Kartla norske Palestina-aktivister

KARTLA NORSKE PALESTINA-AKTIVISTER: Etter at en gruppe Palestina-aktivister demonstrerte mot det delvis statseide våpenselskapet Nammo på , innhentet Nammo en trusselvurdering hvor 38 demonstranter ble navngitt. Kartleggingen var laget av et eksternt selskap som ikke framgår i dokumentene har fått tilgang til, og Nammo avviser å svare på hvilket selskap det var. Palestina-demonstrasjonen handlet blant annet om at Nammo i USA ikke rammes av det samme forbudet som i Norge mot våpeneksport til Israel.

I trusselvurderingen heter det at det er «tusenvis (et grovt anslag) av det som kan kalles radikale Palestina-sympatisører» bare i Norge, og at disse kan kalles «venstreradikale». En av de navngitte, Nikolaos Tavridis-Hansen, sier han er overrasket over å bli nevnt i et slikt dokument, da han har vært opptatt av ikke-voldelige demonstrasjoner.

Nammos informasjonsdirektør Thorstein Korsvold avviser likevel at Nammo har bedrevet overvåking, selv om aktivistenes politiske tilhørighet ble tatt med i risikovurderingen. Korsvold begrunner det med at Nammo lager både panservernvåpen, artillerigranater og rakettmotorer til missiler, og at de derfor har behov for å sikre anleggene, samt med at aktivister snek seg inn i lokalene deres samme år.

Putin bekrefter nytt presidentkandidatur

PUTIN BEKREFTER NYTT PRESIDENTKANDIDATUR: Russlands president Vladimir Putin (71) bekrefter i dag, uten særlig store overraskelser, at han stiller til valg . Valget finner sted 17. mars 2024.

Tidligere i høst påpekte den uavhengige russiske journalisten Farida Rustama i hvordan koronatiltakene rundt presidenten gradvis har forsvunnet som en del av presidentkampanjen hans, og hvordan han nå møter potensielle velgere personlig. Fra at alle som skulle møte Putin personlig måtte tilbringe to uker i karantene og sitte flere meter unna ham, lenge etter at andre europeiske ledere ikke lenger så koronaviruset som en like stor trussel, viser bilder hvordan Putin denne høsten har besøkt kreftsyke barn på sykehus og kysset unge tilhengere.

Ifølge meningsmålinger omtalt i kan det imidlertid se ut til at støtten til presidenten daler. Selv om flertallet av spurte russere oppgir at de fortsatt støtter Putin, er det også et økende antall som sier at de ikke støtter en president over 70 år. Ifølge eksperter kan dette være et tegn på at russere forsøker å si ifra om at de er lei av presidenten, men at de er redde for å svare det de egentlig mener i slike undersøkelser. Kreml har nylig økt den nedre aldersgrensen for å stille som president til 50 år, trolig et tiltak for å motvirke trenden.

Betent om formuleringer i Paris-avtale-evaluering

Et av de store stridsspørsmålene under klimatoppmøtet i Dubai (COP28) ser ut til å bli om vi skal «fase ut» eller «trappe ned» fossile brensler. Det nye ved COP28 er at partene skal bli enige om en «global gjennomgang» (global stocktake) – den første ordentlige evalueringen av hva landene som undertegnet Paris-avtalen har fått til så langt, og hvor skal de skal gå videre. Problemet er at alle landene må være enige om formuleringene. Tirsdag ble den foreløpige teksten offentliggjort, med alternative formuleringer rundt de mest betente spørsmålene. Noen aktører, deriblant EU, vil fase ut alle fossile brensler. Andre, deriblant trolig Norge, vil bare begrense «uregulerte» («unabated») fossile brensler. Hva som er forskjellen på de to alternativene? Det kan du lese mer om i ukas utgave av ELENDIG FREDAG, vår faste nyhetsspalte om klima og miljø.

Full granskning av ulovlige låneavtaler

Sjefen for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Sofie Nystrøm, går av med umiddelbar virkning fordi hun er ansvarlig for to ulovlige låneavtaler på totalt 200 millioner kroner som NSM i 2022 og 2023 inngikk med John Fredriksens eiendomsselskap Norwegian Property, i forbindelse med leie av nye lokaler på Fornebu.Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet ble låneavtalene aldri forelagt departementet (NSM har ingen fullmakt til å inngå slike avtaler, som bryter med blant annet grunnloven). Leiekontrakten, der lånet ble nevnt, hadde annet innhold enn et utkast som var sendt departementet i mai 2022. Låneavtalene skal ikke ha kommet for dagen før 7. november i år, etter at Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet hadde vært i dialog med NSM om 2024-budsjettet i oktober og fikk «opplysninger som ga departementene grunn til å gjøre nærmere undersøkelser».

Mesteparten av lånet har en årlig rente på nesten 10 prosent – en årlig utgift for staten på 25 millioner kroner i lånets 15 år lange løpetid. Pengene fra lånet ble brukt på sikkerhetstilpasninger av bygget (ca. 85 millioner), IT-utstyr (ca. 100 millioner) og møbler (ca. 15 millioner). 200 millioner kroner  fra oljefondet skal nå dekke innfrielse av det ulovlige lånet.

Omfanget av skandalen er ennå uklart. Nystrøm – som tiltrådte i 2021 – uttaler at hun «har fått informasjon at NSM har hatt denne typen låneavtaler siden 2014, og NSM har ved flere anledninger vært i dialog med departementet i forkant av inngåelsen av avtalen». Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet har satt i gang ekstern granskning og skal også gå gjennom alle husleieavtaler inngått av NSM de siste ti årene. I om bevilgningen som skal innfri lånet, skriver regjeringen at «det gjenstår fortsatt arbeid med å klarlegge alle forhold».