EU-politikere vil at Norge skal dele ekstraordinære oljeinntekter

Flere politikere i Europaparlamentet mener at Norge må gi noe av pengene landet tjener på krigen i Midtøsten til Ukraina og til Europas innbyggere. Det skriver NRK. De høye oljeprisene, som har kommet som en følge av USA og Israels angrep på Iran, har gitt Norge store ekstrainntekter, og stemmer utenfor landet hevder nå de bør brukes på europeisk sikkerhet og solidaritet.

Tidligere denne måneden foreslo ministere fra de fem EU-landene Tyskland, Italia, Spania, Portugal og Østerrike en EU-skatt på olje- og gasselskaper, ment å skulle finansiere støtte til en befolkning under press fra høye energipriser, og samtidig «sende en klar beskjed om at de som tjener på konsekvensene av krigen må gjøre sin del for å lette byrden på den generelle befolkningen,» ifølge Reuters. Forslaget er nå til behandling i Europakommisjonen. En slik skatt vil trolig ramme blant andre Equinor hardt. 

Tyske Rasmus Andresen fra De grønne i Europaparlamentet ser for seg at skatten skal ligge på 20 til 25 prosent for selskapene, og sier til NRK at «pengene som kommer inn bør gå rett tilbake til forbrukere i Europa.»

Svenske Karin Karlsbro fra den liberale gruppen i Europaparlamentet sier at Norge nå også bør gi mer penger til Ukraina.

– Jeg håper at alle land som har økonomiske muligheter til å øke støtten til Ukraina, gjør det. Det er tydelig at Norge nå har en ny mulighet, gitt den utviklingen vi har sett den siste tiden, sier hun.

På NRKs spørsmål om det er uetisk for Norge å sitte igjen med store inntekter, sier Karlsbro at det ikke dreier seg om moral, men at det er viktig for «oss alle å gjøre alt vi kan for fred og sikkerhet.»

Mandag formiddag var Equinor, Aker BP og Vår Energi opp rundt fire prosentprosent på Oslo Børs, og hovedindeksen var opp nesten ett. Samtidig var børsene ellers i Europa ned rundt ett prosentpoeng. Oljeprisen steg kraftig igjen mandag, til rundt 90 dollar fatet.

Iran kaller amerikanske forslag «useriøse» – israelske rivninger i Sør-Libanon er del av ny buffersone

Esmail Baghaei, talsmann for Irans utenriksminister, sier at de amerikanske forslagene i fredsforhandlingene mellom de to landene så langt har vært «useriøse» og at framsatte krav har vært «urealistiske». Det ifølge The Guardian. Baghaei sier at Teheran ikke tror på ultimatum, og at de heller ikke kan glemme at det amerikanske angrepet begynte midt under forhandlinger om Irans atomprogram i februar. Landets myndigheter har ingen planer om delta i en ny runde med forhandlinger med USA, etter at USA bordet et iranskflagget lasteskip i Hormuzstredet, skriver Al Jazeera. Bordingen skjedde bare få timer etter at USAs president Donald J. Trump på sosiale medier i natt meldte at amerikanske forhandlere på mandag skulle reise til Islamabad for mulige nye forhandlinger med Iran.

Irans president, Masoud Pezeshkian, har samtidig forsøkt å roe gemyttene. «Krig er ikke noens interesse, og mens vi motsetter oss trusler, må enhver rasjonell og diplomatisk vei søkes for å redusere spenningene,» sier han ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået IRNA.

I Libanon har det israelske forsvaret begynt en målrettet rivning av hus de mener har vært i bruk av Hizbollah. The Times of Israel gjengir en rapport fra det hebraiskspråklige Haaretz om at husene inkluderer private hjem, offentlige bygg og skoler. Rivningen skal være del av opprettelsen av en israelsk «buffersone» innenfor Libanons grenser, og finner sted til tross for våpenhvilen mellom Israel og Libanon.

Israel mener at Hizbollah har brukt sivil infrastruktur i Libanon til blant annet å lagre våpen, men ifølge avisen skiller ikke militæret mellom bygninger som har og ikke har blitt brukt av Hizbollah, og i stedet river hele byer. Rivningsarbeidet utføres av innleide firmaer som i noen tilfeller får betalt på bakgrunn av hvor mange bygninger de har ødelagt.

En israelsk offiser sier at målet med operasjonen er å hindre libanesiske sivile fra å vende tilbake til byer nær grensen med Israel

** Japan har utstedt tsunamivarsel etter et kraftig jordskjelv i Stillehavet. Beboere i kystnære områder av Japan har blitt rådet til å evakuere umiddelbart. Skjelvets styrke er målt til 7,7 på Richters skala. Japans meteorologiske byrå meddeler at jordskjelv av tilsvarende styrke kan fortsette å forekomme i så mye som en uke. NBC

** Dmitrij Peskov, talsmann for russiske styresmakter, sier at Kreml er «imponert» over vinneren av gårsdagens valg i Bulgaria, Rumen Radev, og hans ønske om pragmatisk dialog med Moskva. Under valgkampen snakket Radev om behovet for nærmere samhandling med Russland, noe som har skapt bekymring i Europa bare en uke etter Viktor Orbans nederlag i valget i Ungarn. The Guardian

** Sveriges militære etterretningssjef Thomas Nilsson mener russiske myndigheter manipulerer statistikk for å få økonomien til å se bedre ut enn den i virkeligheten er. Nilsson sier at Russland vil få store problemer med å finansiere Ukraina-krigen dersom USA og Israels våpenhvile med Iran holder og oljeprisene stabiliserer seg. Financial Times

** Ukraina har signert en tiårsavtale om eksport av forsvarsutstyr med Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar. Avtalen er en del av et større rammeverk som vil inkludere minst ti separate kontrakter og dekke eksport av ukrainske våpen og felles produksjon i Ukraina og andre land. Kyiv Post

** Tre personer er drept i Det karibiske hav etter at det amerikanske militæret angrep enda en båt mistenkt for narkotikasmugling. Siden september i fjor har Trump-administrasjonens felttog mot antatte smuglere til sjøs tatt livet av minst 181 mennesker. AP

** New Zealand har erklært krisetilstand etter store nedbørsmengder på kort tid i hovedstaden Wellington. Videoer og bilder på internett viser biler liggende under vann, veltede trær og hus tatt av jordskred. BBC