Loading
Så sent som dagen før den store Nato-øvelsen i Norge ble avlyst, skrev Forsvaret i en pressemelding at samtlige av de utenlandske soldatene til Norge gjennomgikk «et svært strengt test- og karateneregime», og at «Forsvaret har kontroll på mottak og karantene av soldatene».
FHI og kommuneoverlegene i kommunene som er berørt av det allierte innrykket i Indre Troms forteller en annen historie.
Filter Nyheter har snakket med flere ulike kilder som bekrefter følgende:
Filter Nyheter fortalte torsdag 28. januar om hvordan Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet gjentatte ganger gjennom desember og januar advarte mot at militært personell skulle få unntak i loven om innreisekarantene. Likevel valgte regjeringen å legge seg på en linje som FHI karakteriserte som et brudd med selve begrepet karantene, og tillot karantenekohorter på 5 for britiske soldater, og 40 for resten.
Unntaket for militæret i Covid-forskriften inneholdt ingen presiseringer for hvordan karanteneringen skulle foregå, utover at det kunne være kohorter på 5 og 40. Regjeringen hadde imidlertid bedt Helsedirektoratet og FHI å «gå i dialog» med Forsvaret om smittevernordningene.
Den 7. januar, samme dag som de første femten smittetilfellene kom blant de utenlandske soldatene, presiserte FHI at karantenekohortene på fem personer «må være helt atskilt fra andre».
– Vi trodde og håpet Forsvaret skulle ta ad notam våre råd om hvordan karanteneringen skulle foregå, sier Frode Forland, fagdirektør ved FHI, til Filter Nyheter.
En drøy uke senere, 16. januar, møtte FHI og kommunelegen i Indre Troms representanter fra Forsvaret til et tiltaksmøte. Der var også britisk helsepersonell tilstede.
I møtet ble det klart at de britiske soldatene ikke bare gjennomførte karantenen fem personer sammen på rom, men også delte dusj- og toalettfasiliteter med flere andre grupper. Soldatene spiste ikke på rommet, men i felles matsal til tildelte tider.
Det samme gjaldt kohortene på 40, som de amerikanske soldatene var i.
På dette tidspunktet hadde 41 amerikanere og 11 briter testet positivt for Covid-19 ved ankomst til Indre Troms. Selv om forsvaret hadde strenge tidsplaner for når de ulike kohortene kunne bruke matsalen og dusjene, og vasket mellom bruk, var det slik at for hvert smittetilfelle måtte alle som hadde delt fasiliteter gå i ny karantene. En del soldater som ikke testet positivt ved ankomst, viste seg å teste positivt mot slutten av innreisekarantenetiden.
Resultatet ble at en betydelig andel soldater satt i kontinuerlig karantene, enkelte ikke bare for andre, men for tredje gang.
Talsperson for Hæren, Eirik Skomedal, sier til Filter Nyheter at «Hæren som de alliertes vertsstøtte har hele tiden fulgt de gjeldene forskrifter og regler fra myndighetene».
– Hæren forholder seg til gjeldene regler fra myndighetene. FHI gir råd til myndighetene, ikke til Hæren direkte, skriver Skomedal per e-post til Filter Nyheter.
– Forsvaret har vært lydhøre fra den 16. januar, men da var skaden allerede skjedd, sier Trude Arnesen, som er overlege ved FHI.
Hun har vært den på instituttet som har hatt tettest oppfølging av Hæren den siste måneden.
Den 20. januar karakteriserte FHI situasjonen i militærleiren i Bardu kommune som et pågående, stort utbrudd. Arnesen, som har skrevet anbefalingsbrevene til regjeringen, beskrev det som utfordrende å verne soldatene mot smitte i så store grupper, og at tross innsatsen fra sivilt og militært personell lokalt «er det likevel tydelig at det har skjedd smitte i karantenetida».
FHI påpekte at årsaken til dette lå i at kasernene ikke var egnet til å karantenere soldatene på en måte som gav dem tilstrekkelig beskyttelse. FHI satte også spørsmålstegn ved at soldatene var så avsondret fra resten av samfunnet som Forsvaret har fremhevet i sine uttalelser om smittevernplanene. De påpekte at også lokalt ansatte forsvarspersonell skulle bidra i treningen, og at soldater som ikke var i karantene kunne forlate leiren.
Hærens talsperson Eirik Skomedal avviser FHIs bemerkninger om at Forsvaret ikke hadde kontroll på karantenesituasjonen.
– Hæren har hatt kontroll og dedikerte fasiliteter for innreisekarantene, samt isolasjon for de allierte. Alle avdelinger fikk melding om å holde av dedikerte rom for isolasjon, skriver Skomedal.
Det at regjeringen endret forskriften om innreisekarantene for militært personell tett opp mot jul den 13. desember, og dermed juleferie for mange i Forsvaret, påvirket karanteneforholdene i starten ifølge Hærens talsperson.
– (Det) førte til at enkelte fasiliteter ikke hadde riktig kohortstørrelse de første dagene ved ankomst. Dette førte til at innreisekarantene for dette personellet ble tilsvarende forlenget, skriver Skomedal.
I tillegg til kaserner i leir, godtok Forsvaret at over 600 amerikanske soldater gjennomførte innreisekarantenen i telt. Til å begynne med ble amerikanerne forlagt i førtimannstelt på Elvegårdsmoen, et militært øvingsområde mellom Bjerkvik og Narvik. I midten av januar fikk amerikanerne ordre om å bryte ned kohortene, og de la seg i timannstelt.
