Loading
Helseminister Bent Høie (H) og Helse- og omsorgsdepartementet har flagget høyt at regjeringens forslag til ny abortlov, som pålegger kvinner å søke om lov til fosterreduksjon i nemnd, retter seg etter fagmiljøets anbefaling. Fagmiljøet det er snakk om er medisinerne som utfører inngrepet, i praksis to spesialister ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Under debatten i høst gikk de ut i mediene og anbefalte nemndbehandling av fosterreduksjon, et inngrep som gjøres etter uke 12.
Regjeringens lovforslag har møtt massiv kritikk fra en rekke andre helsefaglige hold, fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet til Legeforeningen, som kritiserer at regjeringen strammer inn kvinners rett til å bestemme selv. Høie har karakterisert kritikken fra disse fagmiljøene som «politiske innspill».
Men hva i den nye loven er egentlig medisinsk begrunnet, og hva er juridisk, politisk og etisk begrunnet?
Til Filter Nyheter sier fostermedisinere Høie lytter mest til at heller ikke deres innspill kun er medisinsk begrunnet.
På bakgrunn av Høies uttalelser tok Filter Nyheter kontakt med de to fostermedisinerne ved St. Olavs for å spørre dem hvilke deler av deres anbefaling som faktisk er medisinsk begrunnet, og hva som er begrunnet i andre hensyn - for eksempel juridiske, politiske eller etiske.
De to er Torbjørn Moe Eggebø, seksjonsoverlege ved Nasjonalt senter for fostermedisin og Kjell Å. Blix Salvesen, sjef for Kvinneklinikken ved St. Olavs hospital.
I høringsuttalelsen skriver St. Olavs at deres standpunkt om å gjøre inngrepet i uke 12-14 er medisinsk begrunnet. Nemnd-anbefalingen bunner i at flerlingfostrene og enkeltsvangerskapsfostrene bør være like for loven. Etter uke 12 gir dagens abortlov fosteret en rettsstatus hvor abort skal nemndbehandles.
— Er det riktig å tolke det slik at tidspunktet for inngrepet (uke 12-14) er medisinsk begrunnet, og at støtten til nemnd er juridisk begrunnet, med utgangspunkt i dagens grense for selvbestemt abort?
— Ja, det kan du si. Da har du forstått meg riktig, sier Salvesen.
Hans kollega Eggebø uttalte til NRK i januar at han , og at han synes det er etisk vanskelig.
— Er tidspunktet for reduksjon medisinsk begrunnet, mens nemndstøtten er etisk begrunnet for deg?
— Fosterreduksjon har både medisinske, juridiske, etiske og politiske aspekter. Av medisinske grunner vil vi ikke gjøre inngrepet rutinemessig før svangerskapsuke 12, som er grensen for selvbestemt abort. Det juridiske jeg har stilt spørsmål ved, er om det er rett å rutinemessig bruke unntaksbestemmelsen om å utsette abort til en uke etter 12-ukersgrensen. Andre må uttale seg om de etiske og politiske aspektene, sier Eggebø.
I kjølvannet av abortdebatten og lovendringen har politikere i flere partier tatt til orde for å utvide grensa for selvbestemt abort for slik å gjøre nemndspørsmålet overflødig. Regjeringens lovforslag sier imidlertid uttrykkelig at kvinnene må søke nemnd uansett når i svangerskapet fosterreduksjonen skjer. Her skiller Høies lovforslag syn med minst en av fostermedisinerne han støtter seg til.
— Hvis for eksempel neste regjering utvider grensa for selvbestemt abort til etter uke 14, ser du da behovet for nemnd?
— Nei, det vil det ikke være. Men slik praksis er i dag, er det ingen nemnder som sier nei om en kvinne begjærer fosterreduksjon før 14 uker, sier Salvesen.
Han var leder i Gynekologisk forening da Ap og SV i 2005 vurderte å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 16. Da støttet han kollega Britt-Ingjerd Nesheim, professor og avdelingsoverlege ved Kvinnesenteret på Ullevål universitetssykehus, sitt syn om å utvide grensen for selvbestemt abort, fordi han mente det ikke ville endre dagens praksis, «samtidig som kvinnene kan få slippe nemndene», uttalte han til den gang.
— Slik jeg oppfatter gynekologer i dag er de fornøyd med dagens abortlov, siden den fungerer, sier Salvesen til Filter Nyheter i dag.
Kollega Eggebø sier at hvis grensa for selvbestemt abort flyttes i fremtiden «kan ikke tidspunktet for fosterreduksjon brukes som argument».
