Israel hadde lest terror-planen

Israel kjente til Hamas’ planer om et terroristangrep mer enn et år før det utspilte seg – punkt for punkt slik planen la opp til – den 7. oktober. Men landets etterretning og militære ledelse vurderte at den var for komplisert til at islamistgruppa ville klare å gjennomføre den, .

Dokumentet skal over 40 detaljerte sider beskrive metoden Hamas brukte for å overvelde de israelske befestningene rundt det palestinske området – blant annet ved å skyte et stort antall raketter mens droner tok ut overvåkingskameraer, sette av automatiserte maskingevær langs grensen og invadere landsbyer, jordbrukskollektiv og militærbaser ved hjelp av motoriserte paraglidere, motorsykler og til fots. Planen inneholder så detaljerte beskrivelser av hvor Israel har plassert sine sikkerhetsstyrker og kommunikasjonsenheter at det gir grunn til å mistanke om lekkasjer fra det israelske sikkerhetsetablissementet, skriver avisa. 1200 israelere mistet livet i terroraksjonen.

I dag tidlig utløp den siste avtalen mellom Israel og Hamas om våpenhvile, slik at kamphandlingene ble gjenopptatt. Det israelske militæret hevder Hamas’ brudd på våpenhvilen er årsaken til at det ikke ble noen ny forlengelse. En talsmann sier ifølge  at minst 200 Hamas-mål er angrepet både nord og sør på Gaza-stripen i løpet av dagen.

Skårderud mister autorisasjonen

Finn Skårderud, Norges mest kjente psykiater, mister autorisasjonen som følge av granskningen av sju varslersaker det siste året (vedtaket kan bli omgjort av Statens helsepersonellnemnd).

«Helsetilsynet har etter en helhetsvurdering kommet til at psykiateren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig, på bakgrunn av vedvarende faglig svikt, manglende rolleforståelse og mangelfull journalføring (...) Vår vurdering er at psykiaterens yrkesutøvelse – over tid, fra de eldste sakene som går over 20 år tilbake i tid og frem til behandling som nylig er avsluttet – ikke har vært i samsvar med faglige retningslinjer, helsepersonelloven og annet relevant regelverk», skriver tilsynet .

Skårderuds advokat, Halvard Helle, kaller vedtaket «klart uriktig» og en «rettsskandale» og sier det vil bli påklaget. – Det samlede trykket fra klagerne, mediene og helsemyndighetene har vært ekstremt, og flodbølgen har medført at Helsetilsynet ikke har klart å skille de ulike saksforholdene fra hverandre og trådt feil på avgjørende punkter. Det foretas på sviktende grunnlag nærmest et karakterdrap på hans faglige ståsted og yrkesutøvelse, uttaler Helle. Utover tilsynssaken er psykiateren anmeldt til politiet av to av varslerne, men saken er ikke påtalemessig avgjort.

Avlyste palestinske demonstrasjoner

Etter Hamas-terroren har flere europeiske land avvist demonstrasjoner til støtte for palestinere, begrunnet med blant annet fare for vold, antisemittisme eller ordensforstyrrelser. Men både FN, menneskerettighetsorgansiasjoner og en gruppe på hundre tyske jøder har kritisert myndighetenes avlysninger og forbud av palestinske skjerf, flagg og symboler. Både fordi de har sett det som overdrevne sikkerhetsvurderinger, og fordi de mente myndighetene ikke klarte å skille mellom antisemitisme og legitim kritikk av den israelske stat.

I Frankrike forsøkte innenriksministeren å forby alle palestinske demonstrasjoner, før landets øverste forvaltningsdomstol avklarte at slike forbud må være en lokal vurdering knyttet til hver enkelt sak – ikke basert på innholdet i demonstrasjonen. Politiadvokat ved Oslo politidistrikt, Kai Spurkland, forteller til Filter Nyheter at selv om de europeiske landene er bundet av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), er ikke rettstilstanden lik i alle land. – Dermed kan man ha mye trangere rammer for ytringsfrihet enn i Norge, uten at det er i strid med EMK, forklarer han. 

Industri- og næringspartiets toppkandidat i Østfold melder seg ut av partiet. – Partiet er ikke til å kjenne igjen fra det partiet jeg meldte meg inn i tidligere i år. Det har blitt et parti med blåere holdninger enn det jeg føler meg hjemme i. Vi skulle i utgangspunktet være et sentrumsparti, , som fører til motsatt resultat av det et flertall av lokalpartiets tillitsvalgte skal ha ønsket: Ap-ordfører og rødgrønt styre av fylkeskommunen de neste fire årene.

INP vant nemlig et mandat og havnet på vippen i fylkesstyret etter at Moss kommune, på grunn av manglende INP-sedler i enkelte stemmelokaler, i november hadde æren av å arrangere Norges første omvalg på 40 år. Protestpartikometen forhandlet med både Ap og Høyre og var torsdag i ferd med å samle lokallaget for veivalget. Etter Koch-Engebretsens utmelding ble det møtet overflødig. Det hører med til historien at INP i Østfold, før de ombestemte seg i forbindelse med omvalget, hadde avtalt å støtte Ap. – Jeg tenker at vi inngikk en avtale med de rødgrønne etter valget i september. Etter at det var kjent, opplevde vi en stor framgang i omvalget i Moss, til tross for lavere frammøte. Da blir det feil for meg at vi ikke skal velge samme side som sist, særlig når avtalen er vesentlig forbedret, sier den nå uavhengige representanten.

Forsvarer sosialhjelpsatsene: «Står du i matkø fordi du må, eller fordi du kan?»

– STÅR DU I MATKØ FORDI DU MÅ? Eller står du der fordi du kan, spør arbeidsminister og Ap-nestleder Tonje Brenna i et  som ikke vil redusere inntrykket av at partiet er i ferd med å pivotere til høyre.

Det har som kjent vært en signifikant økning av antallet som mottar mathjelp fra frivillige i Norge etter at strøm, renter og andre priser har skutt i været de siste par åra, og det er ulike grunner til det, mener Brenna: – Noen tar imot mat for å bruke penger på andre ting, som er naturlig for folk å gjøre. Hvis alternativet er å gå sulten er det et større problem, utdyper hun.

Brennas budskap er at Fafo-forskning viser at sosialhjelpssatsene ikke nødvendigvis er for lave, men at enkelte grupper – som flyktninger fra Ukraina og Syria – i større grad må hjelpes ut i jobb. Blant annet skal undersøkelser vise at bare tre prosent av folk i matkøene har full jobb. Hele 79 prosent hadde ingen tilknytning til arbeidslivet.

Brenna avviser derfor forslag fra Rødts Mímir Kristjánsson om å bevilge nye krisepakker mot dyrtiden.