«Dødsdom over Gazas barn» gir Netanyahu mer makt

Mer enn 400 mennesker er drept og flere hundre skadet etter at israelske styrker gjennomførte omfattende luftangrep mot mål over hele Gaza natt til tirsdag, ifølge palestinske helsemyndigheter. Angrepene, som også kostet minst fire palestinske regjeringsrepresentanter livet, markerer den definitive slutten på en stadig mer ustabil våpenhvile som siden 19. januar har gitt et midlertidig pusterom i det krigsherjede området. Over 660 skadde palestinere er brakt til sykehus, mens mange antas å fortsatt være begravet i ruinene av bombede bygninger.

Røde Kors melder at en rekke helseinstitusjoner i Gaza er overbelastet, skriver Al Jazeera. Israel har samtidig utstedt tvangsordrer om evakuering i den østlige delen av Gazastripen.

Hamas peker i en kunngjøring på at Israel ensidig har kansellert våpenhvilen og med det utsatt gislene i Gaza for en «ukjent skjebne». Hamas-leder Izzat al-Risheq sier Benjamin Netanyahus beslutning om å gjenoppta krigføringen er en «dødsdom over okkupasjonsmaktenes fanger».

Netanyahu sier han beordret angrepene fordi forhandlingene om å forlenge våpenhvilen ikke førte fram. «Fra nå av vil Israel handle mot Hamas med økende militær styrke», fordi Hamas har «gjentatte ganger nektet å løslate våre gisler» og avvist forslag fra fredsmeglere, heter det i en kunngjøring fra Netanyahus kontor.

Men angrepene kommer samtidig som Netanyahu, som er tiltalt for korrupsjon og risikerer fengsel, søker å konsolidere sin makt. Israels militære kapasitet er styrket etter opprustning de siste ukene, og statsministeren er avhengig av støtte fra ytre høyre for å vinne avgjørende avstemninger i Knesset, skriver utenriksredaktør Jason Burke i The Guardian.

Otzma Yehudit (Jødisk Makt), ledet av den høyreradikale Itamar Ben-Gvir, har da også kunngjort at partiet i dag vender tilbake til Netanyahus regjeringskoalisjon, som det forlot i protest mot våpenhvilen i januar. Det melder . Dermed har Netanyahu nødvendig flertall foran en viktig budsjettavstemning neste uke.

Søndag kunngjorde Netanyahu dessuten at han avskjediger lederen for Israels interne sikkerhetstjeneste – en beslutning mange ser som et forsøk på å omgå demokratiske kontrollmekanismer.

De internasjonale reaksjonene på at krigen i Gaza er gjenopptatt, har ikke latt vente på seg. Nattas angrep vil «legge tragedie til tragedie», advarer FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Turk. Generalsekretær António Guterres ber på det sterkeste om at våpenhvilen respekteres, at nødhjelp igjen får uhindret adgang, og at de gjenværende 59 gislene i Gaza løslates uten betingelser. Rachael Cummings, nødhjelpsdirektør i Redd barna, beskriver våpenhvilekollapsen som «intet mindre enn en dødsdom for Gazas barn».

Historisk haste-avstemning om tysk opprustning

Partiene i Den tyske forbundsdagen diskuterer tirsdag ettermiddag hvorvidt de skal vedta et lovforslag som vil gjøre det mulig for de tyske delstatene å til sammen ta opp gjeld tilsvarende det de føderale myndighetene kan.

Formålet er å frigjøre flere hundre milliarder euro til investeringer i klima, infrastruktur og – ikke minst – forsvarsindustri. Kristendemokratenes (CDU) leder Friedrich Merz, som etter alle solemerker blir landets neste forbundskansler, erklærte at Tyskland «i minst et tiår har hatt en falsk følelse av trygghet» og at det nå var behov for en total gjenoppbygging av landets forsvarskapasiteter: «Beslutningen vi tar i dag (...) må være intet mindre enn det første store steget mot et nytt europeisk forsvarsfellesskap, som også inkluderer land som ikke er medlemmer av EU», uttalte han. Også sosialdemokratenes (SPD) leder, Lars Klingbeil, la vekt på trusselen fra Russland og det uforutsigbare transatlantiske sikkerhetssamarbeidet da han begrunnet lovforslaget som partiet er med på å fremme. Det rapporterer DW.

