Loading
Regjeringen trosset de faglige rådene fra både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet da de tillot utenlandske soldater å sitte i innreisekarantene i grupper på 40 personer i en tid da dette var sterkt strammet inn for alle tilreisende.
Dette gjorde regjeringen til tross for gjentatte advarsler og sterke karakteristikker fra FHI, som kalte det både «uakseptabelt» og «uforsvarlig».
Hele fem ganger i løpet av desember og januar gjorde helseetatene det skriftlig klart for regjeringen, gjennom anbefalingsbrev, at de var sterkt uenig i unntaksordningen. Regjeringen tok aldri rådene til følge.
Ikke før 15. januar, med hundrevis av soldater ankommet, begynte Solberg-regjeringen så smått å stramme inn. Da var det for sent: En knapp måned ut i Natos store, årlige vinterøvelse på norsk jord, måtte den norske forsvarsministeren be de over tre tusen soldatene reise tilbake. Selv insisterer statsråden overfor Filter Nyheter at «forsvarets operative evne under en pandemi er god».
Etter et møte med kommuneleger i Indre Troms og Sør-Troms den kaotiske helgen 23.-24. januar, trykket FHI på den røde knappen.
– Vi oppfattet at situasjonen knyttet til karantene ikke var under kontroll i Forsvaret, sier Frode Forland til Filter Nyheter.
Han er fagdirektør i Folkehelseinstituttets stab for smittevern, miljø og helse, og er blant dem som har fulgt opp Forsvaret i forbindelse med storinnrykket av utenlandske soldater.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier til Filter Nyheter at han står ved om at «vi la gode planer», og at Forsvaret har klart «å minimere risiko så mye som mulig».
Forsvarets store militærøvelse i Nord-Norge med allierte styrker, Joint Viking, er som kjent avlyst. Forsvarsministeren begrunnet det med smittesituasjonen i Norge, med henvisning til utbruddet av den britiske virusvarianten på Østlandet uken før.
På dette tidspunktet hadde 3000 utenlandske soldater allerede ankommet Nord-Norge, fra blant annet Storbritannia, Nederland, USA og Tyskland. Disse skal nå returnere til sine hjemland i løpet av de nærmeste ukene.
Risikoen for et utbrudd av den britiske virusvarianten var imidlertid ikke noe Regjeringen fikk i fanget da utbruddet i Nordre Follo ble oppdaget - allerede 22. desember i fjor ga Helsedepartementet i oppdrag til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet: De skulle «gå i dialog med Forsvaret om smitteverntiltak» i forbindelse med øvelsen.
Departementet viste helt spesifikt til oppdagelsen av en ny og mer smittsom virusvariant i Storbritannia, og ba FHI og direktoratet vurdere et unntak som regjeringen hadde lagt inn i Covid-forskriften: Militært personell slipper å følge like strenge regler for innreisekarantene som alle andre. Utenlandske soldater kan gjennomføre karantene i grupper på 40 stykker.
En drøy uke senere skulle flere hundre britiske soldater ankomme Indre Troms. Svarfristen var derfor kort: Dagen derpå klokken ti.
Det kom ingen oversikt fra Forsvaret med detaljerte planer den kvelden, som lovet. 23. desember klokken ti leverte Helsedirektoratet anbefalingen fra dem og FHI. Den var krystallklar:
Folkehelseinstituttet hadde helt siden de oppdaget at Regjeringen den 13. desember hadde lagt inn et unntak for militært personell:
«Denne bestemmelsen er ikke i tråd med Folkehelseinstituttets vurdering av hva det betyr å være i karantene»
FHI var også klar på at de mente at britiske soldater ikke burde unntas koronaforskriftens regler for innreisekarantene på noen måte. Det betydde at FHI mente de britiske soldatene som skulle komme til Norge, som altså talte flere hundre, burde sitte i karantene på samme måte som alle andre: I enerom.
Alternativet, etter FHIs mening, var å stramme inn innreisereglene for alt militært personell, uansett landbakgrunn, slik at innreisekarantenen ble gjennomført i grupper på opptil fem personer.
Helsedirektoratet at karanteneunntaket for militært personell ble opphevet i sin helhet:
«Konsekvensene en spredning av et vesentlig mer smittsomt virus vil påføre samfunnet må vektes tungt sammenlignet med den ulempen det har for innreisende å gjennomføre ikke bare fritidskarantene, men en fullstendig karantene».
Rådet fra FHI og Helsedirektoratet ble ikke fulgt av regjeringen. Erna Solberg, Frank Bakke-Jensen og Bent Høie landet på følgende mellomløsning: De britiske soldatene skulle pålegges innreisekarantene på inntil fem personer, mens resten kunne ta karantenen i grupper på opptil 40 soldater.
