Nektet abort – nå stiller hun til valg

Den amerikanske kvinnen Allie Phillips ble i vår sammen med sju andre kvinner med på et søksmål mot  i Tennessee og to andre stater. Denne uka varslet hun at hun vil endre loven – og har derfor . 

I vinter var Phillips gravid med barn nummer to, da legene under  fant ut at fosteret hennes ikke var levedyktig. Datteren, som hun allerede hadde gitt navnet Miley Rose, hadde kun to av fire hjertekamre, en alvorlig hjernedefekt, samt komplikasjoner på nyrer og blære. Legene i Tennessee antydet at abort ville være den beste løsningen, da det kunne oppstå komplikasjoner både for henne selv og barnet ved å forsøke å fullføre graviditeten, men de kunne ikke gi henne mer informasjon av frykt for å bryte abortforbudet. Phillips reiste derfor til en abortklinikk i New York, der hun umiddelbart fikk en nød-abort fordi datterens hjerte hadde sluttet å slå – og hun nå selv risikerte blodpropp og blodforgiftning. Da Phillips åpnet opp om den traumatiske hendelsen i sosiale medier, fikk hun mye støtte, men også meldinger om at hun hadde . 

Ved  av sitt politiske kandidat tok Phillips også opp offentlig finansiering av skoler, at hun ønsker våpenfrie soner og styrkede LHBT-rettigheter.

Nok en Hydro-inhabilitet

 minner i dag om at Erna Solberg i valgkampen 2021 advarte mot den rødgrønne opposisjonens forslag om å øke regjeringens eierandel i Hydro, fordi det ville kunne skyve ut private aktører og redusere selskapets verdi på børsen. I dag vet vi at det også ville redusert hennes egen formue, siden ektemannen satt på Hydro-aksjer (mer spesifikt 6000 sådanne, til en verdi av 335 000 kroner, på dette tidspunktet). Det er bare den siste i en lang rekke ganger den daværende statsministeren har vært inhabil på grunn av Sindre Finnes’ Hydro-aksjer. Hun meldte seg aldri inhabil i Hydro-saker, på tross av at Statsministerens kontor allerede da hun tiltrådte i 2013 advarte mot at aksjene ville kunne føre til interessekonflikter.

Kongress-kaos kan gå ut over Ukraina-støtte

Joe Biden bekreftet overfor reportere i dag at han er  for at kaoset i Kongressen kan gå ut over støtten til Ukraina. Det er ventet at presidenten snart vil gi en tale for å argumentere for at Kyiv fortsatt må motta en uavbrutt pengestøtte fra den amerikanske statskassa. Uten å gå i detaljer nevnte Biden i dag at det kan finnes andre måter å sikre dette på, og betonet at en majoritet i både det republikanske og det demokratiske partiet som ønsker å bidra til å finansiere den ukrainske motstandskampen.

Ifølge  viser en ny meningsmåling imidlertid fallende støtte til saken i det amerikanske folk – blant begge partienes velgere. Bare 41 prosent av respondentene sa seg enige i at den amerikanske staten skal fortsette å levere våpen, mens 35 prosent er uenige og resten usikre.

Å redusere eller avvikle Ukraina-støtten er blant kampsakene til ytre høyre-gruppen i Det republikanske partiet som felte majoritetsleder Kevin McCarthy i Representantenes hus denne uka. Natt til onsdag ble mistilliten mot ham vedtatt, og kammeret står uten lederskap hvertfall fram til 11. oktober.

Ny global varmerekord med oppsiktsvekkende margin

«Det er vanskelig å finne ord som beskriver dette»,  klimaforsker Tore Furevik ved Nansen-senteret. «Absolutely gobsmockingly bananas» er ordene hans kollega  ved stiftelsen Berkeley Earth velger. Begge snakker om den globale snittemperaturen i september, som i likhet med både juli og august slår alle historiske varmerekorder, men med en mye større margin. 

Nok en brutal påminner om klimaendringene, altså – men også forsterket av en brå overgangen fra tre år med værfenomenet La Niña (som gir noe kaldere globalt vær på grunn av vind- og vannstrømmer i Stillehavet) til El Niño (som gir varmere vær), skriver . I likhet med forrige El Niño-periode 2014-16, ventes det nå flere temperaturrekorder framover.

FN sier den neste femårsperioden kan bli den , og trolig overstige det såkalte 1,5 gradersmålet.

Sør-Varanger har fortsatt russisk vennskapsavtale

– Vi kan ikke holde oss med å ha offisielle bånd til et land som har startet en krig. Det sier Høyres ordførerkandidat i Sør-Varanger kommune, Magnus Mæland. Sør-Varanger Høyre gikk seirende ut av lokalvalget i september. Blant valgkampsakene var at kommunen skulle si opp vennskapsavtalen med den russiske nabokommunen Petsjenga. For tiden er vennskapsavtalen lagt på is, etter at Høyres mange forsøk på å få den avsluttet har blitt stanset av kommunestyret med ordfører Lena Norum Bergeng (Ap) i spissen.

Ett og et halvt år etter fullskala-invasjonen i Ukraina krangler lokalpolitikerne fortsatt om hvilket forhold de skal ha til kommunen på den andre siden av grensen. Det til tross for at flere militære avdelinger med base i Petsjenga har deltatt i fullskala-invasjonen siden februar i fjor. Og til tross for at det er dokumentert at stridsvogner og soldater fra militærleirer i kommunen ble brukt i krigføringen i Donbas helt tilbake i 2014. – Her trenes man opp til å dra i krig – her fraktes kjøretøy, utstyr, og personell til Ukraina, påpeker Mæland. Les  om det vanskelige grenseforholdet i nord her.