Loading
Facebook har gjentatte ganger de siste årene blitt sterkt kritisert for å ta altfor lett på ansvaret det innebærer å drifte verdens største sosiale medium, der to milliarder brukere har opprettet konto.
Etter terroraksjonen i Christchurch på New Zealand, der massedrapsmannen strømmet skytingen direkte på Facebook, ble selskapet nok en gang satt under press for å skjerpe kampen mot «organisert hat» på plattformen.
Det tok ikke lang tid før Facebook responderte: I slutten av mars ble det kjent at selskapet i fremtiden vil slå ned på ros, støtte eller representasjon av ideologiske konsepter som «hvit nasjonalisme» og «hvit separatisme», med den begrunnelse at disse er «dypt forbundet med organiserte hatgrupper» (og ikke nødvendigvis kan skilles fra idéer om «hvit overlegenhet» eller annet rasistisk tankestoff som allerede er bannlyst).
Tilhengere av «hvit nasjonalisme» bygger sin forståelse av virkeligheten på at hvite mennesker utgjør en egen rase og kultur som står i fare for å bli «erstattet» av ikke-hvite innvandrere i vestlige nasjonalstater. Terroristen på New Zealand var en uttalt tilhenger av denne ideologien, som også har funnet gjenklang blant høyreradikale som ikke er uttalt voldsfremmende.
Og der de mest ekstremistiske ytre høyre-miljøene for lengst har tatt i bruk andre sosiale medier, som russiske VKontakte, ser de nye Facebook-reglene ut til å ramme flere aktører som opererer i det ideologiske omlandet.
I begynnelsen av april fikk en rekke ytre høyre-profiler og organisasjoner i Canada, deriblant den politiske aktivisten Faith Goldy, nynazistene i Aryan Strikeforce og den kanadiske avleggeren av den islamfiendtlige borgervernsgruppa Soldiers of Odin, sidene sine fjernet fra nettsamfunnet.
Utestengelsene var et ledd i sanksjoneringen av «hvit nasjonalisme», men Facebooks begrunnelse var også bredere: Aktørene ble definert som «farlige individer og organisasjoner», som også utenfor nettet jobber for eller støtter «terroristaktivitet, organisert hat, masse- og seriemord, menneskehandel, organisert vold og kriminell aktivitet» - eller bare én av delene.
Teknologiselskapet har konsekvent insistert på at avgjørelsen om å kaste ut de omtalte aktørene, også fra Facebook-eide Instagram, ikke må tolkes politisk, men heller som del av den generelle kampen mot netthatet:
Som for å understreke poenget, fjernet de i mai lederen for den amerikanske bevegelsen Nation of Islam, Louis Farrakhan, som flere ganger har kommet med antisemittiske uttalelser i offentligheten.
Ytre høyre-aktører har imidlertid ment at dette er et spill for galleriet, all den tid Farrakhan ikke var den eneste som ble utestengt i mai: Også den ytterliggående nettprovokatøren Paul Joseph Watson, konspirasjonsteoretikeren Alex Jones, alt-right-profilen Milo Yiannopoulos og den anti-islamske aktivisten Laura Loomer fikk sine kontoer stengt.
Alle er kjent for å bruke falske nyheter eller personsjikane som virkemidler i sosiale medier.
Britiske Watson, som slo seg opp ved å jobbe for Alex Jones' Infowars-nettsted (som nå har fått sine kontorer stengt hos både Facebook, Twitter, Youtube og Apple), tok etter utestengelsen til Twitter for å oppfordre andre «konservative» og USAs president Donald Trump til å ta affære mot Facebook.
Da han etterpå publiserte en video hvor han beskylder Facebook for å drive politisk sensur, ble han re-tvitret av nettopp Trump, som også med kritikk mot sosiale media-giganten fra andre høyreradikale profiler i løpet av helga.
Presidenten skrev i tillegg at han ville «sensuren av AMERIKANSKE BORGERE på sosiale media-plattformer»:
Facebook er også blitt møtt med kritikk fra mer moderat hold, for eksempel den ideelle organisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU), som på et prinsipielt grunnlag har advart mot at én mektig og privat aktør kan regulere ytringsfriheten på en plattform som for milliarder av brukere er blitt et essensielt sted å ytre seg på:
«Når frie ytringer, basert på hva som blir sagt, blir sensurert av private aktører, er det ingenting som kan stoppe Facebook - eller Youtube eller Twitter - fra å bruke den samme makten til å sensurere individer eller organisasjoner som for eksempel støtter retten til fri abort eller kjemper mot klimaendringer», har ACLU-advokaten Vera Eidelman .
Filter Nyheter har spurt Facebooks norske PR-byrå Släger om de nye Facebook-reglene har fått utslag her hjemme, samt om det er noen spesielle aktører selskapet nå gjør vurderinger rundt. «Vi har ikke denne informasjonen», svarer juniorrådgiver Bjørnar Sjøvik på e-post.
Et søk på den norske utgaven av Soldiers of Odin viser at samtlige av gruppas sider ikke lenger er tilgjengelige, men det er ikke på det rene hva dette skyldes.
I Norge har høyreradikale eller islamfiendtlige nettsteder og organisasjoner som Resett, Document og Human Rights Service (HRS) alle engasjert seg i sterkt kampen mot Facebooks nye politikk (HRS-leder Rita Karlsen skrev for kort tid siden et innlegg med ingressen «Er du hvit og glad i landet ditt? Hold så kjeft om det på Facebook og Instagram»), men er etter det Filter Nyheter kan se ikke rammet av de nye reglene.
Selv om det nye regelverket mot «hvit nasjonalisme» ble innført kort tid etter terroraksjonen i Christchurch, hadde det interne arbeidet pågått i flere måneder, skrev Facebook i en nyhetsoppdatering i mars:
«I løpet av de siste tre månedene har våre samtaler med medlemmer av sivilsamfunnet og akademikere fra hele verden bekreftet at «hvit nasjonalisme» og «hvit separatisme» ikke kan skilles fra «hvit overlegenhet» og organiserte hatgrupper. Vår egen evaluering av hat-aktører og -organisasjoner - slik de er definert av våre regler om «farlige individer og organisasjoner» - avslørte også en overlapping mellom hvit nasjonalisme, hvit separatisme og hvit overlegenhet».
I en fersk omdømmemåling fra Apeland og Reputation Institute faller Facebook betraktelig fra tidligere undersøkelser, skrev onsdag. Selskapet har bare McDonald's og Ryanair under seg på lista.
Fallet forklares med , der Facebook var involvert i flere personvernskandaler og fikk kritikk fra svært mange hold, blant annet for å selge privat informasjon og fungere som plattform for spredning av hat og oppfordringer til vold.
