I går ettermiddag omtalte den amerikanske presidenten Donald Trump Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som en «diktator» uten demokratiske valg. Trump har også antydet at Ukraina må holde nytt presidentvalg for å få delta i fredssamtaler.

Russisk propaganda har i over et år insistert på at Zelenskyj mangler demokratisk legitimitet. Dette henger sammen med tidligere propagandafortellinger om Ukraina som «nazistisk», men spiller også på at den ukrainske presidenten velges for fem år.

Normalt skulle Ukraina ha holdt presidentvalg i løpet av våren 2024, og parlamentsvalg i 2023.

Det er også mulig at Putin fortsatt feilberegner ukrainerne og tror de sittende myndighetene har liten oppslutning blant ukrainere flest, slik han etter alt å dømme trodde da han satte i gang fullskalainvasjonen i 2022. I så fall er det mulig at Trump har blitt pumpet full av russiske narrativer i samtalene han har hatt med Putin – hvis det da ikke bare er en hårsår reaksjon på at Zelenskyj har beskyldt Trump for å leve i et russisk desinformasjons-rom.

De ukrainske myndighetene har imidlertid hatt gode grunner og et legalt mandat til å utsette disse valgene så lenge forsvarskrigen mot Russland varer. Dette er noen av dem:

• Den ukrainske grunnloven. Grunnloven forbyr parlamentsvalg i krigstid, eller
  så lenge det hersker unntakstilstand. Mens det strengt tatt ikke står noe om
  presidentvalg, er de fleste ukrainske grunnlovseksperter enige om at det
  samme er tilfelle her.
• Unntakstilstand. Ukrainske myndigheter innførte unntakstilstand da den
  russiske fullskalaen begynte 24.februar 2022. Loven om unntakstilstand, som
  ble oppdatert i 2018, forbyr å holde president- og parlamentsvalg så lenge
  unntakstilstanden varer.
• Den samme loven forbyr massemøter og demonstrasjoner så lenge unntakstilstanden varer. Den gir også presidenten rett til å stanse og sensurere medier av hensyn til nasjonal sikkerhet. Dette gjør at et eventuelt valg ikke vil leve opp til kravene i den ukrainske grunnloven, som spesifiserer at frie valg inkluderer retten til å drive valgkamp.
• Hensyn til sikkerhet. Paragraf 3 i den ukrainske grunnloven sier at liv og helse kommer foran alt annet. Stemmelokalene vil trolig bli naturlige angrepsmål for russiske raketter og droner. Det kan også bli nødvendig å stenge stemmelokalene hvis det går flyalarm. Dette gjelder spesielt hvis Russland angriper med , som brukes til å avfyre supersoniske raketter som er vanskelige å stanse for ukrainsk luftvern. Slike fly kan holde seg på vingene i flere timer, og ingen vet hvor eventuelle raketter vil treffe. Dermed kan det bli nødvendig å stenge stemmelokalene resten av valgdagen.
• Okkupasjon. 20 prosent av Ukrainas territorium er okkupert av Russland.
  Dette gjør det umulig å holde valg i disse områdene, og gjør at en del av
  befolkningen ikke har mulighet til å stemme. Dermed vil ikke valgresultatet
  representere hele landet.
• Praktiske problemer. Rundt en million velgere tjenestegjør i militæret, mange
  av dem ved fronten der det er vanskelig å gjennomføre valg. Å frata dem
  muligheten til å stemme vil være urettferdig mot de som forsvarer landet. I
  tillegg er over fire millioner velgere flyktninger i utlandet.
• Vanskelig å holde elektroniske valg. Mens det i prinsippet kan være mulig å løse dette ved å holde valget elektronisk, var det ukrainske sivilsamfunnet imot å innføre stemming via mobiltelefon da dette ble diskutert i 2020. Grunnen var risiko for tekniske problemer, og for at russiske cyberangrep kunne sette mobilnettet ut av drift i flere dager. Det er også en risiko for at deler av samfunnet vil trekke resultatet av et elektronisk valg i tvil, slik at presidenten ikke blir oppfattet som legitim av alle.
• Støttes ikke i Ukraina. I en fra mai 2024 var 69 prosent enige i at Volodymyr Zelenskyj skulle fortsette som president så lenge krigen og unntakstilstanden varte. Dette var færre enn i en tilsvarende undersøkelse fra desember 2023, men er fortsatt et stort flertall av befolkningen. Blant dem som ville erstatte Zelenskyj, ønsket bare 25 prosent å holde nytt presidentvalg. 10 prosent ville at lederen for parlamentet skulle ta over som president til unntakstilstanden var over. De viktigste politiske motstanderne av presidenten er å holde valg nå.
• Hensyn til nasjonal enhet i et land som kjemper for sin egen eksistens. En valgkamp risikerer å undergrave denne, og dermed destabilisere det ukrainske samfunnet.
• Risiko for . Russland ønsker å erstatte de sittende myndighetene med noen de kan kontrollere. Russland har også blandet seg i ukrainske valg helt siden 2004, da Kreml forsøkte å få sin egen kandidat valgt til president ved hjelp av valgfusk og påvirkningskampanjer. Det siste året har Russland også forsøkt å påvirke valgresultatene i og .

Historisk presedens

Det er flere eksempler på at demokratiske land har utsatt valg så lenge det er krig.

Under første verdenskrig vedtok det britiske parlamentet å utsette parlamentsvalget som skulle vært holdt i 1914. Dermed ble parlamentet som ble valgt i desember 1910 sittende til desember 1918. Det ble også utnevnt en nasjonal samlingsregjering. Grunnen var behovet for stabilitet og enhet, kostnadene ved å gjennomføre valget og alle soldatene som befant seg ved fronten utenfor Storbritannia.

Utsettelsen hadde bred støtte også utenfor parlamentet. Selv suffragette-bevegelsen som kjempet for stemmerett for kvinner la kampen til side så lenge krigen varte, og konsentrerte seg om å til arbeid som til da hadde blitt gjort av menn.

Det samme skjedde under andre verdenskrig, da parlamentet som ble valgt i november 1935 ble sittende helt til juli 1945.

I 2025 trengs ærlig og uavhengig journalistikk som motvekt til støy og desinformasjon mer enn noen gang. Den offentlige samtalen kan ikke overlates til store underholdningskonserner, influensere eller destruktive sosiale medier. Filter Nyheter er avhengig av abonnenter for å kunne fortsette arbeidet med å grave i sakene maktpersoner og ekstremister vil holde skjult –