Extinction Rebellion-demonstranter frifunnet i Høyesterett

Høyesterett har frifunnet to Extinction Rebellion-demonstranter som nektet å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra Olje- og energidepartementets resepsjon i september 2022. Det melder VG.

Dommen avklarer i første rekke politiets adgang til å pågripe og frihetsberøve fredelige demonstranter som ikke retter seg etter politiets pålegg, skriver avisa.

Demonstrantene, som protesterte mot regjeringens oljepolitikk, ble ilagt forelegg etter noen timers opphold i sentralarresten i Oslo. Høyesterett slår fast at politiet hadde grunnlag for å pågripe og transportere demonstrantene til politihuset, men at det var uforholdsmessig å sette dem i varetekt.

Basert på tidligere høyesterettspraksis konkluderte domstolen også med at bøtene de ble ilagt av Borgarting lagmannsrett på henholdsvis 36 400 og 9600 kroner, var uforholdsmessige.

(Bildet over er fra en Extinction Rebellion-demonstrasjon utenfor Olje- og energidepartementet i 2021)

Ellers i Norge:

Kamzy Gunaratnam blir 2.-kandidat på Oslo Arbeiderpartis stortingsliste neste år. Det er klart etter at hun i går vant kampvoteringen mot Hadia Tajik. For partieliten er dette et «sviende nederlag», skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm.

Fem personer er pågrepet og siktet for brudd på forurensningsloven etter at politiet i dag aksjonerte mot en renovasjonsbedrift i politidistriktet Sør-Vest. Bedriften mistenkes for å ha sluppet flere tusen tonn avfall ut i naturen, deriblant kjemikalier og oljebaserte væsker. NRK

Fotballspilleren Hamse Ali (25), som i høst anmeldte et rasistisk overfall i Bergen, står fast ved sin forklaring om hendelsen, selv om politiet i forrige uke siktet ham for falsk forklaring. Politiet understreker at saken fortsatt er under etterforskning og at de ikke har konkludert.

54 dager igjen til Trump blir president

Filter Nyheter teller ned til Donald Trump blir tatt i ed som den 47. presidenten i USA. 

Det er knyttet stor spenning her hjemme og i Europa til Trumps valgkampløfte om økte tollsatser. Analysene varierer fra om dette kommer til å skje i det hele tatt til at hele verdenshandelen står i fare. Det er fremdeles over femti dager til Trump blir president, men hvordan dette kan utspille seg har vi fått en forsmak på denne uka.

Først slippes nyheten: Mandag kunngjorde Trump at han vil innføre tollsatser på 25 prosent på varer både fra Mexico og Canada på sin første dag i presidentembetet. På sin SoMe-plattform Truth Social kobler Trump handelspolitikken til åpne grenser og «tusenvis av mennesker» som ifølge ham «strømmer gjennom Mexico og Canada og bringer med seg kriminalitet og narkotika på et nivå vi aldri før har sett».

Så kommer en samlet advarsel: Offisielle representanter og industrien advarer mot at Trumps bebudede straffetoll på varer vil skade alle de involverte økonomiene, forverre prisstigningen og arbeidsledigheten.
Deretter slår alliansen sprekker: Handelen mellom USA, Canada og Mexico reguleres via avtalen USMCA fra 2020, som sikrer tollfri handel mellom de tre nordamerikanske landene. I en analyse skriver New York Times at hvis Trumps trussel om høye tollsatser «var ment som en splitt-og-hersk-strategi, viser tidlige tegn at det kanskje fungerer». For de to landene har nå valgt forskjellige strategier. Canadas statsminister Justin Trudeau sier han vil unngå en handelskrig samtidig som anonyme kilder sier til New York Times at landet hevder overfor USA at de er bedre enn Mexico på Trump-prioriteringer som grensen og Kina, og at de ikke stjeler amerikanske jobber. Mexico, derimot, vurderer ifølge blant annet AP tollsatser mot USA som et svar på Trumps bebudede straffetoll på 25 prosent. Landets president Claudia Sheinbaum sier hun er klar til å diskutere temaet og at «en tollsats blir fulgt av en annen som svar».