Faremo avhørt av FBI i omfattende korrupsjonssak

Tidligere Arbeiderparti-politiker og justisminister Grete Faremo er blitt avhørt av FBI i forbindelse med at hennes nærmeste medarbeider i hennes tid som toppsjef i FN-byrået UNOPS er siktet i en omfattende korrupsjonssak. Det melder . Faremos tidligere nestleder i FN, ukrainske Vitaly Vanshelboim, ble i mars varetektsfengslet i Spania etter å ha blitt internasjonalt ettersøkt og etterforsket i USA for bestikkelser, svindel og hvitvasking. Til DN uttaler Faremo at hennes samtale med FBI i høst var frivillig og at hun ikke har «kunnskap om saken utover det du og jeg kan lese i media».

Faremo måtte trekke seg fra toppjobben i FN etter at i 2022 avslørte at UNOPS hadde delt ut høyrisiko lån til prosjekter drevet av én og samme forretningsmann, britiske David Kendrick, og der FN mente at 630 millioner kroner kunne være tapt i mislighold. Blant prosjektene som fikk lån var utbyggingen av over én million rimelige boliger i utviklingsland, men der ingen hus noen gang ble bygget. Vanshelboim skal ha mottatt 35 millioner kroner av Kendrick i de aktuelle årene. Også den norske kaffearvingen Berent Friele, som var involvert i Kendricks byggeprosjekter, er avhørt av FBI i forbindelse med den pågående etterforskningen – ifølge hans advokat Tormod Tingstad i Elden advokatfirma – med status som vitne og fornærmet, melder DN.

FIKK DU MED DEG? Filter Nyheter avslørte i mai 2022 at Norges tidligere FN-ambassadør, Morten Wetland, . I over seks år fløy Wetland jevnlig til New York på business class med overnattinger på femstjerners hotell og med honorarer som langt skal ha overgått FNs ordinære timesatser, som Faremos personlige konsulent. Les alt om det .

Kina og USA enige om 90 dagers pause i handelskrig

Beijing og Washington, D.C. er enige om å redusere sine gjensidige tollsatser med 115 prosentpoeng i et opphold i handelskrigen mellom de to stormaktene på 90 dager. Det skriver . Avtalen er kommet i stand etter at landenes handelsdelegasjoner møttes for samtaler i Genève i Sveits, lørdag.

Ifølge Trumps finansminister Scott Bessent utviste begge sider «stor respekt» for hverandre under forhandlingene og applauderte at Kina «for første gang forsto omfanget av hva som foregår i USA», med referanse til landets opioidkrise som delvis har vært Trumps begrunnelse for innføringen av tollsatsene. En talsperson for de kinesiske myndighetene uttalte at de håper USA etter dette møtet «vil fortsette å bevege seg framover i samme retning som Kina og fullstendig korrigere praksisen med å unilateralt innføre tolløkninger».

Med den avtalte reduksjonen ender Kinas toll på amerikanske importvarer på 10 prosent i perioden, mens USAs toll på kinesiske varer ender på 30 prosent – inklusive Trumps «fentanyl-toll». Markedene reagerte spontant positivt på nyheten, der valutaen kinesisk yuan (CNY) nådde sitt høyeste nivå på et halvt år, og der aksjemarkeder både i Kina og i europeiske land som Tyskland, Frankrike og Danmark fikk et oppsving.

Kreml sier EU-ultimatum om våpenhvile er «uakseptabelt»

Etter at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i går erklærte at han skulle møte Russlands president Vladimir Putin i Istanbul på torsdag, og en rekke vestlige land fremmet krav om 30 dagers våpenhvile for å legge til rette for forhandlinger, slår Kremls talsperson Dmitrij Peskov nå tilbake mot det han kaller «uakseptable» ultimatum fra EU. Ifølge ga Peskov ingen signaler på om Putin vil godta Zelenskyjs invitasjon, men han insisterte på at den russiske administrasjonen er «fokusert på en seriøs leting etter måter å oppnå en langsiktig fredelig løsning». Også Putin sa i en tv-tale lørdag kveld at Russland ønsker å ta del i seriøse forhandlinger om krigen.

NUPI-forsker Karsten Friis sier til at han tviler på at møtet vil finne sted. – Jeg tror ikke Putin vil nedverdige seg til å møte denne «narkomane nazisten», slik Putin selv omtaler Zelenskyj, sier Friis, som heller ikke tror at Ukraina er noe nærmere fred etter helgens utspill.

Det er seks år siden Putin og Zelenskyj møttes sist.

Slovakias statsminister markerte seiersdagen i Moskva

9 . mai ble Robert Fico den første statslederen eller regjeringsoverhodet fra et Nato- eller EU-land tilstede på den tradisjonsrike seiersdagsmarkeringen i Moskva siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Slovakia er medlem av begge de vestlige organisasjonene, som står i opposisjon til Putins angrepkrig mot Ukraina.

Fico måtte reise en omvei til Moskva fordi Slovakias naboland nektet hans fly adgang til luftrommet. – La oss betrakte alle de tekniske problemene vi møtte, skapt av våre EU-kolleger, som en barnslig spøk (...) Som regjeringssjef vil jeg forsikre dere om at det er i min interesse å ha pragmatiske forbindelser med Russland, uttalte slovakeren til russisk presse, ifølge Reuters. Også ved en anledning i fjor brøt Fico med EUs utfrysing av Putin ved å besøke Moskva.

Serbias president Aleksandar Vucik var en annen europeer tilstede da russisk krigsmateriell ble paradert over Den røde plass, deriblant stridsvogner, missilsystemer og – for første gang – ubemannede fly og biende prosjektiler («kamikazedroner»). Serbia har en partnerskapsavtale med Nato og er kandidatland for EU-medlemskap.

Militærparaden på Den røde plass ble også overvært av blant andre Kinas leder Xi Jinping og statsledere fra Brasil, Egypt, flere afrikanske land og en rekke tidligere sovjetstater.

** Norge overleverer mandag det roterende, to-årige formannskapet for Arktisk råd til Grønland, etter at København i en symboltung vending besluttet at det opprinnelig planlagte danske lederskapet skulle overføres til øya. Til uttaler utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at det har vært «to vanskelige år», men at han er glad for at Norge har greid å holde rådet intakt og i aktivitet gitt den geopolitiske situasjonen. Rådet består av de åtte medlemmene USA, Russland, Canada, Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland, og jobber under krav om konsensus ved alle beslutninger.

** Flere amerikanske dommere som har vært involvert i Trump-relaterte rettssaker, mottar ubestilte pizzaleveranser på døren. Dette anses som konkrete trusler, ettersom en dommers sønn i 2020 ble skutt og drept av en mann som utga seg for å være pizzabud, men som i realiteten var en misfornøyd advokat. Flere av dommerne har mottatt bestillinger i avdødes navn eller i navnene til sine egne barn. /

** Da Pave Leo XIV møtte pressen for første gang siden han ble innvalgt, tok han til orde for at alle journalister som har blitt fengslet for å gjøre jobben sin må løslates.

** En gjennomgang fra NRK viser at Ingebrigtsen-saken har fått åtte ganger mer tid i retten enn tilsvarende saker. Avisa har gjennomgått samtlige 46 saker knyttet til mishandling i nære relasjoner fra Sør-Rogaland tingrett siden 2019. Ingebrigtsen-saken varer i 24 dager, mens lignende saker pleier å vare i to til tre. Advokat Arnhild Skretting kaller det «klassejustis på sitt verste»: – Det kan ikke være slik at kjendisstatus skal påvirke hvor omfattende en sak blir prioritert i retten, sier hun.