Loading
Ukraina har den siste uka vært lammet av en omfattende korrupsjonsskandale i landets energisektor. President Volodymyr Zelenskyj har allerede sparket to ministre – justisminister Herman Halusjtsjenko og energiminister Svitlana Gryntsjuk – for deres tilknytning til svindelen. Zelenskyj var selv tidligere venn og forretningspartner med mannen som er anklaget for å stå bak svindelen, Timur Minditsj.
Ukrainas uavhengige antikorrupsjonsorganer har brukt 15 måneder på å etterforske saken – samtidig som de i denne perioden har blitt forsøkt fratatt sin uavhengighet av ukrainske myndigheter.
Uka før svindelen ble avslørt, møtte Filter Nyheter to av dem som lenge før krigen har kjempet mot korrupsjon i hjemlandet: Kyiv-bosatte Kateryna Butko og Valeriia Radchenko. De viser fram en app som varsler når flyalarmen går i Kyiv – bare i morges har den allerede gått to ganger. Nå er de i Norge for å møte politikere, myndigheter, aktivister og medier for å snakke om den kritiske situasjonen landet står i.
– Vi forstår at det finnes mange fordommer om Ukraina i det norske samfunnet – som at landet er fullstendig korrupt, og at nordmenn ikke bør gi penger til Ukraina fordi pengene blir stjålet, sier Kateryna Butko, leder for foreningen Automaidan.
Valeriia Radchenko, kommunikasjonsleder i organisasjonen Anti-Corruption Action Center, understreker at de kritiserer myndighetene som et uttrykk for at de står opp for landet sitt. Forholdet til myndighetene beskriver hun som et slags «elsk-hat»-forhold, men hun sier at de alltid tar opp utfordringer i lukkede møter først. Først dersom de ikke får gjennomslag der, går de ut offentlig med kritikken.
– Vi tror sterkt på at det er dette man må gjøre for å være gode innbyggere. Hvis man ikke kontrollerer myndighetene, gjør man ikke landet bedre.
Ukraina har lenge vært blant landene som scorer lavest på internasjonale korrupsjonsmålinger, men de siste årene har det skjedd . Samtidig er Ukraina avhengig av vestlig støtte for å kunne forsvare seg mot Russland.
For Butko og Radchenko innebærer det et konstant dilemma – på den ene siden jobber de for å bekjempe korrupsjon på hjemmebane, samtidig som de må trygge støttespillere om at penger som doneres til krigen går dit det skal.
De påpeker at stadig nye avsløringer av maktpersoner som har vært involvert i bestikkelser er et tegn på at Ukraina er i ferd med å rydde opp – men at det også kan skape et etterlatt inntrykk av at korrupsjonen forverrer seg.
– For femti år siden, kanskje også for bare ti år siden, visste alle at domstolene våre var blant de mest korrupte. Men det var ingen saker mot dommerne. Den gang ble det bare etterforsket tre saker mot dommere for bestikkelser, og disse har blitt liggende i rettssystemet i flere tiår, uten at det har falt noen dom, sier Butko.
Hun tilføyer:
– De færreste så for seg at det var mulig å straffe en høyesterettsleder for bestikkelser den gang. Ingen ville ha forsøkt å teste dette rettslig, fordi høyesterettslederen vanligvis er svært tett på regjeringen. Nå er nesten 14 dommere dømt for å ta imot bestikkelser. Dette har bare begynt å endre seg de siste fem årene.
Valeriia Radchenko forteller at da moren hennes skulle ta lappen på starten av 2000-tallet, var det ikke mulig å bestå teoriprøven uten bestikkelser. Om man kunne teorien eller ikke, så handlet det om å betale seg til en bestått test. Dette var helt annerledes da hun selv tok lappen for et par år siden. Selv trengte hun flere forsøk på å bestå.
– Det har blitt mye mer transparent. Ingen har spurt meg om bestikkelser én eneste gang, påpeker hun.
Det samme gjelder universitetssektoren, der blant annet den russisk-amerikanske journalisten Julia Ioffe i 2016 skrev om hvordan hun måtte i papirene sine for å få doktoravhandlingen godkjent.
Radchenko forteller at hun bestemte seg for å jobbe med å bekjempe korrupsjon fordi hun mener at ingen andre samfunnsproblemer kan løses så lenge dette er et inngripende problem i samfunnet.
– Til slutt innså jeg at uansett hvilket humanitært eller finansielt arbeid man driver med, er korrupsjon alltid det største hinderet. Uten effektive anti-korrupsjonsverktøy er det umulig å oppnå resultater på andre områder.
Etter den omfattende korrupsjonsskandalen som ble avslørt denne uka, har det norske Utenriksdepartementet uttalt at de ikke har noen indikasjoner på at norske bistandsmidler er misligholdt. Samtidig har de ingen garantier for at dette ikke har skjedd, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) til . Han omtaler avsløringene i Ukraina som alvorlige og et tegn på hvor viktig antikorrupsjonsarbeidet i landet er.
