Loading
Det viktigste i dag
Kjerkol-masteren
Sian
INP
Klimavitenskap
Siste nytt
Gaza-krigen
Kvinnen som eier bilen og satt i passasjersetet da SIAN-leder Lars Thorsen ble påkjørt på E6 ved Mortensrud i 2022, er i Oslo tingrett dømt til fengsel i ett år og sju måneder. Det melder . Kvinnen medvirket ikke fysisk til påkjørselen, som skjedde etter en demonstrativ Koran-brenning, førte til at Thorsens bil veltet og at han og fire andre Sian-aktivister ble lettere skadet. Videoopptak viser imidlertid at hun medvirket psykisk, mener tingretten. Kvinnen som satt bak rattet har fortsatt ikke fått fastsatt sin straff.
På ettermiddagen i går ble det klart at Owe Ingemann Waltherzøe trekker seg som leder av Industri- og næringspartiet (INP). Tidligere første nestleder, Joar Nesse, har trådt inn som fungerende leder. Ifølge sentrale personer i partiet som har snakket med, kom avgjørelsen brått på.
Den siste uka har det stormet rundt partiet, som har deltatt i NRKs Politisk kvarter tre ganger på grunn av internt trøbbel. Forrige uke vedtok elleve av INPs fylkesledere og nestledere kritikk av Waltherzøes lederstil, et vedtak som ble fattet etter at partilederen og flere av fylkeslederne hadde gått fra møtet i protest, ifølge . Men Waltherzøe hevdet at partiet ikke har noe formelt landsstyre ifølge deres egne partivedtekter (vedtektene er motstridende).
I der Waltherzøe varsler sin avgang som partileder, først ble publisert i en Facebook-gruppe for medlemmer, skriver han at beslutningen bunner i en pressemelding fra landsstyret 20. januar. Der uttrykker 19 regionale og sentrale tillitsvalgte mistillit mot lederen.
Tidligere denne uka skal det også ha kommet varsler til sentralstyret om Nesse som nestleder, knyttet til anklager at han ikke gjorde noe «mens konspirasjoner og bråkmakere fikk holde på», ifølge .
Dagens Næringsliv avslører at Erna Solbergs ektemann Sindre Finnes . Det til tross for at Finnes siden 90-tallet er omtalt som sådan, i alt fra leserinnlegg og portrettintervjuer til leksikonartikler og på Solbergs nettsider. Finnes, som aldri fullførte sin grad ved Handelshøgskolen, beklager det inntrufne.
Antallet tilfeller av tekstlikhet som er oppdaget i helseminister Ingvild Kjerkols masteroppgave er ifølge NRK oppe i «over 60» mens VG setter tallet til 72. Det dreier seg om setninger og avsnitt som er så og si identiske med tekster som tidligere er skrevet av andre, uten at opphavet er korrekt kreditert (eller kreditert i det hele tatt). Omfanget tyder på mangelfull forståelse hos studenten og «peker i retning av at oppgaven kan strykes», sier professor i helsevitenskap John-Arne Skolbekken ved NTNU til NRK. Han vil imidlertid ikke gå så langt som å kalle det som har skjedd for forskningsfusk uten å ha snakket med Kjerkol og masteropphavens medforfatter. – Jeg registrerer at Kjerkol har uttalt seg til media og sagt at hun ikke har hatt noen sånn intensjon. Det betyr at jeg er langt på vei er villig til å tenke at dette her ikke oppfyller alle kravene til at det skal være fusk, sier Skolbekken.
Etterhvert som klimaendringene spiller seg ut i stadig mer åpenbar grad, forsvinner skeptikernes argumentene som handler om at verden ikke blir varmere, eller at den blir varmere, men at menneskeheten ikke har noe med oppvarmingen å gjøre.
Klimaskeptikere har ifølge professor i klimavitenskap ved Texas A&M University, Andrew Dessler, beveget seg vekk fra vitenskapen og over på økonomi og energi. De nye argumentene handler om at den globale oppvarmingen slett ikke er negativ, men derimot positiv eller i det minste harmløs, og at klimapolitikk er fåfengt.
Særlig trekker Dessler fram påstanden om at noen få graders oppvarming vil ha minimal innvirkning på verdensøkonomien, og at klimaendringer dermed ikke er noe særlig å bekymre seg over.
Det er likevel et åpenbart problem med å omtale det første argumentet – at noen graders oppvarming vil ha minimal innvirkning på verdensøkonomien – som klimaskepsis. Nemlig at det er omtrent det klimavitenskapen sier. Les mer om det i ukas utgave av ELENDIG FREDAG, vår ukesfaste oppdatering om klimaforskning og politikk.
Den internasjonale FN-domstolen i Haag har avgjort at folkemordsaken mot Israel skal tas opp til behandling. Det er en prosess som kan ta flere år. I mellomtiden pålegger domstolen Israel å ta umiddelbart gjøre alt som står i dets makt for å forhindre at landets militære styrker begår handlinger som faller inn under FNs folkemordkonvensjon, straffeforfølge oppfordringer til slike handlinger, samt forbedre den humanitære situasjonen i Gaza.
Dommerne i Haag – ledet av amerikanske Joan Donoghue – refererte til de «massive sivile tapene» på det palestinske territoriet i sin argumentasjon for pålegget. Donoghue viste også til betente uttalelser fra israelske ledere, som da forsvarsminister Yoav Gallant ved krigens start sa «vi skal eliminere alt» og at motstanderne er «menneskelige dyr». Dommerne sier likevel ikke eksplisitt at kampene skal stanses eller at det skal innføres våpenhvile. Samtidig pålegger de Hamas å løslate alle israelske gisler.
Avgjørelsen i Haag er juridisk bindende og kan ikke ankes, men FN har ingen mulighet for å sanksjonere land som ikke føyer seg etter avgjørelsene. Den israelske sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvirs tweet umiddelbart etter at avgjørelsen var kjent («Hague Schmague») tyder kanskje ikke på at den får store konsekvenser for sivilbefolkningen i Gaza med det første. Overfor domstolen, som startet høringer i saken for to uker siden etter at den ble fremmet av Sør-Afrika, har Israel stilt seg helt avvisende til at det foregår et folkemord på palestinerne og argumentert for at angrepene i Gaza er lovlig selvforsvar. Men dagens uttalelse legger ifølge eksperter et nytt nivå av press på statsminister Benjamin Netanyahu og kan få konsekvenser for hvordan Israels støttespillere i Vesten – som ikke nødvendigvis har den samme «Hague Schmague»-holdningen – forholder seg til landets krigføring i Gaza.
Ifølge de Hamas-styrte helsemyndighetene i Gaza er over 25 000 mennesker drept i krigen. Den startet etter at Hamas’ militære ving og annen milits brøt gjennom sikkerhets-sperringene rundt Gaza den 7. oktober i fjor, drepte 1139 mennesker og tok 247 gisler i en massiv terroraksjon.
