Macron utelukker fortsatt ikke Nato-soldater på bakken

Frankrikes president Emmanuel Macron gjentar sin indirekte trussel til Putin om vestlige styrker på bakken i Ukraina. I et blir han spurt om sin mye omtalte uttalelse tidligere i år og svarer: «Jeg utelukker ingenting, for vi står overfor noen som ikke utelukker noe». «Hvis Russland bestemmer seg for å gå lengre, må vi i alle tilfeller stille oss dette spørsmålet», sier Macron om å sende vestlige styrker til slagmarken.

Klager på master-annullering og nemnd-lekkasjer

Ingvild Kjerkol har gått av som helseminister på grunn av fuskesaken, men er fortsatt uenig i at masteroppgaven hun leverte for tre år siden står til stryk. Nå klager hun formelt på vedtaket om annullering, som ble gjort av Nemnda for studentsaker etter at pressen avdekket store mengder tekstlikheter. I en pressemelding vektlegger Ap-politikerens advokat at nemnda baserte vedtaket sitt på samme faktiske grunnlag som sensorene som ga oppgaven «bestått» i 2021: «Sensorene foretok en forsvarlig vurdering i 2021 og har ikke gått utenfor de rettslige rammene de har som fagpersoner (...) Sensurvedtaket de fattet, er derfor gyldig, og masteroppgaven skulle ikke vært annullert», skriver advokat Marianne Klaussen.

Via henne klager også Kjerkol på at nemnda angivelig har lekket informasjon underveis i prosessen med å behandle tekstlikhet-saken, noe hun mener har bidratt til en unyansert dekning av saken. Det melder .

Ny lov kan stanse EU-medlemsskap

Parlamentet i Tblisi stemte onsdag for å gå videre med implementeringen av Georgias kontroversielle, nye lov om «utenlandske agenter». Tusener har de siste ukene demonstrert jevnlig mot loven, som er som tatt ut av Kremls verktøykasse for undertrykking av frie medier og organisasjoner som fremmer demokrati i den tidligere sovjetstaten (elleve personer måtte behandles på sykehus etter sammenstøt mellom demonstranter og politi i går kveld, da det ble tatt i bruk både sjokkgranater og tåregass).

Nå sier lederen av EU-kommisjonens utvidelsesdirektorat at de følger situasjonen nøye og at den nye loven, slik den står, er . – Men det er fortsatt tid, sier Gert Jan Koopman med tanke på at direktoratet først til høsten skal konkludere med om den anbefaler reelle opptaksforhandlinger.

Georgia fikk formell status som EU-kandidatland i desember, noe alle de store politiske partiene har støttet – inkludert Georgias drøm, som nå sitter i regjering og presser fram den nye loven. Partiets grunnlegger, milliardæren Bidzina Ivanishvili, forsvarte denne uka lovforslaget som en nødvendighet for å sikre landets selvstendighet. Ivanishvili insinuerte samtidig at de som protesterer, løper vestens ærend. Det kommer en ny parlamentsbehandling av loveni løpet av et par uker.

G7 lover kull-kutt

G7-landene er enige om å å fase ut kullkraft uten karbonfangst innen 2035 – eller i tråd med «en tidslinje forenlig med å holde oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielle nivåer», som det heter i fotnotene til avtaleteksten fra toppmøtet i Torino denne uka. I den italienske storbyen gjentok dessuten G7-ministerene at målet er å tredoble investeringene i fornybar energi i det samme tidsrommet. Gitt historien til en rekke ulike klimamål og -løfter, er det grunn til å tro at slike investeringer er langt viktigere enn løftet om å fase ut kull. Energisikkerhet trumfer tilsynelatende det meste, også løfter om klimakutt, skriver journalist Jostein Henriksen i .