) Rødehavet er trygt for alle, med unntak av skip med tilknytning til eller kurs mot Israel, sa han. 

(Ifølge det norske rederiet ble trolig det norske skipet feiltolket til å ha israelsk management på grunn av en uriktig oppføring i internasjonale skipssystemer.)​

Det norske rederiet Wallenius Wilhelmsen er nå blant selskapene som har stanset all trafikk gjennom stredet Bab el-Mandeb ved Jemen, der den Iran-støttede paramilitære gruppen skyter raketter og droner med eksplosiver mot sivile skip som del av Gaza-konflikten med Israel. Omdirigeringen fra en skipsrute som håndterer mer enn ti prosent av internasjonal handel får  internasjonalt hvis blokaden varer lenge.

Gaza stemmes over i Sikkerhetsrådet

FNs sikkerhetsråd er ventet å stemme over en resolusjon i morgentimene tirsdag, New York-tid, om stans i kamphandlingene for å sikre uhindret adgang for humanitære forsyninger til Gaza. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er minst 200 leger drept i Gaza siden 7. oktober og antall helsearbeidere er dramatisk redusert. WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus  Israels angrep de siste døgnene på de to sykehusene Kamal Adwan i nord og Nasser i sør, der flere pasienter – inkludert sårede barn – har blitt drept. 

I dag overleverte også Leger uten grenser et brev med 65 000 underskrifter til utenriksminister Espen Barth Eide som krever at regjeringen gjør alt i sin makt for å sikre en umiddelbar og varig våpenhvile. Ifølge palestinske helsemyndigheter er  så langt drept og FN anslår at rundt 1,9 millioner – eller 80 prosent – av Gazas befolkning er internt fordrevet på grunn av krigen.

Avstemningen om humanitær hjelp i FNs sikkerhetsråd skulle egentlig foregått mandag, men ble utsatt med et døgn for å gi forhandlerne mulighet til å komme til enighet. Ifølge  forteller diplomater i FN-korridorene at avtaleteksten kan bli endret fra å inneholde krav om «vedvarende stans» («lasting cessation») til å kreve «opphold» («suspension») i kamphandlingene. USA skal ha sagt at alle krav om noe som minner om våpenhvile vil være en håndsrekning til Hamas og dermed uakseptable for dem. Den 8. desember brukte USA vetoretten sin mot en sikkerhetsrådsresolusjon som krevde «øyeblikkelig humanitær våpenhvile». Forrige uke stemte FNs generalforsamling med fire femdelers flertall for en likelydende resolusjon, men denne er ikke bindende.