Forslaget krever en grunnlovsendring og trenger derfor to tredjedelers flertall for å gå gjennom, der Forbundsdagens nåværende sammensetning gir de tre partiene som er for – CDU, SPD og De grønne – til sammen 31 stemmer mer enn dette. Den enkelte representant er imidlertid fristilt til å stemme etter eget ønske og det er ventet noe dissens. Både ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland og det liberal-økonomiske partiet Freie Demokratische Partei – som begge er sterkt imot lovforslaget – kritiserte CDU og SPD for å tvinge gjennom avstemningen før Forbundsdagen 25. mars får en ny sammensetning som representerer resultatet fra valget i slutten av februar. Der får AfD sammen med venstrepartiet Die Linke nok stemmer til å kunne blokkere lovforslaget. Dagens votering regnes som en avgjørende test for de trolig nye koalisjonspartnerne CDU og SPD, og et nederlag kan kaste Tyskland ut i politisk krise.

Krym-halvøya kan være oppe til diskusjon mellom Trump og Putin

Trolig er Donald Trump (78) og Vladimir Putin (72) i telefon med hverandre omtrent når dette nyhetsbrevet blir sendt ut. Ifølge en talsperson fra Kreml skal de prate sammen mellom klokken 14 og 16 norsk tid.

Det er knyttet stor spenning til hva som kommer ut av samtalen. Ifølge Semaforvil spørsmålet om USA skal anerkjenne Russlands anneksjon av Krym-halvøya være ett av spørsmålene som er oppe til diskusjon. Trump-administrasjonen skal også ha diskutert om de vil oppfordre FN til å anerkjenne Krym som russisk territorium. Trump skal imidlertid ikke ha bestemt seg for om noen av disse alternativene kan være aktuelle, og de er blant flere av mulighetene som blir diskutert, ifølge anonyme kilder tett på presidenten.

Ifølge den uavhengige russiske avisen Meduza forbereder Moskva seg på kaos dersom tusenvis av soldater skal returnere hjem dersom det blir innført en 30 dagers våpenhvile.

Er du usikker på om krigsfrykten i Baltikum og Øst-Europa er reell, har forsvarsministerne i Estland, Latvia, Litauen og Polen i dag tatt til orde for at landene skal forlate Ottawa-konvensjonen som forbyr utplassering av antipersonellminer. Euronews

Det ungarske parlamentet har vedtatt et landsomfattende forbud mot pride-parader, og har planer om å håndheve forbudet ved hjelp av ansiktsgjenkjenningsteknologi som strider mot EU-regler. Politico/Euractiv

Nicolai Tangen får fortsette som oljefondsjef i fem nye år, frem til 2030. Det ble kjent tirsdag. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache begrunner forlengelsen av åremålet med at Tangen har «vist god gjennomføringskraft og oppnådd gode resultater» i stillingen. Oljefondsjefen har den siste tiden fått oppmerksomhet for sin sms-utveksling med Elon Musk, der han blant annet opplyste milliardæren at hans meldinger «dessverre» var offentlig informasjon fordi vi har en offentlighetslov i Norge. Meldingene fikk Wolden Bache til å be Tangen om å ordlegge seg annerledes i fremtiden. E24

Kreml og russiske propagandister på tv-kanalen RT hyller Trumps beslutning om å kutte finansieringen av Voice of America (VOA) og Radio Free Europe/Radio Liberty. Kreml-ansatte uttaler seg anonymt om at særlig Radio Free Europe sin rapportering har skapt store problemer for Kremls informasjonskampanjer, og dermed ødelagt for Moskvas innflytelse i tidligere sovjetiske regioner. The Moscow Times

Det er brudd i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO. Årets lønnsoppgjør går dermed til mekling. E24

Den britiske kapitalforvalteren Sarasin & Partner, som har ledet klimaforhandlinger med Equinor på vegne av over 600 investorer, selger seg ut av det norske oljeselskapet. Det er fordi styret ikke tilpasser sin strategi til målet om å begrense global oppvarming. Reuters

Riksrevisjonen slakter den norske statens innsats for å bygge strømnett nok til næringsinnsats og grønt skifte. NRK

Den britiske regjeringen lanserer store endringer i trygdesystemet, med formål om å spare 5 milliarder pund innen utgangen av 2030.