Loading

SISTE: Flere enkeltpersoner har fått status som mistenkt i saken om Stortingets pendlerboliger. Det bekrefter Oslo Politidistrikt overfor Aftenposten. Det er ukjent hvem eller hvor mange det dreier seg om.
KRIGEN I UKRAINA:
HAR IKKE NOK BEREDSKAPSUTSTYR TIL Å DELE MED UKRAINA: Sist onsdag skrev Filter Nyheter at Norge i den første uken av invasjonen lot være å svare på Ukrainas hasteanmodning om bestemte typer utstyr som kunne hjelpe sivilbefolkningen. Nå tyder Filter Nyheters undersøkelser på at norske myndigheter mente Norge ikke hadde nok beredskapsutstyr til å gi fra seg noe i det europeiske spleiselaget, og beholdt heller utstyret selv for å «håndtere økningen av asylsøkere til Norge». «Markedet er bunnskrapt pga. pandemien [...] Dersom utstyret skal sendes ut kan det således ikke erstattes raskt. UDI vil ikke ha tilgang til denne kapasiteten for en periode på 4-6 måneder», skrev UDI i desember om det aktuelle utstyret, som svar på en forespørsel urelatert til Russlands nåværende krigføring i Ukraina. Også i dag vurderer beredskapsmyndighetene at det vil ta minst 4-6 måneder å erstatte relevant utstyr. Les hele artikkelen .
HVEM ER SØR-KOREAS NYE PRESIDENT? Yoon Suk-yeol (61), som vant denne ukas presidentvalg med historisk lav margin og innsettes i det mektige vervet 10. mai, har bare ett år bak seg som politiker. Det har trolig bare vært en fordel i et land der mange har sett seg lei på en maktelite som de siste åra har levert korrupsjonsskandaler på løpende bånd, men spørsmålet er om den tidligere statsadvokaten kan levere på sine valgløfter om å bekjempe forskjeller, bremse boligprisveksten og innta en tøffere holdning til det sabelraslende nabolandet i nord. I minst de to første av den fem år lange presidentperioden må han dessuten tåle å ha flertallet mot seg i nasjonalforsamlingen. skriver om de innen- og utenrikspolitiske utfordringene som venter Yoon – mens tar for seg den blivende presidentens urovekkende holdning til likestilling.
TAR TIL ORDE FOR SKATTELETTE: De enorme ekstra-inntektene Norge har på høye energipriser bør delvis gå til brede skattelettelser, mener Venstres Sveinung Rotevatn. Han sier utgiftssjokkene som venter norske husholdninger i form av dyrere varer og tjenester ikke kan motvirkes med spissede tiltak a la strømstøtten, og at en sosial profil på skatteletten kan sikres ved å heve minstefradraget og lette mest på de laveste stegene på trinnskatten, skriver . Aps Frode Jacobsen minner om at det ikke er sikkert Norge blir så mye rikere mens Ukraina invaderes: «Norsk økonomi går godt, men hvis krisen fører til en global finanskrise, vil også det påvirke verdien på Oljefondet, norsk økonomi, renter og sysselsetting», sier han.
God fredag og god helg!
Hilsen Filter-redaksjonen
Foto: ()