EU-president vil ha «dronemur» mot Russland

Europa må levere et sterkt og raskt motsvar til Russlands dronetrusler, og blant annet etablere en såkalt «dronemur» i samarbeid med Ukraina og Nato. Det tok EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen til orde for på en felles pressekonferanse i dag med forsvarsalliansens generalsekretær, Mark Rutte, i anledning morgendagens uformelle EU-toppmøte i København. Konferansen dekkes blant annet av .

En slik «mur» – i realiteten et omfattende system for å oppdage og skyte ned droner langs EU og Natos østgrense – har blitt høyaktuelt etter sommerens russiske luftromskrenkelser i Polen og Baltikum, samt de siste dagens droneobservasjoner ved flyplasser i Danmark, men ble seinest i går avfeid av Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius som noe det vil . Rutte sier seg imidlertid enig von der Leyens vurderinger, og understreker at selv om Nato fremdeles vurderer hvem som står bak droneinntrengningene i Danmark, er det «klart at det er russerne» i de polske og estiske tilfellene.

Den norske regjeringen kunngjorde i dag at den skal med å håndtere mulige dronetrusler i forbindelse med toppmøtet. Storbritannia , mens Sverige sender avanserte radarsystemer og Frankrike et militærhelikopter.

Uavhengig av vertskapet for Nato-toppene hevet den danske regjeringen i dag beredskapsnivået for energisektoren til nest høyeste nivå. Beslutningen skal være tatt på bakgrunn av en samlet vurdering av trusselbildet mot landets energiforsyning, melder .

Den russiske ambassaden hevder å ha fått besøk av en norsk ungdomsskoleklasse

Det er rundt et Facebook-innlegg der den russiske ambassaden i Norge hevder å ha hatt en norsk, ikke nærmere spesifisert ungdomsskoleklasse på besøk for å lære om den kalde krigen. Ambassaden beskriver det som et «utdanningsarrangement for norske skolebarn viet til den kalde krigens historie», der elevene fikk se en russisk dokumentarfilm og delta i diskusjon om «årsakene og konsekvensene av periodens sentrale hendelser». «Arrangementet bekreftet viktigheten av kulturell og utdanningsmessig utveksling mellom våre land og vår felles interesse for delt historie», skriver ambassaden.

Oslo-politiker Lars Petter Solås (uavhengig, tidligere Frp) mener det er problematisk at man ikke vet om besøket faktisk skjedde, siden man ikke kan stole på opplysningene som kommer fra den russiske staten, men enda mer problematisk hvis det stemmer: – Den russiske stat driver med propaganda, påvirkningskampanjer og historieforfalskning, og dette er ikke noe man bør utsette norske skoleelver for, sier Solås til .

Julie Remen Midtgarden (H), skolebyråd i Oslo, sier byrådet foreløpig ikke kjenner til om det dreier seg om en klasse fra den kommunale Osloskolen. Midtgarden sier hun tar sterk avstand fra et slikt besøk. Hun mener også det er problematisk hvis den eventuelle skoleklassen ikke er informert om at bildet er lagt ut i sosiale medier.

** Den norske kirke vil gi en offentlig unnskyldning til skeive. Den 16. oktober holdes en pressekonferanse på London Pub, der preses Olav Fykse Tveit, som ledende biskop i Bispemøtet, vil beklage på vegne av kirken. Kirken viser at Bispemøtet på 50-tallet kalte skeive en «samfunnsfare av verdensdimensjoner». Samme dag klokka 18 arrangeres en åpen kveldsgudstjeneste i Oslo domkirke, med deltakelse fra skeive ansatte, frivillige, organisasjoner og presse.

** En uke før saken skulle opp i Borgarting lagmannsrett, trekker den eldste av de to terrordømte Bærum-søstrene sin anke. Dommen på fire år for deltagelse i terrororganisasjonen IS er dermed rettskraftig.

** I Polen er en ukrainer arrestert for medvirkning til sprengingen av den tysk-russiske Nord Stream-rørledningen i Østersjøen i 2022.

** Russland trekker seg fra den europeiske konvensjonen for forebyggelse av tortur (CPT). Dermed mister internasjonale observatører retten til å kontrollere landets fengsler og interneringsanstalter, og aktivister frykter forverrede forhold. Myndighetene begrunner uttredenen med Europarådets utestengelse av russiske medlemmer.

** Flytrafikken i Afghanistan har nesten stoppet opp. Det er en av konsekvensene av den landsdekkende nedstengingen av internett som er innført av Taliban-regimet. Også kommunikasjonen innad i landet og mot resten av verden er kraftig rammet. Det samme er viktige tjenester som bank- og betalingssystemer, samt tilgang til nettbasert utdanning, som for .