SANNA FOR PRESIDENT? De sosialistiske og sosialdemokratiske partigrupperingene i EU-parlamentet ser nordover i sin jakt etter toppkandidat til valget i 2024 og mulig ny president for EU-kommisjonen (vervet den tyske kristendemokraten Ursula von der Leyen har i dag). Finlands nåværende statsminister Sanna Marin skal være en kandidat mange støtter, ifølge opplysninger omtalt i finske medier og gjengitt av nettavisa Euractiv. Hennes skandalefrie fortid (Marins styggeste plett på rullebladet er som kjent at hun danser på fest) vurderes som en stor fordel når parlamentet skal starte på ny frisk etter korrupsjonsskandalen som er i ferd med å rulles opp av belgisk politi. Marins kompromissløse holdning til Russland har dessuten gjort henne til et kjent og respektert navn i Øst-Europa.

Om Sanna Marin selv er villig til å forlate hjemlandet for Brüssel er usikkert – særlig hvis hun vinner det finske valget i april og får en ny periode som landets statsleder.

HADDE TILGANG PÅ HEMMELIGHETER: Politiets sikkerhetstjeneste mener russeren Mikhail Mikusjin, som har vært gjesteforsker på Universitetet i Tromsø under dekknavnet «José Assis Giammaria» og er siktet for spionasje mot Norge, har hatt hatt tilgang på opplysinger som er så lite tilgjengelige at de må anses for å være hemmelige i straffelovens forstand. Det skriver VG.

ET DYPDYKK I RUSSLANDS CYBERKRIG: Siden 2014 har Ukraina blitt utsatt for cyberangrep som har ført til milliardtap verden over, og én vinter rammet massivt strømbrudd de vestlige delene av Ukraina i flere timer. Oberstløytnant Roger Johnsen i Cyberforsvaret forteller at Russland siden 2014 har hatt et visst overtak i å utnytte cyberdomenet i sin krigføring: «Metodene som brukes endrer seg hele tiden. De har hatt ulike tilnærminger og måter å gjøre det på, avhengig av hva de tror vil gagne dem best». Ifølge Lars Gjesvik, som forsker på cybersikkerhet ved Nupi, kan man si «med ganske stor sikkerhet» at de fleste hendelsene i Ukraina kan knyttes til russiske aktører, eller at de i det minste har en slags aksept i det russiske statsapparatet. 

Da Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, var de verste mareritt-scenarioene at hele Ukraina ville bli lammet av cyberangrep i form av strømbrudd, angrep mot kritisk infrastruktur og finanssektoren for å bane vei for en intens og hurtig invasjon. At dette foreløpig ikke har skjedd, kan ha å gjøre med at det skorter på hvor mye ressurser Russland egentlig har og at Ukrainas cyberforsvar har rustet opp, mener oberstløytnant Johnsen. . 

• Støtt Filter Nyheters journalistikk – tegn et abonnement! Da får du en oppsummering av nattas nasjonale og internasjonale nyheter til frokost hver dag – i tillegg til faste nyhetsbrev om strømkrisa, klimapolitikk og mye mer. Du kan også få vårt papirmagasin i posten hver måned. Januarutgaven er sendt i trykken nå. 
  

RASER MOT WAGNER: Leiesoldatgruppa Wagner har ikke bare klart å starte en offentlig kjekling med Det russiske forsvarsdepartementet – nå har de bidratt til å dytte en av Russlands ytterst få vennlige stater i Europa i vestlig retning. I Serbia er den nasjonalistiske statsministeren Aleksandar Vucic (tidligere anklaget for å prioritere å ikke provosere Kreml fremfor å jobbe for serbisk EU-medlemskap) nå rasende over at Wagner kjører rekrutteringskampanjer på serbisk, rettet mot serbiske menn, i sosiale medier. Han har i et TV-intervju gjort det klart at Serbias offisielle holdning er at både Krym og Donbas tilhører Ukraina og alltid vil gjøre det. Vucic røper samtidig at han ikke har snakket med Vladimir Putin på flere måneder, ifølge .

SCHOLZ UNDER PRESS: Forsvarsministre og militære ledere fra 50 land sitter i dag i møter på den amerikanske Ramstein-basen i Tyskland for å planlegge hvordan de skal bistå Ukraina mest mulig i tida framover. Mest spenning er knyttet til om den tyske kansleren Olaf Scholz vil gi etter og gi klarsignal for å donere tyske stridsvogner av typen Leopard 2. Hittil er det bare Storbritannia, Polen og Tsjekkia som har donert stridsvogner til det angrepne landet – et tysk ja vil ukrainerne langt flere vogner, som i tillegg er godt egnet for å stå imot russiske T-90-vogner og enkle å skaffe deler til. Tyskerne er imidlertid klare på at en donasjon av stridsvogner må være en del av en samordnet, vestlig respons, og meningsmålinger viser at om det er flertall for stridsvognleveranser i den tyske befolkningen, er det svært tynt.

UROVEKKENDE PÅ GRØNLAND: Ved å borre opp nye iskjerneprøver på Grønland er klimaendringer for første gang påvist i øyas enorme isdekke. Forskerne mener å ha påvist at Grønland i dag er varmere enn på noe annet tidspunkt de siste tusen årene. Det siste tiåret som ble målt, viste seg også å være 1,5 ± 0,4C varmere enn gjennomsnittet i det 20. århundre, og 1,7 ± 0,4C varmere enn i perioden 1961 til 1990. Funnene tyder på naturlig variasjon kombinert med en langsiktig oppvarmingstrend fra år 1800. Men oppvarmingen er også ledsaget av økt avrenning av smeltevann, noe som tyder på menneskeskapt oppvarming nå akselererer det totale massetapet av Grønlandsisen. Hvorfor resultatene vekker oppsikt, kan du lese om i ukas utgave av vår klimaspalte . 

• Tegn et abonnement på Filter Nyheter for å få tilgang til ELENDIG FREDAG og våre andre nyhetsbrev og spalter! Da kan du også klappe deg på skuldra for å ha blitt en støttespiller for kritisk, konsernuavhengig norsk journalistikk. PS! Nå ansetter vi flere journalister, slik at tilbudet du betaler for blir enda bedre i tida som kommer. 

FÅR SMEKK FOR GRUNNLØST SØKSMÅL: En føderal domstol i USA har ilagt Donald Trump og hans kobbel av advokater en bot på nesten en million dollar for å ha fremmet et grunnløst søksmål mot Hillary Clinton for å ha rigget presidentvalget i 2016 til sin fordel. Dommeren, den samme som avviste søksmålet, mener en streng straff er på sin plass fordi Trump har utvist et mønster med å misbruke rettssystemet for politiske formål, ifølge . «Denne saken skulle aldri vært fremmet for retten. At den var utilstrekkelig som juridisk påstand var åpenbart allerede i utgangspunktet (...) Ingen av punktene i klagen utgjorde gjenkjennelige juridiske påstander», skriver dommeren i kjennelsen.

Sentralt i Trumps søksmål sto ideen om at den såkalte «Russiagate» var løgn. Den offisielle granskningen av sakskomplekset slo imidlertid fast at russiske agenter forsøkte å hjelpe Trump til valgseier og at Trumps valgkamporganisasjon ønsket hjelpen velkommen.

• Foto: ()