Loading
Dette har skjedd: Inspirert av den svenske tenåringen Greta Thunbergs ensomme klimaprotest foran Riksdagen hver fredag, har skolestreiker spredt seg til over 120 land, og over tusen skoler fra Longyearbyen på Svalbard til Cape Town i Sør-Afrika, Anchorage i Alaska til Tokyo i Japan. Flere steder har streikene pågått i flere uker, enkelte i måneder, i land som Belgia, Israel, Australia, Skottland, Canada, Finland, Sveits og Tyskland.
«Skolestreik for klima»-bevegelsen har fredag nådd sitt høydepunkt hittil, med en felles, global streik som spres med emneknaggen #FridaysForFuture. Ungdommenes hensikt er å vise misnøye med politisk handlingslammelse i klimapolitikken.
Her er noen av folkemassene bevegelsen mønstret fredag:
Flere tusen ungdommer samlet seg i finnenes hovedstad Helsinki fredag.
Overvintrere ved Neumayer Station III på Antarktis viser sin støtte:
«Myndighetene blokkerte hoved-demonstrasjonen vår», twitret Leah Namugerwa fra Uganda, og la til at man må ha tillatelse fra politiet for å demonstrere mer enn 20 stykker. De fikk nei, selv om de ifølge Namugerwa hadde søkt i tide. «Jeg er skuffet, men vi gjør det på vår måte», skrev hun:
De fant til slutt sin måte:
Afrikanerne tvitrer også under emneknaggen #KeepMamaAfricaGreen.
Omtrent ti tusen danske ungdommer i Københavns gater:
Omtrent ti tusen unge mennesker samlet seg på Parliament Square, Whitehall og the Mall. Miljøminister Michael Gove viste sin støtte i en videomelding sammen med andre konservative parlamentsmedlemmer i «Conservative Environment Network».
San Fransisco, Washington DC og New York var bare noen av de amerikanske byene elever demonstrerte i fredag. Her fra New York:
Flere tagger skolestreik-pionér Greta Thunberg på Twitter for å vise henne hva som foregår i eget hjemland:
En redaktør for Irlands rikskringkaster RTÉ hadde panoramautsikt mot streiken i Dublin:
150 000 ungdommer streiket på 60 ulike steder i Australia fredag, med anslagsvis 40 000 «streikende» i Sydney.
Dette er altså bare et lite utvalg av alle demonstrasjonene som fant sted verden over. Betyr det noe? Får det følger, for politikere og klimapolitikk?
Svaret er at det allerede har hatt effekt. Markeringene har skapt stor oppmerksomhet i flere land, og ikke alle politikere har kommet godt ut av det. Tidlig i februar ble belgiske Flanderns regionale miljøvernminister, Joke Schauvliege, etter å ha uttalt at det fantes ukjente krefter bak skolestreikene, og at dette er en nøye planlagt kampanje, ikke en spontan bevegelse satt i gang av Thunbergs taler på klimatoppmøtet i Polen og under World Economic Forum. Schauvliege hevdet at hun visste hvem som stod bak, og at dette var noe belgisk etterretningstjeneste hadde bekreftet.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Etterretningstjenesten gjorde noe så sjeldent som å offentlig gå ut og dementere at de noen gang hadde gikk slike rapporter til ministeren.
Den tyske kansleren Angela Merkel nevnte skolestreikene under den årlige Munich Security Conference i februar i samme åndedrag som hun snakket om russisk hybrid krigføring, ifølge :
«I Tyskland demonstrerer nå barna for klimatiltak - det er et veldig viktig tema» sa hun og fortsatte: «Men du kan ikke forestille deg at alle tyske barn, etter alle disse årene, og uten påvirkning utenfra, plutselig finner ut at de må delta i denne prosessen».
Og la til:
«Hybrid krigføring fra Russland kan følges hver dag i alle europeiske land (...) Denne hybridkrigen på internett er vanskelig å oppdage, fordi det plutselig oppstår bevegelser som du ikke trodde ville dukke opp».
Uttalelsene ble raskt forsøkt nedtonet av en av hennes talspersoner, som sa at Merkel kun brukte streikene som et «eksempel på mobilisering gjennom kampanjer på nettet», og forsikret at kansleren mener ungdommenes engasjement for klimapolitikken er «eksplisitt god».
Den ukrainske utenriksministeren Pavlo Klimkin er overbevist om at .
Klimastreik-bevegelsen har ikke annonsert sitt neste trekk enda, men lite tyder på at demonstrasjonene vil slutte med dette. Her i Norge har skolestreikene hittil vært små, få og ganske spredt i tid. Her til lands er en stor, felles streikedag planlagt om en uke, fredag den 22. mars.
Samtidig har en annen, ny klimabevegelse i Norge lansert sin «opprørserklæring» i dag: Extinction Rebellion (XR). Bevegelsen, som har sitt utspring i Storbritannia, for gjennomslag i klima- og naturpolitikk. De at reduksjon av klimagassutslipp til netto null «snarest, ideelt sett innen 2025» gjøres juridisk bindende for regjeringen, og at «et råd bestående av et representativt utvalg borgere» skal overvåke endringene.
Flere markante forskere i Norge har signert en for både klimastreik-bevegelsen og XR. Blant disse er biologiprofessor Dag O. Hessen (UiO), geofysikk-professor Helge Drange (UiB), Bjørn H. Samset, forskningsleder ved CICERO, samt Rasmus Benestad, seniorforsker ved Meteorologisk institutt. Støtteerklæringen, som gjengir store deler av opprørserklæringen til XR, har allerede møtt sterk kritikk fra regjeringshold.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) reagerer på det han betegner som «anti-demokratisk retorikk som gjennomsyrer innlegget», og spør om forskerne og forfatterne «ser selv hva de skriver».
«Kravet om et opprør, anklager om at systemet har sviktet flertallet, den ekstreme sort-hvitt inndelingen av verden i de som er etiske og rasjonelle og de andre, og aller mest oppsiktsvekkende: Forslaget om å innføre et råd som er hevet over politikken, og som tilsynelatende skal styre samfunnet. Dette er skumle ideer».
