Loading
Regjeringen, med helseminister Bent Høie (H) i spissen, har nå fått innspill på sitt forslag til endring av abortloven, som har til hensikt å få inn KrFs «seier» om innstramming på tvillingabort.
Forslaget går ut på at kvinner som er gravide med to eller flere fostre må søke til en nemnd hvis de ønsker å abortere noen av fostrene, såkalt fosterreduksjon, eller tvillingabort på Krfsk. Nemnda skal kunne innvilge fosterreduksjon på samme vilkår som andre søknader om senabort (alvorlig sykdom, familieforhold og så videre). Nemnda kan også si ja etter en vurdering av risiko for spontanabort og tidlig fødsel - hvis det er snakk om trillinger eller flere (ikke fra to til en - les mer om det her).
Nær 100 enkeltpersoner har sendt brev til helseministeren og sagt hva de mener om lovendringen. I hovedsak går svarene ut på at endringen er udemokratisk fordi den ikke er forankret i et flertall i befolkningen, samt motstand mot å innskrenke kvinners ret til å bestemme over egen kropp. Ellers er det biskoper og trossamfunn som dominerer lista over innsendere - i tillegg til fagfolk i helsesektoren.
KrF-leder Olaug Bollestad har gått ut i Dagsavisen og sagt at endringen blir gjennomført, uansett hva som måtte komme fram i høringen. På spørsmål fra avisen om det ikke spiller noen rolle for regjeringen at mange kompetente miljøer er imot forslaget, svarer Høie slik:
– Det er flere som har vært kritiske. Men jeg oppfatter ikke deres argumenter som medisinske, det er mer innspill av prinsipiell karakter. Det er politiske innspill. Og politikken er det Stortinget som bestemmer i Norge.
Da Bent Høie lanserte lovforslaget uttalte han imidlertid at endringen er utformet for å følge anbefalingene fra fagpersonene som utfører inngrepet ved St. Olavs i Trondheim. De for å tilpasse loven til medisinsk praksis i dag, som er å utføre inngrepet etter tolvukersgrensen for selvbestemt abort.
Flere svar fra helsehold setter imidlertid fingeren på problemer som ikke fikk så mye oppmerksomhet da abortdebatten pågikk:
Norsk gynekologisk forening mener regjeringens lovendring vil ha liten eller ingen betydning for antallet fosterreduksjoner i Norge.
Jordmødrene reagerer på at helseminister Bent Høie (H) har uttalt at regjeringen følger «anbefalingene fra fagmiljøet», med henvisning til forslaget fra legene ved St. Olavs. Gynekologene mener Høie med det gir inntrykk av at lovendringen er initiert av et samlet fagmiljø, noe de sterkt bestrider: Lovendringen er utelukkende initiert av regjeringen, skriver de.
Norsk gynekologisk forening
Abortloven gir fosteret økende rettsvern etter 12. svangerskapsuke. Siden abort av fostre i flerlingsvangerskap (begrepet UiO fortrekker) gjøres etter uke 12 i Norge har fosteret oppnådd stadiet for sterkere rettsvern - men regjeringen åpner for at kvinnen kan søke og nemndbehandles før tolvukersgrensa er oppnådd, med det motivet at de håper det vil hindre at kvinner avbryter hele svangerskapet i frykt for å få nei fra nemnda, om søknaden måtte behandles etter uke 12.
Professorer ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo påpeker at det per i dag ikke finnes andre situasjoner der beslutningen om abort tas før uke 12 og inngrepet utføres etterpå. Det finnes ikke andre situasjoner der grensen for selvbestemt abort vurderes ut fra den gravides intensjon. Begrunnelsene har vært medisinske: Fosterets utviklingsstadium.
Professorene mener imidlertid ikke at det taler mot lovforslaget, fordi svangerskapsavbrudd og det å abortere noen fostre i et flerlingesvangerskap etter deres mening ikke kan sidestilles:
Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo
På bakgrunn av det støtter UiO nemndbehandling.
Regjeringens egen tilsynsmyndighet i helsespørsmål er enig med departementet i at fosterreduksjon reiser «alvorlige etiske spørsmål», men påpeker at det også gjelder «vanlige» svangerskapsavbrudd. Tilsynet er ikke enig med UiO-professorene i at det at beslutningen om fosterreduksjon også berører de gjenlevende fostrene, tilsier at en nemnd må ta avgjørelsen:
Statens Helsetilsyn
Tilsynet konkluderer derfor med at det vil fraråde den foreslåtte lovendringen.
Rådet for legeetikk er splittet i synet på om fosterantallsreduksjon (begrepet de foretrekker) bør vurderes som etisk forskjellig fra vanlig svangerskapsavbrudd. Deres fremste kritikk er, i likhet med flere andre, at lovendringen ikke har hatt tilstrekkelig bred faglig, etisk og politisk debatt i forkant:
Det påpeker at flere land i verden utfører det rådet kaller «uselektiv fosterantallsreduksjon» fra uke 7, altså et tilfeldig valg der man ikke vet tilstanden på fostrene som aborteres eller blir igjen. I Norge og andre land har inngrepet blitt gjennomført senere (mellom uke 12 og 14 her hjemme) av tekniske hensyn, samt med hensikten å kunne ta fosterdiagnostikk for så å beholde «det friskeste fosteret», noe rådet omtaler som mer selektivt enn en tidlig, uselektiv fosterantallsreduksjon.
Nemndbehandling etter uke 12 kan dermed motarbeide KrFs kamp mot sorteringssamfunnet.
Rådet for legeetikk
Rådet for legeetikk får støtte fra moderorganisasjonen Legeforeningen i sin problematisering av å sette etter uke 12 som det gylne tidspunkt for fosterreduksjon eller fosterdiagnostikk. Legene sier forskningen gir «ingen tydelig støtte» til at dette tidspunktet er teknisk sett bedre enn å utføre det tidligere, og at studier peker i ulike retninger.
I framtiden kan teknologiutviklingen tillate både inngrepet og diagnostikk langt tidligere enn praksis i dag - og dermed raskt løpe fra loven slik den er foreslått.
Legeforeningen
Helseministerens eksperter i Helsedirektoratet starter med å konstatere at lovendringen er politisk og ikke medisinsk begrunnet, og går så videre til å påpeke medisinskfaglige mangler ved forslaget: Direktoratet reagerer for det første på at nemndene kun får vurdere fare for spontanabort av hele svangerskapet og for tidlig fødsel som begrunnelse for fosterreduksjon ned til tvillinger. Det er også andre medisinske tilstander som kan skade fostrene eller føre til at de ikke overlever, innvender direktoratet. For det andre reagerer de på at loven ikke tillater reduksjon ned til ett foster:
Helsedirektoratet
Direktoratet mener det trolig ikke vil gjelde mange, men at det kan skape utilsiktede problemer slik forslaget står. Det nevner følgende eksempler:
Det er altså kun på St. Olavs i Trondheim det utføres fosterreduksjoner i Norge, i praksis to spesialiserte leger. De mener at det medisinsk sett er svangerskapsuke 12 til 14 som er tryggest, og tror at inngrep før uke 12 kun vil være relevant for en viss andel kvinner, men at de må bruke en rutine som er mulig hos alle. Derfor støtter de at inngrepet behandles på samme måte som andre senaborter . De legger også til:
Nasjonal behandlingstjeneste for invasiv fostermedisin
Fakta om fosterreduksjoner i Norge:
Kilde: St. Olavs
Mer abortkunnskap?