En uke senere gjorde FHI igjen det klart at de britiske soldatene ikke burde ha noen unntak fra bestemmelsene om innreisekarantene, og gjentok at kohorter på fem ikke er i tråd med deres råd.
Så fort nyttårshelgen var gjennomført, med dertilhørende sterke innstramminger for alkoholservering på restauranter samt besøk i private hjem fra Solberg-regjeringen, ankom hundrevis av utenlandske soldater til Indre Troms. På dag fire, torsdag den 7. januar, ble det kjent at 15 amerikanske soldater hadde testet positivt for Covid-19 i Norge.
15 av 280 testet positivt, altså 5,4 prosent.
– Det er en høy andel, og vi får håpe at andelen ikke er like høy i de andre troppene, uttalte kommuneoverlege i Bardu og Målselv, Vidar Bjørnås, til Nordlys.
Samme dag ville regjeringen ha svar på om det fortsatt var nødvendig å behandle soldater fra Storbritannia strengere med tanke på kohorter, og om FHI og direktoratet ville justere sine anbefalinger «i lys av utviklingen av smittesituasjonen». FHI grep igjen til sterk ordbruk for å understreke alvoret i rådene de hadde gitt. Folkehelsa presiserte at britene ikke burde ha noen unntak fra reglene, og at unntaket burde blitt strammet inn for utenlandske soldater fra alle land:
«Karantene skal gjennomføres slik at man holder avstand til andre voksne, men det kan åpnes for å dele fasiliteter som kjøkken og bad med opptil 4 andre. De andre 4 vil komme i karantene dersom én tester positivt. Gruppen på 5 må være helt atskilt fra andre».
To dager senere, lørdag 9. januar, ble det klart at 36 soldater var smittet. Søndag 10. januar var tallet oppe i 45. Det var særlig blant amerikanerne og britene at smitten var høy.
Amerikanske soldater gjennomførte fremdeles, tross faglige råd, innreisekarantenen i kohorter på 40 personer.
De eskalerende smittetallene vekket bekymring i regjeringen. fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om hvorvidt soldater fra Danmark skulle ilegges de samme, strenge karantenereglene som soldater fra Storbritannia.
«De nye mutasjonene antas å være spredd til flere land. Noen av disse landene, som Danmark, har god overvåking ved helgenomsekvensering, andre har det ikke. Derfor må man sikre at innreisekontrollen er god for ALLE land»
FHI, 14. januar.
Instituttet gjentok at alle tilreisende soldater burde gjennomføre karantene i grupper på maks fem, og skrev eksplisitt at militært personell fra Storbritannia «bør følge dagens regler for andre som ikke har bopel i Norge, altså krav om enerom mm eller karantenehotell.»
Dagen etterpå, fredag 15. januar, ble det klart at regjeringen likevel videreførte karantenegrupper på fem for britene. For personell fra andre land «…skal kohortene være så små som mulig og ikke på mer enn 40 personer».
Forsvarsdepartementet at de helsefaglige rådene ville innebære å kansellere trening og øving i Norge for en stor del av de allierte avdelingene.
«Det er ikke tilstrekkelig militær forlegnings- og sanitærkapasitet i de aktuelle områdene i Nord-Norge til at personell fra allierte land kan gjennomføre innreisekarantene i enerom eller fem-mannsrom med egne sanitærfasiliteter», skrev departementet, og forsikret om at «det iverksettes kompenserende og risikoreduserende tiltak som sikrer smittevernfaglige forsvarlige forhold».
FHI var sterkt uenig i at ordningen var forsvarlig.
Lørdag 16. januar ble det klart at 52 utenlandske soldater hadde testet positivt for covid-19 ved ankomst Indre Troms, 41 amerikanere og 11 briter. Samtlige hadde milde eller ingen symptomer.
Oberstløytnant Trond Thomassen, sjef for alliert treningssenter, uttalte til avisa Nordlys at folk i Indre Troms fra da av kunne møte på britiske soldater ute i lokalsamfunnet, etter at disse var ferdige med karantenetida. Mediene i Nord-Norge skrev om uroen i lokalsamfunnet.
– Det var litt flere smittede amerikanere på den første flighten enn vi hadde ventet, men det har blitt færre etter hvert. Men vi har redusert kohortene deres fra 40 til 10 personer, og innført en test nummer to, sa Thomassen til avisa.
350 amerikanerne holdt til i egne kaserner i Setermoen leir. Her var også de som er koronasmittet isolert. Vel 600 amerikanere bodde i teltleir ved Elvegårdsmoen i Bjerkvik.
