Norske elever fikk kalasjnikov-kurs og marsjerte med russiske soldater

– De sprang etter oss med automatgevær! Det forteller Malin Bjørklund, en av elevene som var med på det grensesprengende prosjektet «Seiersmarsjen» i dag. Et halvt år etter Russlands Krym-annektering marsjerte norske og russiske skoleelever over vidda, i Den røde armés fotspor, for å markere at det var 70 år siden sovjetiske soldater frigjorde Øst-Finnmark fra tyskerne. Marsjen med norsk og russisk ungdom i grenselandet ble arrangert igjen så sent som i 2019.

Barentsprofessor Kari Aga Myklebost ved Universitetet i Tromsø stiller seg i dag kritisk til at Seiersmarsjen fant sted. Hun mener arrangementet er et av de tydeligste eksemplene på Russlands propagandistiske bruk av krigsminner i Norge. For elevene som var med på turen er det imidlertid helt andre hendelser som har festet seg i minnet. Filter Nyheter har dokumentert den begivenhetsrike historien om Seiersmarsjen – les .

Vindkraft-optimisme mangler knytning til konkrete prosjekter

Mye tyder på at det er like mye optimisme som realisme i Regjeringens kraftløft for Finnmark; en forutsetning for at gassanlegget på Melkøya skal over på strømdrift. Det er hvertfall ikke spesielt betryggende at NVE, som ifølge olje- og energiministeren skal ha samarbeidet med hans departement om planene for utbygging av 670 «realistiske» megawatt vindkraft, henviser spørsmål tilbake til OED. Og når avisa spør hvilke konkrete prosjekter i regionen som anses som realistiske, sier departementet at anslaget ikke er knyttet til konkrete prosjekter i det hele tatt. 

Det er flere grunner til at dine (sikkert høye) forventninger til kraftløftet i nord bør avstemmes mot fakta. Det kan du lese mer om i Filter KALDDUSJ, vår ukentlige nyhetsoppsummering og analyse av aktuelle saker om kraftkrise og strømproduksjon.

Strammer inn habilitetsregler

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) oppgir at han fortsatt har tillit til utenriksminister Anniken Huitfeldt, men varslet i går kveld at regjeringen strammer inn på regelverket rundt habilitet, skriver . De nye reglene går blant annet ut på at en statsråd har tydelig plikt til å skaffe seg en oversikt over hvilke aksjer ektefellen har. Statsråder får også tre valg knyttet til aksjer de allerede eier, når de tiltrer: 1) Selge aksjene, 2) fryse eierskapet, eller 3) få noen andre til å forvalte aksjene.

Stortingets kontrollkomite utvider sin etterforskning av tidligere inhabilitetssaker til også å gjelde Huitfeldt. Huitfeldt sa selv på gårsdagens Dagsnytt 18 at hun ikke har vurdert å trekke seg.

Forsker: Huitfeldt-ektemannens investeringer gir lite mening uten innsideinfo

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) innrømmet i går feil knyttet til habilitetsregler, da hennes ektemann Ola Flem har gjort under hennes tid som statsråd. Ifølge en oversikt laget av har Flem tjent 1,5 millioner kroner på børsen de siste seks årene.

BI-forsker Espen Henriksen mener det er aspekter ved disse aksjehandlene som potensielt er mer alvorlig som en potensiell innsidesak enn den som fikk tidligere statsråd Ola Borten Moe (Sp) til å gå av, og som nå etterforskes av Økokrim. 

Henriksen trekker fram at mens Borten Moe skal ha holdt seg til å kjøpe aksjer på lang sikt, kjøpte og solgte Huitfeldts ektemann norske aksjer ofte og i korte perioder. – Både finansiell og empirisk teori sier at en slik strategi gir svært lite økonomisk mening om man ikke har en informasjonsfordel, som innsideinformasjon, sier Henriksen til . Økokrim at de så langt ikke har funnet grunnlag for å vurdere spørsmål om mulig innsidehandel.

BI-professor Morten Kinander har uttalt til at selv om Huitfeldt bedyrer at hun ikke har gitt sensitiv informasjon til Flem, noe hun selv understreket på NRKs Politisk kvarter i dag morges at , så vil det være en fare for at «man uforvarende har brutt taushetsplikten». 

Huitfeldt framholder at hun ikke var klar over ektemannens aksjehandler og at hun uansett ikke ville ha gitt ham ulovlig innsideinformasjon. Hun avviser også at hun uforvarende eller uvitende kan ha gitt ektemannen informasjon. Ifølge Huitfeldt sørger hun for at hun ikke snakker om denne typen saker (som våpeneksport) på telefon, blant annet av hensyn til etterretning.

Spriker om tilregnelighet

De sakkyndige som har vurdert helsetilstanden til Pride-terroristen Zaniar Matapour har endt med konklusjoner som peker i forskjellige retninger når det gjelder hans strafferettslige tilregnelighet. Deres rapport er derfor delt i to, og det blir opp til domstolen å avgjøre hvilken sakkyndig som skal tillegges mest vekt – noe som kan bli avgjørende for om Matapor dømmes til tvungent psykisk helsevern eller straff.

«Det kan synes som om den judisielle observasjonen har vært vanskelig grunnet varierende grad av samarbeid fra Matapours side. Det er uklart hvor mye de tre sakkyndige har fått snakket med ham og hva den judisielle observasjonen har bestått av i praksis», kommenterer seniorforsker og psykiater Henning Værøy situasjonen overfor . Alle de sakkyndige er enige om at det er høy risiko for at Matapour begår vold, og at 44-åringen ikke var ruset under terrorangrepet i Rosenkrantz gate i juni i fjor.