«Hindrer en strengere linje fra Frp og Sp»: Dette er hovedtrekkene i Stortingets rus-forlik

Etter langvarige forhandlinger er Arbeiderpartiet enige med Høyre, Venstre og Sosialistisk Venstreparti (SV) om del to – justisdelen – av regjeringens forslag til rusreform, skriver NRK. De tre sistnevnte partiene har lenge forsøkt å innføre en avkriminalisering av mindre brukerdoser, men forliket innebærer at narkotika fortsatt skal være forbudt.

Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik beskriver likevel enigheten som en liberalisering som hindrer en strengere linje fra Frp og Senterpartiet, mens Sandra Bruflot i Høyre mener forslaget er et steg i riktig retning. SVs Torgeir Knag Fylkesnes mener ruspolitikken med dette kan bli mindre stigmatiserende. MDG sitter ikke i justiskomiteen, men varsler betinget støtte når forslaget skal behandles i Stortinget.

Konkret innebærer endringene:

** Forenklet forelegg på stedet eller rådgivning: Man skal få tilbud om å betale et forenklet forelegg med lav bøtesats dersom man blir tatt med ulovlige rusmidler til eget bruk. Nekter man å godta forelegget, kan man få pålegg om rådgivning (påtaleunnlatelse).

** Rulleblad: Mindre narkotikaforbrytelser skal som hovedregel ikke registreres på rullebladet.

** Under 18 år: Mindreårige får ikke forenklet forelegg, men blir henvist til kommunal Rådgivende enhet for russaker. Ved oppmøte her skal det ikke gjennomføres rustester.

** Skille mellom rusmiddelavhengige og ikke: Det nye lovforslaget fjerner Aps opprinnelige forslag om å definere et skille mellom hvem som er rusmiddelavhengig og ikke i loven, men skillet som Høyesterett har etablert, beholdes. Ifølge Venstre åpnes det med dette for en bredere definisjon av rusmiddelavhengighet.

** Slipper bot eller beslaglegging: Rusavhengige skal slippe å betale bot hvis de blir tatt med mindre mengder ulovlige rusmidler på seg. Politiet skal også unnlate å beslaglegge mindre mengder narkotika til eget bruk dersom lovbryteren er rusmiddelavhengig.

** Samaritanerbestemmelse: Det skal utredes en egen «samaritanerbestemmelse» – et prinsipp som innebærer fritak for straff dersom man ber om hjelp.

** Notoritet: Det skal føres åpen statistikk for omfanget og resultatene av testing for mindre alvorlige narkotikaforbrytelser.

** Heroin-grense økes: Mengdegrensene for hva som anses som befatning til eget bruk forblir det samme, med unntak av heroin hvor den økes fra 2 til 3 gram.

Partiene vil også redusere politiets mulighet til å ta i bruk tvangsmidler, blant annet ved å fastsette at tvangsbruk skal besluttes av retten.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, som tidligere jobbet med å utarbeide et forslag til ny rusreform med Arbeiderpartiet i regjering, beskriver forslaget som «rusnaivitet». Han mener det vil gjøre det vanskelig å få ned narkotikabruken, skriver .

Starmer lanserer milliardplaner for det britiske forsvaret

Storbritannias statsminister Keir Starmer kunngjør mandag milliardinvesteringer i det britiske forsvaret. Blant annet planlegger britene å bygge 12 nye atomdrevne angrepsubåter innen 2030, investere over 200 milliarder kroner i atomstridshoder, gå til innkjøp av 7000 britisk-produserte langdistansevåpen og investere over 20 milliarder kroner i seks nye våpenfabrikker. I tillegg vil rundt 14 milliarder kroner gå til et nytt cyberkommandosenter for å bekjempe digitale angrep. Det skriver Euronews. Forsvarsplanene er offisielle etter at den britiske regjeringen mandag ga sin støtte til en uavhengig forsvarsstrategisk gjennomgang med 62 anbefalinger om hvordan landet skal rustes opp for å bli en «kampklar, bombefly-dekket nasjon», ifølge Starmer.

– Den dyrekjøpte lærdommen fra Putins ulovlige invasjon av Ukraina viser at en krigsmakt kun er så sterk som industrien som står bak den, uttaler forsvarsminister John Healey i en pressemelding.

Investeringene kan bidra til å nå Starmers mål om å øke det britiske forsvarsbudsjettet til 2,5 prosent av BNP innen 2027. Statsministeren skal onsdag igjen være medvert for Kontaktgruppen for Ukraina (Ukraine Defence Contact Group – UDCG) der 56 land, inkludert Norge, vil diskutere ytterligere militær støtte til Ukraina og økninger i landenes forsvarsbudsjetter.

