EU ønsker «vennestatus» med Canada

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holdt onsdag tale om Blant de viktigste punktene fra talen var et sikkerhetsråd med Ukraina, Storbritannia, Norge og Canada, en europeisk plan for hetebølger og en NATO-mekanisme for respons på hybridangrep, samt flere punkter om migrasjon og klima. I en uttalelse til NTB ønsker utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sikkerhetssamarbeidet , men minnet om at Nato fortsatt er rammen for Norges kollektive forsvar. 

Hun tok også opp at de vurderer et «vennemedlemskap» i EU for Canada. I de mer konservative fløyene av EU, har dette vekket reaksjoner. Lederen for European Conservatives and Reformists (ECR), Nicola Procaccini, mener von der Leyen «bøyer seg for statsminister Carney», og kritiserer ønsket om en avkarbonisering av den europeiske økonomien. Også lederen for «The Left»-grupperingen, Manon Aubry, er kritisk til dette. Hun ønsker sterkere skattelegging av oljeselskap, en industri der Canada står veldig sterkt, og spurte von der Leyen om «hvem har gitt deg et demokratisk mandat for dette?».

I talen uttalte von der Leyen seg også om heltebegravelsen krigsforbryter Ratko Mladic fikk i Beograd tidligere denne måneden. Hun kom ikke med noen tiltak mot dette, men sa at glorifiseringen av krigsforbrytelser «ikke har plass» i unionen. Kommisjonens president annonserte også et nytt rammeverk for europeiske kriseresponser på uventede migrasjonskriser, som i den spanske eksklaven Ceuta i juli. 

Flukten fra redaktørskogen

Flere i Norsk Redaktørforening (NR) melder seg ut i protest mot Hans Rustads medlemskap, etter Filter Nyheters gjennomgang av Documents podkast «Skogpod». Blant utsagnene Rustad har kommet med er at redaktørstyrte medier og journalister (utenom hans egne redaktørstyrte medie) er «propagandasoldater» som står «i spydspissen for den dype staten», og «voldtar» publikummet sitt med løgner. 

De første tre som meldte seg sogner til Morgenbladet; samfunnsredaktør Bjarne Riiser Gundersen, debattredaktør Ingeborg Misje Bergem, og kulturredaktør Bernhard Ellefsen. I et debattinnlegg publisert på , skjer utmeldingen i protest over at foreningen ikke har reagert på «Hans Rustads mange overtramp og åpenbare brudd på vanlig redaktøransvar», og viser til at foreningen svarer rundt grøten når konfrontert med spørsmålet om medlemskap. Debattredaktør i Avisa Nordland, Børre Arntzen, har også meldt seg ut med samme begrunnelse.

VGs sjefredaktør Gard Steiro sier til at uttalelsene til Rustad ikke rimer med Redaktørforeningens formål, Karianne Solbrekke, nyhetsredaktør i TV2, «ser frem til diskusjoner rundt dette temaet». Hans Rustad vil fremdeles ikke kommentere sakene som har kommet i det siste. 

NR avholder styremøte neste uke, men vil ikke kommentere om Rustad blir tema. Generalsekretær i NR, Reidun Kjelling Nybø, sier hun ikke vil drive offentlig behandling av spørsmål knyttet til enkeltmedlemmer. 

** Innsparingstiltak ved Finnmarkssykehuset gjorde at en sykepleier ikke tilkalte hjelp etter oppfordring til «mindre bruk av fast vakt». En pasient døde som følge av dette.

** Etterretningstjenestens omstridte IT-system har avdekket flere alvorlige trusler mot Norge, deriblant at en statlig trusselaktør hadde tatt seg inn i datasystemene til en norsk virksomhet innen kritisk infrastruktur.

** Kapteinen på det russiske krigsskipet som mandag avfyrte signalbluss mot et dansk helikopter i Østersjøen, har mottatt en utmerkelse for sine handlinger, opplyser Russlands forsvarsdepartement. Tysk politi har identifisert fartøyet som fregatten «Soobrazitelny». /

** Bodø kommune forbyr Meta-briller og andre briller med opptaksfunksjon i skolene.

** EU vil forby sosiale medier for barn under 13 år og begrenset tilgang for barn under 15 år. –Vi bestemmer reglene, ikke «big tech», sier EU-president Ursula von der Leyen.

** Kosovos tidligere president, Hashim Thaci, har blitt dømt til 25 års fengsel for krigsforbrytelser.

Amnesty navngir gjerningsmenn bak brutal nedslåing av iranske protester

Det iranske regimet slo brutalt ned på protestene «Kvinner, liv, frihet» i 2022, som følge av moralpolitiets drap på 22 år gamle Jina Mahsa Amini. Nå har Amnesty International navngitt 87 påståtte gjerningsmenn. Tyskland kan etterforske dem for forbrytelser mot menneskeheten, skriver

Den nypubliserte rapporten «Architects of Atrocities» består av over 1000 sider med bevis for hvordan iranske myndigheter den gang gikk systematisk til verks mot sin egen sivilbefolkning. Datteren til demonstranten Nishteman Molayee, som blir brukt som vitne i rapporten, ble angrepet av regimestyrkene under de påfølgende protestene. Ifølge Molayee ble sykehuset datteren hennes ble sendt til saumfart av sikkerhetsstyrker som gjennomsøkte rommene. Yahya Sarkhani har også forklart seg i Amnesty-rapporten. Han hadde fra før av sonet som politisk fange i fire år, ifølge den tyske avisen. Han har fortsatt metallkuler i det venstre benet etter å ha blitt skutt under protestene. Han flyktet til Tyskland i 2023, og har blitt dømt til 32 måneders fengsel in absentia.

Rapporten dokumenterer drap på 377 mennesker, hvorav 56 barn. I tillegg blir det beskrevet flere tilfeller av voldtekt under ikke-lovlig fengslinger, ifølge . De fleste ble ifølge rapporten drept av sikkerhetsstyrker mellom september og desember 2022. Rapporten navngir 87 ansvarlige embetspersoner langs den statlige kommandokjeden, og Amnesty skriver at listen ikke er fullstendig.