Legger ned våpnene

Armenske separatiststyrker i Nagorno-Karabakh har i dag lagt ned våpnene og , som skal være fremforhandlet med Aserbajdsjan av de russiske fredsbevarende styrkene i regionen. Det skjer 24 timer etter at aserbjdsjanske styrker i går gikk til bredt militært angrep. Separatist-styrkene skal ha akseptert å bli oppløst, og i morgen skal det starte samtaler om framtida for området, som i hovedsak er befolket av etniske armenere som ønsker selvstendighet, selv om det formelt er en del av Aserbajdsjan. «Dette betyr ikke at den langvarige konflikten er over, men forhåpentligvis de aktive væpnende kampene», sier førsteamanuensis Helge Blakkisrud ved UiO til 

Norge: Ikke gode nok på kutt til å få tale på klimatoppmøte

Norge og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) får ikke taletid under FNs toppmøte for klima under FNs høynivåuke i New York. Generalsekretær António Guterres har stilt tydelige krav om at det kun er landene med troverdige planer for å kutte utslipp, som får taletid på det såkalte Climate Ambition Summit. I utvelgelsen av land ble det lagt vekt på at talerne må ha tilstrekkelig funderte planer for en energiomstilling fra fossile til fornybare energikilder, oppdaterte mål for å få ned utslippene til «netto null», oppdaterte klimaplaner for perioden før 2030 og planer for å framskynde globalt klimasamarbeid.

Norge står nå sammen med land som USA, Kina og De forente arabiske emirater blant dem som ikke får ordet på toppmøtet. Kun , blant annet Danmark, Canada, Pakistan, Sør-Afrika og Tuvalu. I tillegg får sju selskaper og institusjoner komme til, deriblant .

Venstres Ola Elvestuen mener det  at Norge ikke får komme til på møtet i New York og at dette vil bidra til å svekke Norges posisjon i det internasjonale klimasamarbeidet. Frode Pleym, leder av Greenpeace Norge, kaller beslutningen «superpinlig» for Norges del. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), som nå befinner seg i New York sammen med Støre, avviser overfor  at dette er et nederlag for Norge. Tidligere denne uka sa Eide at han «absolutt» mener .

Hull i tidslinjen

I går, kl. 19.30, la Høyre fram den sagnomsuste TIDSLINJEN, som – ifølge nestleder  – skulle vise at Høyre og Erna Solberg hadde «gitt riktig informasjon» og at Solberg ikke ble kjent med «hele listen» med Sindre Finnes’ aksjehandler før onsdagen etter valget. Allerede 1. september – ti dager før valget – publiserte imidlertid Finansavisen en liste som viste at Finnes hadde handlet aksjer 22 ganger bare i løpet av de siste fire månedene av Solbergs statsministerperiode. Det var disse kortsiktige askjehandlene E24 brakte opp på nytt da de kontaktet Solberg onsdag 6. september. Men i Høyres framstilling er det først denne onsdagen Solberg blir kjent med de 22 kortsiktige handlene – fem dager etter at de ble en nyhetssak. Først fredagen etter dette igjen ba Solberg Finnes om å lage en fullstendig oversikt.

Til Filter Nyheter skriver Høyres pressesjef Cato Husabø Fossen at Høyre ikke ble kontaktet av Finansavisen før nyhetssaken ble publisert 1. september og at «da Erna oppdaget saken noen dager etter at den ble publisert, oppfattet hun ikke at den inneholdt informasjon som endret bildet av at hun hadde hatt tilstrekkelig informasjon om Sindre Finnes’ aksjehandler til å kunne vurdere egen habilitet som statsminister». Les alt om hullet i Høyres tidslinje i .

Finnes ble «lurt trill rundt» av bedrager med ryggsekken full av dollar

Sindre Finnes innrømmet i en  i går kveld at han hadde vært utsatt for et investeringsbedrageri i 2004–2005, da han ble «lurt trill rundt» til å investere 116 000 kroner i et selskap som etter sigende holdt til i Barcelona og som senere flyttet til Sveits. Dagens Næringsliv  at sjefen for selskapet som Finnes investerte i, Erwin Thomas Speckert, tilbake i 2012 ble tatt med en ryggsekk full av sedler, tilsvarende 1,3 millioner kanadiske dollar. I 2014 ble selskapet hans, Everest Asset Management, fratatt lisenser og stengt ned av myndighetene i Sveits og i 2015 ble Speckert selv dømt til tre års fengsel for hvitvasking.

Finnes skriver i pressemeldingen at han i årene som gikk fra han gjorde investeringen i 2004 ble «holdt varm, og ble forespeilet at disse pengene vokste», men at han fra 2020 anså beløpet som fullstendig tapt. Han opplyser at investeringen fram til da ble innrapportert til skattemyndighetene på ligningen hvert år, og at tapet ikke ble ført som fradrag i ligningen. «Først og fremst utrolig kjedelig og flaut», skriver Finnes, som ikke har politianmeldt bedrageriet.