Loading
Husker du Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansens personlige «Dear Mark»-brev til Facebook-gründer Mark Zuckerberg for to år siden?
Knapt vi heller, men brevet var en anmodning til Zuckerberg om ikke å sensurere et historisk bilde av ofre for USAs krigføring i Vietnam (ja, jenta som rømmer fra napalm-regnet er naken). Da Aftenposten-redaktøren publiserte brevet i september 2016, hadde et lite knippe norske kultur- og medieaktører fått det fjernet fra sine private Facebook-profiler.
Det som kunne ligne en ørliten storm mot hvordan Zuckerberg forvaltet sin enorme sosiale media-plattform her hjemme, var imidlertid som en frisk bris å regne mot hva som ventet ham i 2018.
I året som gikk handlet nemlig Facebook-skandalene om gigantiske sikkerhetsbrister, kynisk salg av persondata, anklager om tilrettelegging for drap og folkemord, en tsunami av falske nyheter brukt i anti-demokratisk manipulasjon og tiltakende forretnings-problemer.
For å sitere Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen: «Listen, Mark, this is serious»:
Du har sikkert hørt om noen av de massive sikkerhetsbristene eller Facebooks kyniske deling av private data med andre kommersielle selskaper (vi går igjennom flere av disse del-skandalene nedenfor), men visste du at sosiale media-giganten også har fått indirekte skyld for vold, forfølgelse av minoriteter og folkemord?
I fjor konkluderte nemlig FN-granskere med at Facebook hadde hatt en indirekte, men sentral rolle i den voldelige forfølgelsen av rohingya-minoriteten i Myanmar. Verdenssamfunnet var vitne til etnisk rensning, ifølge Amnesty International. Men også hvordan et sosialt medium var med på å muliggjøre overgrepene, slo FN fast i mars.
Facebook fungerte nemlig som en effektiv plattform for spredning av hat, ondsinnede rykter og oppfordringer til vold i regionen, noe som blant annet skjedde gjennom koordinerte kjedebrev på chat-tjenesten Messenger. Da dette ble påpekt, var Zuckerberg raskt ute med å forsikre om at han tok moderering på ramme alvor.
Spill for galleriet, mente flere sivile organisasjoner, til Zuckerberg (ja, det er visst slik man kommuniserer med «kjære Mark») hevdet at Facebook i realiteten bedrev det stikk motsatte av effektiv moderering, blant annet ved å sette ut jobben til tredjeparter, og i det hele tatt (i desember ble det for øvrig kjent at Facebook oppdaget og fjernet hundrevis av falske kontoer i Myanmar).
Dette var imidlertid ikke den eneste gangen at Facebook fikk skylda for å muliggjøre drap og vold i 2018: Indiske myndigheter konkluderte i juli med at drapene på minst 30 personer og lynsjingen av omreisende nomader hadde bakgrunn i virale rykter på den Facebook-eide chat-tjenesten WhatsApp, der folk ble beskyldt for å bortføre barn. Og i Sri Lanka ble Facebook og lignende tjenester da voldelige protester mot muslimer endte med at tre døde.
2018 ble også året da offentlighetens søkelys ble rettet mot Facebooks arbeid med sikkerhet, eller mer nøyaktig: Selskapets store problemer med sikkerhet og den lemfeldige - i blant regelrett kyniske - håndteringen av brukernes personlige opplysninger.
Først sprakk Cambridge Analytica-skandalen. Det britiske konsulentselskapet (som nå har skiftet navn for lenge siden) hadde nemlig fått tilgang til opplysninger fra utvikleren av en Facebook-app som ikke bare hentet og registrerte brukernes personlige data, men også informasjon om brukernes venner.
Informasjonen ble brukt til å utforme målrettede politiske kampanjer. Det er på det rene at Cambridge Analytica jobbet for Donald Trump i 2016, men selv om vi vet at Trump vant, er det fortsatt usikkert hvordan han faktisk benyttet seg av de ulovlige innhentede datene fra rundt 50 millioner brukere, kanskje flere.
