Loading
— Vi har ventet på å få være med på noe slikt!
Marie Grøntoft Hanø (15) står sammen med tre lagvenninner fra Lille Tøyen Fotballag.
Det er torsdag kveld. En grå, intetsigende metalldør i en bakgård i Oslo sentrum skjuler det yrende livet på innsiden. I lokalene til Natur og Ungdom ligger bomullslerret teipet utover hver tilgjengelige kvadratmeter av gulvet. Organisasjonen har invitert til plakatverksted.
Det myldrer av ungdommer, malingsspann og pensler som slåss om plassen med gamle aksjonsrekvisitter og bortstuede strandstoler i det trange lokalet. Noen er her for første gang, og ble medlemmer i miljøorganisasjoner for få minutter siden. Tre ungdommer står i en retro, mosegrønn sofa i velur og prøver å få oversikt i kaoset.
— Var det dere som skulle ha blå maling?
Ett nytt spann med Jotun Lady åpnes. Det skal bli havet i plakaten med teksten «There is no planet B!»
Jentene fra Lille Tøyen er så oppspilte at de snakker i munnen på hverandre. De har akkurat malt ferdig plakatene de skal bruke på hele ungdomsnorges skolestreik fredag 22. mars.
De har snekret sammen et slagord også, som de skal rope til statsministeren foran Stortinget. De roper i kor:
«Vår framtid, vår klode, nå må Erna bruke hodet!»
De vet ikke at Erna Solberg to dager senere skal åpne Høyres landsmøte, der partiet skal vedta nytt prinsipprogram for første gang på ti år, og at samme helg.
Ungdommer har skulket skolen på fredager for å vise sin misnøye med politisk handlingslammelse i klimapolitikken.
Flere steder har streikene pågått i flere uker, enkelte i måneder, i land som Belgia, Israel, Australia, Skottland, Canada, Finland, Sveits og Tyskland. Ungdommer i flere delstater i USA har også streiket mot politisk klima-apati - og presidentens klimafornektelse.
Streiken nådde et . Den svenske tenåringen ensomme protest foran Riksdagen hver fredag har spredt seg til langt over 100 land, og 1000 skoler fra Longyearbyen på Svalbard til Cape Town i Sør-Afrika, Anchorage i Alaska til Tokyo i Japan. Bare i Australia er det anslått at rundt 150 000 ungdommer streiket. Til og med forskere på Antarktis markerte støtte til klimastreiken på den store dagen.
Det har heller ikke stått på støtteerklæringer fra voksne, både innen politikken og skolevesenet - en del etterfulgt av oppfordringer om å .
Her i Norge har skolestreikene hittil vært små, få og ganske spredt i tid. Mye av debatten har dreid seg om hvorvidt elever i spesielt videregående skole skal få klimastreiking godkjent som gyldig fravær. har gått offentlig ut og støttet ungdommene, mens enkelte rektorer og lokale utdanningsetater rundt om i landet har sendt ut skriv til alle lærere med beskjed om å føre klimastreik som ugyldig fravær. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) gikk forrige uke klart ut og sa at streik er streik, og .
Nils Nerhus Rørstad i Natur og Ungdom er så lei av fraværsdebatten. Ikke bare har den sugd tid og energi i planleggingen, den har også overdøvet det streiken handler om: Klimaendringene.
— Vi vil egentlig ikke at dette skulle bli dagen der flere tusen barn fikk fravær, men en dag vi stod sammen, sier Rørstad, som koordinerer streiken foran Stortinget.
Nå er han bekymret for enda et medieoppslag som fokuserer på fravær. Kommentarfeltene til arrangementene på Facebook preges av mange spørsmål om dette. NU-lokallag landet rundt har jobbet har med å finne ut hva som gjelder, og få ut informasjonen.
Ungdommene i lokalet vet om flere på sine skoler som ikke får lov til å være med på streik av foreldrene sine - nettopp på grunn av fraværsregelen. Andre mener det å få fravær er poenget - det er jo det som legger press på politikerne. Andre frykter at vitnemålet ryker.
— Det er ikke alle som ønsker å dra det like langt som Greta Thunberg, og det må være helt fair, sier Rørstad.
Annika van der Kooij, Martin Liholt og Ingrid Marie Dalhus (alle 15) har reist helt fra Nittedal til Oslo for å lage plakater. Dalhus bestemte seg med en gang hun så arrangementet på Facebook. Hun vil fortsette engasjementet på sosiale medier etter at streiken er over.
— Det kan ikke bli med dette, og så ingenting mer. Det er på en måte ikke vits i å studere for en fremtid man ikke har, men det er jo ikke slik at verden går under om ti år. Det er viktig å studere for å ha en fremtid å kjempe for også, sier Dalhus.
Marie Grøntoft Hanø og lagvenninnene fra Lille Tøyen er klar for det meste. De har vært på utkikk etter når klimastreiken skulle komme hit. De så belgiske ungdommer som streiket på nyhetene, og snakket om å starte en selv. Så fikk de vite om arrangementet til Natur og Ungdom.
Nå ligger det an til ti tusen streikende ungdommer i alle de store byene, men også på tettsteder landet rundt: Fra Alta og Brønnøysund i nord, Førde og Sauda i vest, Vennesla i sør og Hemsedal og Elverum i øst - for å nevne noen steder.
Klokka er fem på ettermiddagen mandag. Oslo skal bombes med plakater om klimastreiken. En liten gjeng er samlet i Natur og Ungdoms lokaler. Alle skolene skal «merkes», og knutepunkt i sentrum.