Så blåste vinden kraftig opp og temperaturene sank, og de klarte ikke å ligge i teltene.
– Naturen spilte amerikanerne et puss. Derfor måtte de reetablere førtimannsteltene. På grunn av den sterke vinden måtte de to førtimannskohortene samarbeide om å sette opp de store teltene. Det ble mye interaksjon, og alle 80 ble derfor regnet som nærkontakter, sier kommunelege i kommunene Målselv og Bardu i Indre Troms, Vidar Bjørnås, til Filter Nyheter.
FHIs kontaktperson Trude Arnesen sier at dette var opplysningen som frustrerte henne mest.
Det endte med at over 500 soldater på Elvegårdsmoen den 20. januar ble fraktet til Åsegarden leir i Harstad, hvor det er lite aktivitet og mange ledige kaserner. Alle ble regnet som nærkontakter.
På Åsegården ble soldatene brutt opp i timannskohorter: Alle hadde enerom, og delte toalettfasiliteter med ti andre på samme etasje. Det var Harstad kommune som fikk myndighet til å bestemme hvordan karanteneringen, testing og isolering skulle foregå på Åsegarden.
– Kommunedirektøren stilte krav til Hæren om hvordan dette skulle foregå. Vi la en plan i løpet av noen timer, denne var klar før soldatene ble innlosjert i leiren på Åsegarden, sier kommunelege i Harstad, Jonas Holte.
Alle amerikanerne ble prøvetatt den 20. januar, pluss ny prøve den 25. januar. Det er til sammen tatt fem prøver av hver amerikaner, ifølge Holte. Over 400 av amerikanerne på Åsegarden er nå ute av karantene, og har returnert til Elvegårdsmoen.
Begge kommunelegene Filter Nyheter har snakket med sier at de ikke har vært med da Forsvaret la planene for hvordan smittesporing og karanteneringen skulle foregå. Jonas Holte i Harstad sier han «kom inn fra sidelinja» da det ble klart at hundrevis av soldater skulle forlegges i hans kommune.
– Vi brukte noen dager på å bli kjent, og bli enige om ansvar og rolleavklaring på smittesporing og karanteneoppplegg, sier Holte.
Han beskriver dialogen med Forsvaret som god, og skryter av en gruppe fra Panserbataljonen som fungerte som kommunens «forlengede arm» inn i leiren. Disse hadde erfaring med smittesporingsarbeid fra et smitteutbrudd i bataljonen i november/desember.
– Det tok litt tid før amerikanerne skjønte hvilke regler som gjaldt. Vi fikk veldig god hjelp fra smittesporingsteamet i Panserbataljonen til å snakke med de amerikanske soldatene og få dem til å forstå hvordan vi gjør det her i Norge, sier Holte.
Kommunelege Vidar Bjørnås i Bardu og Målselv sier kommunen etablerte et sivilt smitteoppsporingsteam «som fikk godt innblikk i hvordan karanteneordningen foregikk».
Bjørnås mener norsk, fagmilitært personell skulle vært tettere på de utenlandske kontingentene.
– Det burde vært noen på norsk side som sørget for at smittesporingen ble gjort forskriftsmessig og i henhold til norsk regelverk, sier han.
Bjørnås reagerer også på at kommunen ikke ble involvert i planleggingen på et tidlig tidspunkt.
– Ingen i kommunen var med i planleggingen av den allerierte treningen. Vi ble først tatt inn da de første smittetilfellene kom. Siden da har dette okkupert mye av min tid, morgen, kveld og helger, sier kommunelegen.
Han mener kommunen kunne kommet med gode innspill på hvordan særlig smitteoppsporing og gjennomføring av nærkontaktkarantene kunne gjennomføres.
– Planleggingen har nok dessverre ikke tatt høyde for en situasjon der en fikk mange smittetilfeller. Dette særlig dersom en hadde en formening om at Forsvaret på egen hånd skulle håndtere situasjonen, sier Bjørnås til Filter Nyheter.
Eirik Skomedal mener at Hæren «hele veien» har hatt dialog og samarbeid med kommunen og kommuneoverlegen, og sier at planlegging av alliert trening i Norge pågår kontinuerlig.
Han medgir imidlertid at dialogen kunne vært tettere opp mot ankomsten av utenlandske soldater, og fordi «nye regler og endrete forutsetninger kom». Hæren kunne vært tidligere klar med et eget smittesporingsteam. Det ble ikke satt opp før smittetallene begynte å øke.
– Med lærdommene vi har dag, ser vi at vi kunne satt i gang enda tidligere med den jobben, skriver Skomedal.
Både forsvarsministeren og Forsvaret har omtalt smittetallene blant de utenlandske soldatene som overraskende. Kommunelegene, FHI og Helsedirektoratet mener smittetallene blant de utenlandske soldatene burde vært mulig for Forsvaret å forutse, i og med rapportene fra utlandet.
Skomedal sier til Filter Nyheter at Hæren hele tiden har vært forberedt på at de allierte skulle få smittetilfeller, på lik linje med norske soldater.
– Det var overraskende i form av at jeg ikke hadde sett for meg dette antallet, da de allierte hadde vært i karantene og testet seg før ankomst, sier Skomedal.
* I første versjon av denne artikkelen skrev Filter at Forsvaret for øyeblikket hadde innført portforbud i Setermoen leir etter en smittehendelse i Panserbataljonen. Det er feil, og er derfor fjernet.