Øyenvitner beskriver skrekkscener da soldater åpnet ild mot matutdelingssenter

– Scenene var grusomme – folk uten lemmer, hender eller bein, andre halshugd eller med åpne mager. Det sier Yarin Abu al-Naja (44) om synet som møtte ham på sykehuset i Rafah i Gaza søndag morgen etter at israelske soldater skal ha åpnet ild mot en matutdelingsstasjon.

al-Naja er en av øyenvitnene til hendelsen, der 30 sivile palestinere ifølge lokale helsemyndigheter ble drept. Han sier til The Guardian at broren og to venner av ham dro for å hente nødhjelp fra et amerikansk-støttet distribusjonspunkt da soldatene begynte å skyte mot folkemengden:

– En av dem ble kritisk skadet i hodet, den andre ble drept, og broren min ble skutt i ryggen (…) Han ble fraktet til sykehuset på eselvogn – ingen ambulanser kunne nå området, og det var dusinvis av skadde og døde. Vi så ham bli lagt på bakken. Det var ingen ledige senger på grunn av det store antallet ofre fra samme sted, sier palestineren.

Israelske styrker benekter å ha skutt mot sivile, men sier de avfyrte varselskudd mot «mistenkte». Soldatene hadde gitt ordre om at ingen skulle nærme seg området før klokken 06.00 lokal tid, men vitner forteller at folk begynte å samle seg allerede fra klokken 05.00.

– Soldatene fikk panikk og begynte å skyte mot folkemengden, forteller et annet øyenvitne, Hani Baraka (43), om da folk begynte å bevege seg nærmere portene før hæren hadde gitt klarsignal.

** Delegasjonene fra Ukraina og Russland er i ettermiddag på plass i Çırağan-palasset i Istanbul for direkte fredsforhandlinger. Den ukrainske delegasjonen ledes av forsvarsminister Rustem Umerov, mens den russiske ledes av tidligere kulturminister og nå Putin-rådgiver Vladimir Medinskij. Med steile fronter mellom partene er det lave forventninger til utfallet av samtalene. Volodymyr Zelenskyj anklaget i helgen Russland for å gjøre «det de kan for å sørge for at neste mulige møte blir nyttesløst», etter at russerne drøyet med å i forkant dele deres forslag til hvordan en våpenhvileavtale burde se ut. Reuters / BBC

** De første tilgjengelige satellittbildene etter Ukrainas storstilte droneangrep mot russiske flyplasser i går, viser omfattende skader på flyplassen Belaja i Irkutsk – omtrent 4300 kilometer i luftlinje fra Ukrainas grense. Ukrainske sikkerhetsmyndigheter skal ha planlagt det koordinerte angrepet i halvannet år. I går ble det hevdet at rundt 40 russiske fly var ødelagt, men Ukrainas forsvarsdepartement opplyser i dag at minst 13 fly er bekreftet ødelagt. Samtidig skal russiske luftangrep ha rammet flere byer over hele landet og drept et titalls personer i morgentimene mandag, blant annet i Kharkiv, Zaporizjzja og Sumy. Aftenposten /  The Guardian

** «For dem som drømte om en liberal fremtid, er det en katastrofe», skriver utenrikskommentator Simen Ekern om den Trump-vennlige, høyrepopulistiskeKarol Nawrockis valgseier ved presidentvalget i Polen i natt. Skeive i Polen beskriver resultatet som skremmende. Dagens Næringsliv / VG

** Høyre fremmer mandag et lovforslag i Stortinget som gir norske forsvarsprodusenter anledning til å fly og teste bevæpnede droner i sine respektive testområder på norsk jord. Våpenprodusenten Nammo i Raufoss skal ha søkt om slik tillatelse fra Luftfartstilsynet i 2023, men saken skal fortsatt være til behandling. I Politisk kvarter på NRK mandag morgen kommenterer forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) at «veldig mange av forslagene som Høyre foreslår er forslag som allerede er gjennomført, er under gjennomføring, eller som kommer til å bli gjennomført ganske snart».

** Equinor starter intern granskning av fire hendelser med gasslekkasjer på Melkøya-anlegget utenfor Hammerfest, etter at over 20 ansatte har blitt syke av gassen. De ansatte rapporterer om pusteproblemer, neseblod, hukommelsestap og oppkast med gult skum. Equinor vet foreløpig ikke hvilken gass de ansatte er blitt utsatt for eller i hvilket omfang. Granskningen kan ta måneder, ifølge anleggssjefen.