Sikkert er det imidlertid at Facebook visste om denne datalekkasjen allerede i 2015, men at kalenderen måtte vise mars 2018 før den tidligere Cambridge Analytica-medarbeideren Christopher Wylie varslet og prydet forsiden på The Observer:
Cambridge Analytica-avsløringen var også grunnen til at Zuckerberg måtte stå skolerett for amerikanske politikere i Kongressen, der han lot seg grille i fem timer. Både datasikkerhet, håndtering av brukernes personlige opplysninger og andre staters innblanding i det amerikanske valget var tema.
Du husker kanskje Facebook-toppens svar på om han var komfortabel med å fortelle hvilket hotell han bodde på? «Umm... Hehehe. Err... No!», stotret Zuckerberg - hele passasjen finner du fra cirka 1:23 i denne videoen:
Spol fram til september - og Facebook måtte advare ytterligere 50 millioner brukere om at kontoene deres kanskje/kanskje ikke hadde blitt hacket gjennom funksjonen som tillater at man forblir innlogget selv om nettleseren lukkes.
Zuckerberg var glad for at Facebook selv hadde funnet «svakheten», som han kalte den, men innrømmet samtidig at «det definitivt er et problem at dette kunne skje til å begynne med» - samtidig som hackingen raskt ble regnet som selskapets største sikkerhetsskandale noensinne.
Bare noen måneder senere - i desember - avslørte hvordan Facebook hadde inngått avtaler om deling av brukernes private data med andre kommersielle selskaper, for eksempel Netflix, Amazon og Spotify, som til og med hadde fått tilgang til private chat-meldinger.
Avtalen var ment å komme alle til gode, het det i avsløringen: «Men Facebook fikk også ekstraordinær makt over den personlige informasjonen fra sine 2,2 milliarder brukere - en kontroll de har utøvet med liten gjennomsiktighet eller innsyn fra andre», bemerket journalistene.
Alt dette skjedde etter at det britiske parlamentet tidligere samme måned hadde offentliggjort dokumenter, deriblant interne eposter, som viste hvordan Facebook og Zuckerberg selv hadde forsøkt å selge (kombinert med nye opplysninger om en rekke oppsiktsvekkende Facebook-praksiser, som for eksempel kontinuerlig innhenting av telefon- og sms-logger fra Android-telefoner) til kunder.
Men vent, det er ikke over ennå. Det elendige Facebook-året 2018 kom også med...
Det hele ble toppet av det som kanskje smerter Facebook og Zuckerberg aller mest: Sviktende inntjening og aksjekurs på avveie.
I kjølvannet av Cambridge Analytica-skandalen begynte nemlig Facebook-aksjen å falle. Kursen etter at Zuckerberg sto skolerett for amerikanske politikere i Kongressen, men i slutten av juli - etter at selskapet presenterte svake kvartalsresultater som viste at veksten hadde avtatt (noe som ble forklart med et fornyet fokus på brukernes sikkerhet) - pekte pilene plutselig markant nedover igjen. Og fallet bare fortsatte: Mot slutten av november i fjor var Facebook-aksjen ned med rundt 40 prosent .
Dette betyr ikke nødvendigvis slutten på Zuckerbergs eventyr, men Facebook synes ikke lenger å vokse inn i himmelen. En relativt sentral utfordring er for eksempel at sosiale medie-bruken i vestlige land (selv om den fortsatt vokser andre steder i verden). Et annet problem er at brukerne ikke lenger engasjerer seg like mye i Facebooks nyhetsstrøm, noe som gjør annonsesalg mindre innbringende enn før.
Alt henger sammen med alt: Investorene vil gjerne se at pengene renner inn, samtidig som inntjeningen ikke kan øke før brukerne benytter Facebook og tilhørende tjenester enda mer. Tjenestene må selvsagt utvikles og forbedres (kanskje var det en god start at konspirasjonsteoretikeren Alex Jones ble ), men brukerne må også ha tiltro til at selskapet ikke utnytter privat informasjon på en kjip måte.
For de sitter faktisk på en god del privat informasjon:
«I think you are abusing your power, and I find it hard to believe that you have thought it through thoroughly», skrev Aftenposten-redaktør Espen Egil Hansen til Mark Zuckerberg i 2016. Sikkert er det i hvert fall at Zuckerberg har mye å tenke på i året som kommer.