Han er imidlertid også opptatt av et annet moment, som handler om økonomi og kapasitet: Eggebø har fått mange henvendelser fra utenlandske kvinner som ønsker fosterreduksjon i Norge. De vil ha rett til fosterreduksjon hvis de oppholder seg i Norge når de henvender seg, men ingen har fram til nå vært her da de tok kontakt.
— Det jeg frykter, er at jeg en dag får spørsmål fra noen som befinner seg i Norge, og at hun får innvilget dette og kanskje deler det på Facebook, og at det deretter sprer seg raskt internasjonalt. Da kan det bli vanskelig å håndtere, sier Eggebø.
Flere kritiske innspill til det nye forslaget til abortlov påpeker at lovteksten binder framtidig praksis opp mot dagens kunnskap og teknologi. Fagmiljøet strides om hvorvidt det stemmer at 12-14 uker er det mest medisinsk forsvarlige tidspunktet for inngrepet. St. Olavs har blant annet fått ramsalt kritikk for sitt standpunkt fra en internasjonal nestor på feltet, amerikanske Mark Evans. Han mener inngrepet helt fint kunne blitt gjort innenfor 12-ukersgrensa for selvbestemt abort. St. Olavs står på sitt.
— Jeg tror ikke det blir enklere å gjøre fosterreduksjon tidligere, selv om både ultralydapparatene og nålene blir mye bedre. Jeg tror ikke det som hovedregel blir medisinsk forsvarlig å utføre inngrepet før uke 12, sier Salvesen.
Et nøkkelord her er ultralyd. Også Mark Evans utfører inngrepet i uke 12, fordi man da kan få mye informasjon om fostrene med ultralydundersøkelse.
Det samme er de norske fostermedisinerne opptatt av.
Legene på St. Olavs deler fosterreduksjoner inn i tre grupper:
— Hvis vi som fostermedisinere får mistanke om at den ene er syk og den andre er frisk ved undersøkelsen før inngrepet vil vi utrede dette og gi en diagnose. Da vil fosterreduksjonen bli selektiv og må behandles etter paragraf 2c. Det vil jo være en tragedie hvis man gjør en tvillingreduksjon, og så føder moren et alvorlig sykt barn. Da vil hun kanskje resten av livet gå med tanker om at feil foster ble abortert. Hvordan kvinner tenker rundt fosterreduksjon vet vi egentlig ikke, fordi vi har ikke spurt dem. Dette er noe vi går i tanker om å forske på nå, etter den voldsomme debatten som har pågått, sier Salvesen.
Alvorlig sykdom kan være tilfeller der fosteret senaborteres eller dør under eller tidlig etter fødsel. Dette har skjedd hos St. Olavs. Da visste de ikke at fosteret som ble igjen var sykt da inngrepet skjedde.
— Vil det si at ultralyd har vært viktig for deres anbefaling om 12-14 uke?
— Du setter fingeren på noe som er veldig vanskelig for oss.
Norge tilbyr ikke, som et av få land i Europa, ultralyd i uke 12.
— Men hvis vi skal utføre fosterreduksjon, må vi gjøre ultralyd. Vi kan ikke lukke øynene om vi ser at noe er veldig alvorlig, og da må vi ta det derfra. Det vi synes var verst med Granavolden-erklæringen, var at KrF fikk vetorett på endringer i bioteknologiloven slik at det de nærmeste årene ikke vil bli mulig å tilby alle norske kvinner ultralyd i uke 12, sier Salvesen.
Her er fostermedisinerne helt på linje:
— Personlig mener jeg at vi burde undersøke fostrene grundig før fosterreduksjon, sier Eggebø.
Han sier det kan bli en politisk diskusjon i fremtiden.
Da er det gode muligheter for å hisse opp KrF. Det er ikke akkurat på linje med intensjonen til partiet som ønsket lovendringen.
Filter Nyheter har gått gjennom de helsefaglige, kritiske innspillene til lovforslaget - de Høie kalte «politiske». Enkelte bringer også opp medisinske problemstillinger.
Det nye lovforslaget sier eksplisitt at nemndene ikke får vurdere reduksjon ned til ett foster av hensyn til risikoen for spontanabort eller for tidlig fødsel. Helsedirektoratet har påpekt at det kan skape «utilsiktede problemer», for eksempel for kvinner som har hatt senaborter tidligere.
Salvesen støtter direktoratets kritikk på dette feltet:
— Lovteksten må ikke bli sånn at det aldri skal være lov å redusere fra trillinger til ett foster. Det håper jeg ikke blir stående. Jeg er helt enig i innspillet fra Helsedirektoratet, sier han.
— De må selvsagt få dette tilbudet, sier kollega Eggebø.
Fakta om fosterreduksjoner i Norge:
Kilde: St. Olavs
Mer abortkunnskap?