Thomassen hevdet Hæren hadde strengere håndhevelse og kontroll her enn de har med de utenlandske sesongarbeiderne, for eksempel i fiskeindustrien og bygg- og anleggsbransjen. Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, var blant dem som var .
Onsdag 20. januar ba Helsedepartementet igjen om en ny vurdering fra FHI og Helsedirektoratet. Igjen uttrykte etatene sterke motforestillinger mot regjeringens regime. På dagen en måned etter FHIs første advarsel var instituttets primære anbefaling at alle soldater, uavhengig av land, skulle sitte i karantene på enerom. Hvis de til nød måtte dele fasiliteter som bad og toalett, så skulle det maks være med fem andre.
Instituttet gikk hardt ut mot den fortsatte åpningen som lå i lovverket om kohorter på 40 for soldater, og trakk frem at det var helt ute av synk med alle andre råd:
«FHI mener at dagens bestemmelse om karantene i grupper på opptil 40 ikke er smittevernmessig forsvarlig i dagens situasjon. Det står heller ikke i forhold til de strenge regler som ellers gjelder for karantenering».
Filter Nyheter er kjent med at FHI særlig reagerte på at rådet om 40-mannskohortene ikke inneholdt noen nærmere detaljering om hvilke fasiliteter som skulle være delte, og hvor mange som for eksempel kunne sove på samme rom, og at Forsvaret i stor grad «fikk holde på selv».
Torsdag kveld ble det klart for helsemyndighetene at det var et pågående utbrudd med den britiske virusvarianten i Nordre Follo kommune sør for Oslo. Regjeringen innførte den påfølgende helgen tiltak i mange kommuner på Østlandet, som på visse områder er strengere enn de som ble innført 12. mars 2020.
På samme tid foregikk det hektisk møteaktivitet mellom helseetater i Nord-Norge, helsemyndighetene og Forsvaret.
26. januar, fem dager senere, gikk forsvarsminister Frank Bakke-Jensen ut på en pressekonferanse i Tromsø og
I likhet med Hærens talsperson Trond Thomassen, sier forsvarsminister Bakke-Jensen til Filter Nyheter at smittetrykket blant de utenlandske soldatene var sterkere enn ventet.
I FHI og Helsedirektoratet er konklusjonen en annen.
– Vi var forberedt på, ut fra de smittetallene vi hadde sett i Europa, at det kunne komme soldater med betydelig smitte i forbindelse med øvelsen, sier direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog til Filter Nyheter.
– Hvordan ser dere på smitteutviklingen blant soldatene som kom i januar?
– Det ble mange som måtte i karantene, rett og slett fordi det var mange som var smittet da de ankom Norge, og da er det vanskelig, uten at man har veldig gode karanteneforhold, å ta ned smitten i så store befolkningsgrupper, sier Guldvog.
Helsedirektøren mener Forsvaret håndterte smittevernet så godt de klarte innenfor sine rammer.
– Så viste det seg at de rammene ikke var tilstrekkelige til å holde smitten på et lavt nivå.
– Var Forsvarets planer og forberedelser god nok?
– Vi har jo gitt våre advarsler. Det er ikke naturlig for meg å gi karakterer til planverket i Forsvaret, men det viste seg at det var svakheter i det, på den måten at man fikk relativt høye smittetall, og vanskeligheter med å ta ned smitten.
Frode Forland i FHI ble heller ikke overrasket.
– Nei. Vår bekymring ble bekreftet ved at det kom soldater inn, blant annet fra USA og Storbritannia, som var smittet, sier han.
– I et møte lørdag den 23. januar fikk vi en bekymringsmelding fra kommunelegene i kommunene i Troms, som vi tok helt til topps i vår organisasjon, sier Forland.
Verken Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet var med på avgjørelsen om å avlyse øvelsen, og kjenner ikke detaljene i regjeringens begrunnelse. Begge uttrykker at samarbeidet med Forsvaret har vært, og fremdeles er, svært godt.
Filter Nyheter har spurt både forsvarsministeren og helseminister Bent Høie om hvordan de og regjeringen kom frem til at karanteneordningen var smittevernmessig akseptabel, på tross av FHI og Helsedirektoratets advarsler og uvanlige sterke ordbruk.
– Det var at vi fikk en totalvurdering fra Helsedirektoratet som innebar at vi ikke skulle ha det som en hovedregel, men at det var en unntaksmulighet, ikke sant, og også vurderingen fra Helse Nord og de lokale forholdene akkurat der og da, som gjorde at vi åpnet opp for det. Men vi sa at det var med forbehold, og at det kunne snu, og det gjorde det, svarer Bent Høie.
