Loading
Foreningen Aksjon for borgerlig valgseier gir ytterligere fem millioner kroner til Frp, melder den i dag. Også 10. juli fikk partiet fem millioner i bidrag fra foreningen, som i strid med hovedregelen i partiloven holder det hemmelig hvor pengene kommer fra.
I forkant av valgkampen i 2021 takket Venstre, Høyre og Krf nei til bidrag fra foreningen på grunn av anonymiteten. Frp vurderte det annerledes. – Alle de andre høyrepartiene ser ut til å ha forstått det dypt problematiske ved å ta imot penger der giverne er hemmelige. At Fremskrittspartiet ikke forstår det, er svært uheldig, sa daværende Ap-nestleder Hadia Tajik den gang til Filter Nyheter. Også partilovnemndas leder Eivind Smith var kritisk: – Rapporter fra partier som mottar bidrag fra organisasjonen Aksjon for borgerlig valgseier gir ikke beskjed om hvem som egentlig ga pengene. Dette fremstår som en mangel i det systemet som skal bidra til åpenhet om hvordan partiene er finansiert. Resultatet blir at offentligheten ikke får vite hvem som ga store beløp i indirekte partistøtte, sa han.
Filter Nyheter avslørte samme år at Frp-profil Carl I. Hagen fikk pengegaver fra anonyme personer via et smutthull i reglene. Da var det komiteen «Carl I. Hagen på Tinget», ledet av en venn av kandidaten, som brukte 250 000 kroner til hans valgkamp om en stortingsplass for Oppland Frp.
VIL IKKE DRIVE VALGKAMP MED «STEIGAN-TENDENSER»: Rød Ungdom i Nordland boikotter årets valgkamp i Nordland i protest mot at Per Gunnar Skotåm står på fylkestingslista til moderpartiet Rødt. Det melder i dag. Skotåm er styreleder, aksjonær og en sentral bakmann i oppbyggingen av Steigan.no, kanskje landets fremste konspi-nettsted og en velvillig forsterker av propagandastøy fra Moskva og St. Petersburg. – Det handler om at vi mener at det er på vår plass å ta et oppgjør med Steigan-tendensene i partiet, sier Rød Ungdom-leder, Liv Müller Smith-Sivertsen, til NRK. Skotåm selv har ikke besvart Klassekampens henvendelser om kritikken, men sa til avisa i fjor at han ikke vurderte sine verv i partiet som følge av kritikken av nettstedet.
EIDE LAKSE-AKSJER SOM STATSRÅD: Da Bjørn Arild Gram (Sp) ble kommunal- og distriktsminister høsten 2021 beholdt han aksjer i lakseselskapet NTS i fire måneder. Gram kjøpte aksjene for den han anslår var 5000 kroner i 2005, og fikk 85 000 for dem når han solgte. På det tidspunktet var NTS kjøpt opp av konkurrenten Salmar. «Salget skjedde i forbindelse med at store aktører kjøpte seg opp i selskapet», . Forsvarsdepartementet, der Gram i dag er statsråd, sier til kanalen at statsråden ikke satt på innsideinformasjon på salgstidspunktet.
Gram eide også Telenor-aksjer da han ble statsråd, men solgte disse da han tiltrådte fordi departementet har ansvar for saker om elektronisk kommunikasjon og digitalisering.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er i gang med en gjennomgang av regelverket rundt aksjehandel for medlemmer av regjeringen i kjølvannet av Borten Moe-saken i sommer. Støre sier til TV 2 at han legger til grunn at alle regjeringens medlemmer følger retningslinjene og viser stor aktsomhet når det gjelder aksjeeierskap og habilitet.
MER STRØM-BRÅK: Juli måned ga inntrykk at vi er godt ute av strømkrisa. Månedsprisen i alle de fem norske prisområdene endte på under 70 øre/KWh, og for første gang siden strømstøtteordningen ble innført i 2021, vil ingen nordmenn få utbetalt strømstøtte. Nå varsler også analytikere at de ikke venter noen reprise av 2022 til høsten. I store deler av landet spår de priser på rundt 1 krone/KWh. I Europa skjer det imidlertid ting som viser at krisen er langt fra over. .
VENTER IKKE BRÅK: I kveld (norsk tid) forlater Donald Trump sin golfklubb-residens i New Jersey og flyr til Washington DC for å møte i samme domstolshus, ti minutter fra Det hvite hus, der mange av Kongress-stormerne fra 6. januar har blitt dømt. Sikkerhetsoppbudet skal være stort ved E. Barrett Prettyman-bygningen på Constitution Avenue, og det er ventet et visst oppmøte av Trump-fans, før ekspresidenten formelt skal forkynnes den desidert mest alvorlige strafferettslige tiltalen mot ham – for forsøk på å omstøte valgnederlaget i 2020. skriver imidlertid at det per i går kveld ikke forelå kredible trusler eller var ventet organiserte forsøk på å skape trøbbel for prosessen.
Selve høringen blir en enkel affære: Trump ventes å erklære seg ikke skyldig, får betingelsene for å bli løslatt og reiser så hjem. Det blir heller ikke denne gangen bli tatt noe klassisk «mug shot» av ekspresidenten.
