Varsler tilsyn med nettbutikker

Datatilsynet legger et angstens slør over juleferien til adskillige norske nettbutikk-sjefer ved å varsle at det i 2024 blir det i praksisen med å dele informasjon om brukerne. Det gjelder særlig hvordan nettbutikker videresender informasjon om sine besøkende til some-plattformer som Facebook og Instagram for å kunne målrette annonser mot dem i etterkant. 

NRK har avslørt flere tilfeller hvor det problematiske med praksisen settes på spissen – som da et norsk nettapotek fortalte Facebook hvilke brukere som hadde vært inne og , eller da Kirkens SOS delte hvilke brukere som hadde vært i kontakt med deres .

– Vi har valgt på bakgrunn av de avsløringene som NRK har gjort å følge opp disse sakene nærmere. Det gjør vi ved å gå på tilsyn, sier Datatilsynets leder Line Coll.

EU-domstol hindrer Uefa-monopol

EU-domstolen i Luxembourg fastslår at både det internasjonale og det europeiske fotballforbundet, Fifa og Uefa, brøt EUs konkurranselovgivning da de sanksjonerte klubber som ønsket å delta i den omstridte Superligaen. 

«Superligaen» var på å etablere en ny liga med utvalgte europeiske toppklubber på tvers av landegrenser, et forslag som ville endret den europeiske fotballen totalt. Klubbene som var med kunne ikke rykke ned fra superliga-serien, og de skulle dele en pengepott på 35 milliarder kroner, finansiert av JP Morgan. Uefa og Fifa fordømte forslaget og truet med å kaste ut klubbene som deltok i den fra deres turneringer nasjonalt og internasjonalt. Etter dette trakk de fleste lagene seg ut av superligaplanene. Men ifølge EU-domstolen kunne ikke Fifa og Uefa true blokkere Superligaen slik de gjorde på grunn av konkurranseregler.

NRKs sportskommentator Jan Saltvedt  dommen som ekstremt skuffende for europeisk fotball: «Dette er flybensin på et bål den europeiske fotballen trodde den hadde slukket (...) Det er så sterke krefter og superligaklubbene får pushet dette i en retning for å sette i gang planene igjen. Dette er en kraft europeisk fotball må jobbe for å motstå i årene som kommer», sier han. Toppsjefen i A22, selskapet som styrer superligaen, beskriver det derimot som at «Uefa-monopolet er over» og at «fotballen er fri». Bare tre timer etter forslaget har A22-gruppen kommet med forslag til en ny superliga.

Regjeringen fikk marsjordre om å gjøre noe med prisforskjellene

Mandag kom nyheten om at Stortinget vil lytte til protestene mot de store prisforskjellene på strøm i de ulike strømregionene. Ifølge skal det være et bredt stortingsflertall for å «vurdere hvilke tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller mellom et prisområde og tilgrensende prisområder, herunder tiltak i strømnettene, bruk av flaskehalsinntekter, innretning av prisområder og andre aktuelle og relevante tiltak». Det høres ut som en marsjordre.

Samtlige partier I energi- og miljøkomiteen støtter formuleringen, som i realiteten er et kompromiss etter en rekke forslag fra Rødt. Deriblant bedre fastprisavtaler, omfordeling av flaskehalsinntekter og «ekstraordinære» tiltak for å kompensere for strømprisene i NO2, eller Sør-Vestlandet. Det er nemlig her problemet er størst.

Enorme mengder farlig gruveavfall

EU skal i flere år ha ignorert de helsemessige og miljømessige risikoene av at mange millioner tonn gruveavfall ligger «skjult» over hele kontinentet, skriver gravekonsortiet . IE anslår at om lag to millioner europeere bor ved forurensede flomområder fra eldre eller nåværende metallgruvedrifter, enten under eller over overflaten. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) kan eksempelvis langvarig eksponering for føre til utvikling av hud-, blære- eller lungekreft.

Samtidig ønsker EU nå å gjenoppta gruvedrift, blant annet ved å åpne gruver for å finne litium, kobber og andre sjeldne råvarer som trengs til det grønne skiftet – blant annet til solcellepaneler, elbiler og mobiltelefoner.

EU-politikere har trolig vist liten interesse for problemet fordi kostnadene ved å rydde opp forurensede landområder og å fjerne giftig avfall er altfor høye – anslagsvis på flere titalls milliarder euro totalt. Verken myndigheter eller gruveselskaper har så langt vært villige til å ta denne kostnaden, selv om teknikkene eksisterer.