Olea Jensine Mosli Sæther (15) fra Elvebakken skole og Eira Haugbro (17) fra Oslo By Steinerskole går ut i byen bevæpnet med gaffateip og svarte plakater med gul skrift.
Etter en kort rådslagning med Mert Arslan (17) og Sigurd Lange Rogde (17) fra Edvard Munch skole bestemmer de seg for å splitte i to. Guttene tar skolene på St. Hanshaugen, jentene går for sentrum. Ingen skal klare å gå forbi Oslo S uten å få med seg skolestreiken når de er ferdige.
Haugbro har fartstid i miljøbevegelsen allerede, og har vært med på demonstrasjoner mot olje i Barentshavet, klimarettssaken, og mot en tredje rullebane på Gardermoen. Men denne gangen føles det helt annerledes enn de andre aksjonene.
— Det er rørende å være med på noe så stort, noe som alle her hjemme snakker om, og internasjonalt…
— Til og med Bernie Sanders i USA har skrevet om det, skyter Sæther inn.
En plakatvegg ved Oslo Arbeidersamfunn er i høyeste laget for tenåringene. I alle fall om de skal henge opp plakatene uten å ødelegge for de som allerede henger der… Haugbro klyver opp på ryggen til Sæther. Trafikken stryker forbi rett bak dem på den smale fortauskanten.
De traver bortover Torggata på vei mot Stortorvet foran Domkirka i Oslo.
Det er deilig å ikke lenger måtte forklare hva det er de driver med.
— Vi som har engasjert oss veldig lenge har følt oss litt små og sære. Nå er alle engasjert, sier Haugbro.
De trenger ikke forklare mer til vennene på skolen. På skolen er det folk som de aldri har hørt si ett ord om miljøvern, som plutselig står og snakker om det i gangene.
— Jeg blir helt sånn… WOW, sier Haugbro.
— Nå bare spør vi «skal du være med å streike?», sier Sæther.
Sæther er vant til er vant til at ikke alle engasjerer seg like mye for miljø og politikk.
— Jeg har liksom alltid vært den «politisk korrekte». Nå er hun i gjengen som aldri kunne brydd seg mindre om politikk skikkelig engasjert, og prøver å få flere med på streiken, sier Sæther.
NU i Oslo hadde planlagt å streike allerede i høst, «i Gretas ånd». Det fikk ikke så mye oppmerksomhet da. Greta hadde ikke blitt kjendis enda. Nå vet «alle» hvem hun er.
De to miljøveteranene har ingen illusjoner om at verken Norges eller verdens klimapolitikk skal være snudd på hodet på mandag. Oljelisensene som ble vil ikke trekkes tilbake.
— Jeg har ikke troa nok på regjeringen, sier Haugbro.
— Nå er det blitt litt prinsippsak for regjeringen, at de ikke vil gi seg uansett, sier Sæther - Det virker i alle fall sånn.
Sæther og Haugbro har akkurat svingt inn på Karl Johan. Folk haster forbi hjem fra jobb med tusenmetersblikk. Plutselig faller alle plakatene ut av armene til Sæther og flakser utover brosteinene.
Men hva med de ferske klimaengasjerte, hvordan vil de reagere hvis ingenting skjer selv om de har planlagt i ukesvis og streiket i tusenvis? blant den eldre garden av miljøaktivister. Vil de nyfrelste gå på en smell og bli klima-utbrente nesten før de har starta? Hva vil det i så fall bety for klimakampen framover?
Ungdommene er ikke bekymret.
Ingen av de nyfrelste klimaaktivistene Filter Nyheter har møtt tror det vil skje noe umiddelbart etter fredagens streik. Flo, Sara, Anna og Marie er gira på mer. De har lyst til å streike hver fredag, slik som i London. Sara Bertine Møyland har planer om å kapre mikrofonen på skolen, midt i timen, slik at alle får det med seg.
— Da skal vi si at politikerne driter i kloden, så vi må drite i skolen!
— Vi må faktisk risikere noe for vårt felles beste, sier Flo Stoknes Fagerli.
Hun skal få med seg eksamen, men er klar på hvor prioriteringene ligger: Å redde kloden. Jentene er bevisst på hvilken makt de har hvis de holder ut over tid. De mener de har mer innflytelse nå, mens de enda er ungdomsskoleelever, enn hva de vil ha som videregåendeelever til høsten.
— Det er enda verre for politikerne at vi ikke kommer på ungdomsskolen, siden det er obligatorisk. Vi har mer påvirkningskraft nå enn om fem eller ti år. Nå har vi mer å true med, sier Fagerli.
Aktivist-veteranene Haugbro og Sæther mener den største gevinsten med streikene er at flere ungdommer, flere fremtidige velgere, blir bevisstgjort og engasjerte. Nå har alle fått med seg hva som skjer med klimaet, og hvor alvorlig det er.
— Jeg tror at det å være med på noe så stort, å rope de heiaropene foran Stortinget og rådhus sammen med andre, og hører på appeller… Det gjør noe med en. Da blir det vanskelig å slutte å bry seg. Det var slik jeg ble engasjert, sier Haugbro.
At noen vil falle av tar de ikke så tungt. Det de har fått til er mye større.
— Hvordan er forventningene til fredag?
Haugbro kaster hodet bakover i latter.
— Jeg gleder meg sånn! Jeg får gåsehud av å snakke om det!
