Loading
Aller først: Det såkalte iskant-forliket er antakelig ingen seier for både oljebransjen og sårbare havområder, selv om Høyres forhandlingsleder Stefan Heggelund har insistert på det motsatte.
Iskanten er ikke en gang en faktisk kant av is i Barentshavet, men et naturfenomen som dyr og organismer er svært avhengig av. Det er også en tenkt grense for olje- og gassutvinning – som altså skal defineres av stortingsflertallet heller enn eksperter på natur og miljø.
Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet er blitt enige med regjeringen om hvor iskanten skal gå. Energi- og miljøkomitéen avgir sin innstilling torsdag.
Dette er det vi vet så langt – inkludert det vi lurer på:
«Grensen for iskanten skal settes til 15 prosent», melder Norsk telegrambyrå. Hva betyr det?
At den nordlige grensa for petroleumsvirksomhet i Barentshavet settes til der det i snitt er is 15 prosent av dagene i april.
Hvem setter grensa? Regjeringen med støtte fra stortingsflertallet, ikke fagfolkene. Greit, vi er ikke et teknokrati. Men flertallet av ekspertene i Faglig forum – deriblant representanter for Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet – mener noe helt annet enn politikerne.
Nemlig at iskanten bør trekkes enda lenger sørover – til dit det bare er 0,5 prosent sjanse for is.
Så skal det altså ikke være petroleumsvirksomhet nord for iskant-grensa. Vil det ikke skje noe der i det hele tatt?
Jo, Fremskrittspartiet mener de har innkassert en seier og hevder at forliket mellom partiene åpner for leting etter olje og gass i disse områdene.
Arbeiderpartiet og Venstre har brukt andre begreper, blant annet «ressurskartlegging». Det innebærer for eksempel seismikk og kartlegging av havbunnen, men ikke oljeboring.
Venstre mener forliket er fordi iskantgrensa nå blir trukket litt lenger sør enn tidligere.
I realiteten er grensa nesten akkurat der politikerne streket den opp forrige gang: Polene smelter, det blir mindre is og sonen med is 15 prosent av dagene i april, flytter seg fysisk sett nordover.
Samtidig insisterer Frp på at olje- og gassnæringens interesser er ivaretatt – og at forliket åpner for å flytte grensa for oljevirksomhet lenger nordover allerede i 2024.
Klimaet forandrer seg. Det kan bli mindre is i Barentshavet. Da vil også grensa på 15 prosent isfrekvens i realiteten flytte seg enda lenger nordover.
Nå har stortingsflertallet bestemt at datagrunnlaget for hvor mye is det er i området, skal oppdateres om fire år. Fremskrittspartiet mener at dette «gir et bedre grunnlag for å flytte grensa nordover allerede fra 2024».
Man kan altså beholde tallet på 15 prosent – og likevel flytte linja fysisk nordover. Eller beholde den fysiske grensa, og hevde at man har lyttet til fagfolk.
Venstre har uttalt : Nemlig at forliket «sikrer stabilitet for framtida og unngår at definisjonen av iskanten blir flyttet nordover ved neste valg».
«Russerfella» er et tabloid begrep som beskriver olje- og gassfelt som ligger nord for den definerte iskantgrensa, men på hver side av den norsk-russiske grensa til havs.
Hva skal vi foreta oss dersom russerne begynner å utvinne petroleum herfra? Fremskrittspartiet sier de har fått gjennomslag for at Norge kan gjøre det samme.
Arbeiderpartiet at russerne vil begynne utvinning av disse olje- og gassressursene. Men hva om det skjer?
– Vi sier ikke at vi ikke kan utvinne ressurser fra disse feltene, men gir ikke et forhåndstilsagn om det, uttalte Espen Barth Eide mandag.
Det kommer ikke som noen overraskelse at miljøorganisasjonene er svært skeptiske til hele forliket:
– Dette er en oljesvart dag for naturen og norsk havforvaltning. Her har vi et bredt stortingsforlik som går imot oppdatert miljøkunnskap og ikke sikrer at vi tar vare på sårbar og verdifull natur, uttalte generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond mandag.
– Stortingsflertallet har gått inn for en hjemmelaget definisjon av iskantsonen, som ikke stemmer overens med hvor den sårbare naturen faktisk er. Det er utrolig skuffende, sa leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
«En real drittpakke til dagens ungdom», .
