FN-gransking: Begge parter har brutt menneskettigheter

En FN-oppnevnt granskingskomité slår i sin rapport fast at både palestinske væpnede grupper og Israel har stått bak menneskerettighetsbrudd under og etter terrorangrepet 7. oktober i fjor. Israels krigføring i Gaza har dessuten omfattet forbrytelser mot menneskeheten, slår rapporten fast. Den medfører ingen direkte konsekvenser for landet, men bringer til torgs en juridisk analyse som trolig blir tatt til følge i Den internasjonale straffedomstolen, ifølge . FN-komiteen skriver også at Hamas og andre palestinske militante bortførte israelske gisler med «betydelig fysisk, mental og seksuell vold, samt nedverdigende og ydmykende behandling», og at «kvinner og kvinnekropper ble brukt som seierstrofeer av mannlige gjerningsmenn» da de angrep Israel den skjebnesvangre oktoberdagen.

Trusselen fra Sverige

Politiet vurderer svenske kriminelle nettverk som den største trusselen i Troms politidistrikt, og mener de svenske gangsternes «voldskapital» er årsaken til at stadig flere kriminelle i Nord-Norge bevæpner seg. Det kom fram på en pressekonferanse i Tromsø i dag, melder . Politiet i Troms har etterforsket flere saker knyttet til svenske kriminelle nettverk, inkludert nettverket Foxtrot, som skal være involvert i omfattende narkotikahandel og ble knyttet til den svenske voldsbølgen i fjor.

Det siste døgnet har såvel Senterpartiets Sandra Borch som Krf-nestleder Ida Lindtveit Røse og Høyres justispolitiske talsmann Sveinung Stensland tatt til orde for permanent bevæpning av norsk politi.

– Folk blir ikke lyttet til

Mange hoder er klødd etter at Frankrikes president Emmanuel Macron responderte på ytre høyre-partiet Nasjonal samlings sterke resultat i EU-valget forrige uke ved å oppløse parlamentet og lyse ut nyvalg. Da Macron formelt startet valgkampen i dag kastet han lys over beslutningen og sin oppfatning om at endringer i regjeringen eller koalisjonen som underbygger den ikke vil være tilstrekkelig respons på at 31 prosent av velgerne i Frankrike stemte på rivalen Marine Le Pen: «Folk føler ikke at de blir lyttet til, eller respektert, og vi kan ikke forholde oss likegyldig til slike signaler» sa presidenten på en pressekonferanse i Paris, som gjengitt av .

Nå setter 46-åringen sin lit til at velgerne vil avvise ytre høyre på en helt annen måte i det nasjonale parlamentsvalget, som går av stabelen 30. juni og 7. juli. Macron, som selv har tre år igjen av sin presidentperiode, anmoder de moderate politiske partiene om å danne felles front mot ytterkantene av det politiske spekteret.

Det var det motsatte som skjedde i går, da lederen av det tradisjonelle konservative partiet Republikanerne, Éric Ciotti, . Det oppsiktsvekkende bruddet med partiets linje om å avvise ethvert samarbeid med ytre høyre, fikk Ciottis partikolleger i dag til å tromme sammen til et møte for å diskutere partilederens framtid. En smått bisarr utvikling fulgte, idét Ciotti skal fysisk ha stengt ned partikontoret og sendt alle medarbeidere hjem, rapporterer den franske avisa .

EU legger straffetoll på elbiler fra Kina

Med mindre Kina umiddelbart gjør noe for å bedre konkurransevilkårene, legger EU en ekstra toll på Kina-produserte elbiler. Det varslet EUs handelskommisjonær Valdis Dombrovskis i dag. Allerede i sommer kan kjøretøy fra fabrikanten BYD bli 17,4 prosent dyrere, Volvo-eier Geely 20 prosent dyrere og SAIC – som blant annet står bak merket Maxus – bli hele 38,1 prosent dyrere. Etterhvert kan også vestlige bilmerker som produserer biler med elektrisk drivlinje i Kina (slik som Tesla, BMW og Renault) bli rammet av tollen, som kommer på toppen av den allerede eksisterende importavgiften på 10 prosent. Salget av Kina-produserte elbiler i EU-landene har økt kraftig de siste årene – fra 57 000 i 2020 til over 437 000 i fjor.

Den nye tollen er et forsøk på å jevne ut konkurranseforholdene for europeiske biler og kommer som konsekvens av EU-kommisjonens gransking av hvordan den kinesiske staten subsidierer sine elbilfabrikker. Det høye nivået tyder på at funnene er alvorlige, skriver . Kommisjonen har tidligere slått fast at Kina tilbyr sin hjemlige bilindustri rause pengebevilgninger, billige lån, statlige garantier og skattefordeler.

Ifølge har Kina allerede signalisert at landet vil svare på den europeiske elbiltollen med tiltak innenfor sektorer som landbruk og luftfart. Frykten for gjengjeldelser er ifølge blant årsakene til at EU-land som Sverige, Tyskland og Ungarn har flagget motstand mot den typen tiltak EU-kommisjonen nå innfører.