Helseministeren sier at en av årsakene til at øvelsen ble avlyst statens var kapasitet til å håndtere et større utbrudd på Østlandet samtidig med håndteringen i Nord-Norge.
– En øvelse som dette krevde en del, og gjerne mer, innsats fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet enn det vi hadde forutsatt. Da er min vurdering at det ikke var riktig bruk av ressurser videre, sier Høie.
Frank Bakke-Jensen gjentar at det var nødvendig for Forsvaret å få unntak fra reglene:
– At Forsvaret har hatt noen unntak fra forskriftene innenfor smittevern og smittevernregimet nå, det er nødvendig for å gjøre en del av de operasjonene vi gjør, sier han.
Bakke-Jensen avviser at det har vært en utstrakt bruk av 40-personskohorter blant de utenlandske soldatene.
– Vi holder nå på å evaluere hva det er som har skjedd. Ordren som har gått ut fra mitt kontor, fra meg til Forsvaret, var maks førti. Så skulle vi søke å få så små kohorter som mulig. Det vet jeg veldig mange i Forsvaret har jobbet knallhardt for å få til.
– Ble ordren din fulgt?
– Det vil evalueringen vise.
Forsvarsministeren avviser Bent Høies vurdering om at forsvarets aktiviteter krevde mer ressurser av Helsedirektoratet og FHI enn forutsatt.
– Det mener jeg faktisk at vi ikke har gjort.
Forsvarsministeren sier at årsaken til at utbruddet på Østlandet ble en viktig grunn til å avlyse øvelsen, var at Helse Nord trakk i bremsen.
– Da vi plutselig fikk et så stort utbrudd av mutert virus, så signaliserte Helse Nord at de var usikker på hvor stor belastningen kan bli fremover hvis dette eskalerer også nordover, sier Bakke-Jensen.
Et annet viktig moment med utbruddet fra Østlandet var at en del av Hærens personell som normalt er stasjonert på Østlandet, fikk restriksjoner på å reise nordover.
– Forsvaret er en stor pendlerorganisasjon, og når vi da fikk restriksjoner på å reise og bevege oss, og ble usikker på hvor lenge dette kunne vare, så er det noe av det som ligger i helhetsbildet for at vi avlyste.
– Forsvaret og regjeringen har kjent til siden desember at det skulle komme soldater fra land med høy andel smitte og med den britiske varianten – og har ifølge deg hatt «gode planer» for dette. Hvorfor ble da dette utbruddet av mutert på Østlandet en sånn «gamechanger» som det ble?
– Jeg skjønner hva du sier. For det første hadde vi ikke forventet at det skulle komme så mange soldater med så høy andel smitte. Tvert imot, vi hadde lagt opp et smitteregime som la opp til at styrkene skulle være testet før de reiste hjemmefra, de ble testet så snart de landet på norsk jord, og de gikk rett i karantene, sier Bakke-Jensen.
Forsvarsministeren gjentar sine uttalelser fra tidligere om at «Forsvarets viktigste oppgave er å stå operativt også gjennom en pandemi».
– Noe av det vi måtte planlegge for, og fikk testet, det var «hvordan vil dette påvirke Forsvaret».
– Hva sier resultatet da om Forsvarets operative evne under en pandemi?
– Det sier at Forsvarets operative evne under en pandemi, det lærer vi mye om. For det første så er den god. Vi er ganske sikker på at vi ville ha maktet å fortsette å ta imot styrker, bygge opp styrker, og gjennomføre en øvelse også under en pandemi. Vi har lært mye av det, sier Bakke-Jensen.
Han trekker fram at helhetsvurderingen viser at «også sivilsamfunnet må planlegge på andre måter».
– Det hensynet må vi ta hele tiden. Det er forskjell på den risikoen vi tar i fredstid, og den risikoen og de grepene vi kan ta i en reell situasjon. Så jeg mener vi har lært veldig mye under de aktivitetene vi har hatt de siste månedene og ukene.
– Har Forsvaret overvurdert egen evne til å håndtere dette selv?
– Det tror jeg faktisk er en vurdering vi skal avvente til evalueringen på dette. Med det regimet vi hadde med testing, karantene og isolasjon, så var det flere som var smittet enn det vi hadde grunn til å tro. Men om man ut fra det kan dra en konklusjon om at vi i utgangspunktet da belastet helsevesenet mer enn vi hadde planlagt, nei, det er jeg nok ikke villig til å svare ja på med en gang. Det vil jeg avvente til evalueringen.
Når evalueringen er klar, kan ikke ministeren svare på per nå.