Radchenko og Butko mener at norske politikere både kan og bør stille krav og betingelser til konkrete endringer i Ukraina når støtte gis – endringer som de mener kan bidra til å styrke landets infrastruktur mot korrupsjon på sikt.
De mener at et konkret tiltak for å lette på Norges bekymringer med å donere våpen, kan være å gi Norge en representant i forsvarets anskaffelse av våpen.
Et enda viktigere tiltak, slik de ser det, er å sørge for åpen konkurranse om stillingen som riksadvokat – landets øverste påtalemyndighet. I dag utnevnes og avsettes riksadvokaten av presidenten, med samtykke fra Ukrainas parlament (Verkhovna Rada).
Dette er særlig viktig i situasjonen Ukraina nå befinner seg i, der det er bred enighet om at landet ikke kan avholde valg så lenge krigen pågår – .
De påpeker at uavhengig av om man anser Zelenskyj som en god eller dårlig president, vil det være umulig for ham å foreta en uavhengig utnevnelse av riksadvokaten etter så mange år ved makten.
– En åpen konkurranse kan løse dette problemet. I Ukraina har man allerede lang erfaring med å gjennomføre slike uavhengige og transparente utvelgelsesprosesser for toppstillinger. Vanligvis skjer dette gjennom en kommisjon bestående av tre ukrainere og tre internasjonale eksperter som velger kandidaten, sier Radchenko.
Etter Janukovitsjs avsettelse i 2014, kom det fram at tjenestepersoner ved riksadvokat-embetet skal en femtedel av landets årlige nasjonalprodukt (BNP) mellom 2010-2014.
I sommer gikk imidlertid korrupsjonskampen i Ukraina på et hardt tilbakeslag.
På bare én dag, den 22. juli, hastevedtok parlamentet en lov som i praksis begrenset uavhengigheten til det nasjonale antikorrupsjonsorganet NABU og påtalemyndigheten for antikorrupsjonssaker SAPO, ved å knytte organene tettere på riksadvokat-embetet. Zelenskyj-regjeringen begrunnet endringen med at russiske infiltratører gjennomsyrer organene, og flere ansatte fikk husene sine ransaket.
Kritikerne påpeker imidlertid at endringen skjedde samtidig som flere av Zelenskyjs nærmeste var under etterforskning for korrupsjon, og at det kan ha vært et for å få innsyn i etterforskningsdokumenter.
Ifølge – en ukrainsk avis som har vært sterkt kritisk til Zelenskyj også under krigen – mener at det særlig er etterforskningene mot Oleksij Tsjernyshov, Rostyslav Shurma og tidligere nevnte Timur Mindytsj som fikk myndighetene til å gripe inn (se faktaboks under).
Men beslutningen høstet sterk kritikk i EU og fikk flere titusener unge ukrainere til å ta til gatene i protest. Etter bare to dager ble loven reversert.
Butko påpeker at mange av dem som demonstrerte var tidlig i 20-årene, og for unge til å stemme ved forrige valg i 2019. De deltok heller ikke i «Verdighetsrevolusjonen» i 2013–14, og mange av dem kjenner ikke så godt til NABU og SAPO, som av mange anses som et symbol på ukrainske myndigheters bekjempelse av korrupsjon:
– Det de vet er at dette er en infrastruktur som ble bygget for å bekjempe korrupsjon. Nå var det noen som – uten å spørre om lov eller konsultere med folket – bestemte seg for å ødelegge det. Det var nok for dem til å ta til gatene.
Butko er imponert over hvordan demonstrantene organiserte seg på såpass kort tid, en fredags kveld.
– Det startet med en tweet fra en av «veteranene» som skrev at det ikke er greit at noen vil ødelegge infrastrukturen vår for antikorrupsjon – la oss ta til gatene. Senere samme dag samlet store folkemengder seg på gata, det var helt utrolig.
Anti-korrupsjonsaktivistene forteller at det oppstår en spesiell dynamikk i et land som har gått såpass mange år uten valg. Det innebærer at de må holde myndighetene ansvarlige for alle beslutninger som tas. De beskriver seg som Zelenskyjs største kritikere innenriks, mens de er hans største støttespillere i internasjonale spørsmål.
– Da han møtte Trump på Det ovale kontor, var alle samstemte om at vi virkelig støttet ham. På den internasjonale arenaen støtter alle ham fordi han er «vår mann». Likevel kritiserer vi han mye i innenriksspørsmål. Men da vi så hvordan han ble kritisert av Trump, tenkte vi bare «nei, nei, nei». Vi kan kritisere ham, det kan ikke han, sier Radchenko.
Hun mener sommerens demonstrasjoner viser hvordan ukrainerne evner å være tydelige når myndighetene trår feil.
– Det handler om å sørge for at de som sitter i regjeringen, i parlamentet og på presidentkontoret hører på samfunnets bekymringer.
PS! Fem ganger i året samler vi den beste Filter-journalstikken i et lekkert papirmagasin for alle våre abonnenter. Tegn et abonnement for å få Filter på papir, du også.
