Loading
Det har vakt sterke reaksjoner at politiet lørdag formiddag lot nynazistene i «Den nordiske motstandsbevegelsen» gjennomføre et demonstrasjonstog i den travle handlegata Markens gate i Kristiansand. Samtidig ble folk som forsøkte å sperre demonstrantene, bortført av politiet.
Organisasjonen, som sier de kjemper for et etnisk homogent Norden og demonstrerte under parolen «knus homolobbyen», fikk tidligere i sommer tommelen ned fra politiet da de meldte at de ville demonstrere i Fredrikstad. De dukket opp i Kristiansand uten å varsle myndighetene i god tid på forhånd.
Men det betyr ikke at demonstrasjonen i Kristiansand var ulovlig, sier jurist Anine Kierulf ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
– Det er lenge siden det var slik at man måtte søke om å få avholde en demonstrasjon i Norge. Utgangspunktet nå er at alle har rett til å demonstrere for sitt syn. Men i henhold til politilovens paragraf 11 har man plikt til å melde fra til politiet, slik at de kan tilpasse tid og sted og være forberedt på mulige opptøyer, sier Kierulf.
– Når noen ikke melder fra på forhånd, kan man bøtelegges for dette i ettertid. Men det gjør ikke selve demonstrasjonen ulovlig, sier hun.
– Hva skal til for at en demonstrasjon blir definert som ulovlig?
– En demonstrasjon kan bli forbudt i forkant hvis det er fare for sikkerhet eller alvorlig ordensforstyrrelse. Det er ikke et forbud som kan utøves på bakgrunn av at ytringene man tror kan bli fremsett er dumme eller fæle, men fordi man vet at måten de vil bli framsatt på skaper alvorlige sikkerhetsproblemer, sier Kierulf.
– Politiet kan også oppløse en demonstrasjon på stedet, eller sette vilkår for hvor og hvordan demonstrasjonen skal foregå for at den ikke skal forstyrre ro og orden eller hindre ferdsel. Det er ganske vanlig, og det forekommer meg at en av grunnene til de sterke reaksjonene er at folk opplever at andre demonstrasjoner oppløses veldig fort, mens denne fikk gå, sier hun.
– Likevel er det ikke opplagt at en oppløsning ville være det beste i dette tilfellet. Kristiansand-politiets sikkerhetsvurdering av at en oppløsning av demonstrasjonen ville skapt større fare for vold eller ordensforstyrrelse for andre Kristiansand-folk enn om demonstrasjonen fikk gå sin gang, er det ikke opp til meg å overprøve, sier Kierulf.
ble politiet i Kristiansand varslet av Østfold-politiet i 07-tiden lørdag morgen om at demonstrantene var på vei til dem. Det ble da mobilisert rundt 20 politifolk, men ikke kalt inn ytterligere mannskaper fra ferie.
Stabssjef Bård Austad i Agder-politiet sier til Fædrelandsvennen at den opprinnelige tanken var å stanse demonstrasjonen, men at demonstrantene oppholdt seg spredt og samlet seg ikke i tog før de ankom Markens gate, som var full av mennesker. En avgjørelse måtte tas raskt, og prioriteringen ble å unngå håndgemeng og en situasjon som kunne komme ut av kontroll.
– Politiet var ikke klar for å takle et gateslag. Vi hadde ikke tilstrekkelig med ressurser til å kunne stanse demonstrasjonen på så kort tid, og på en slik måte at publikum ikke hadde kommet i fare for at det kunne oppstå en konflikt. Politiets primære oppgave ble å sørge for at det ikke utartet seg til voldsutøvelse, .
, etter at det var mobilisert stort med tanke på en demonstrasjon i Fredrikstad.
Fungerende politimester i Agder, Arne Sundvoll, sier til TV 2 at det ikke ble ansett som nødvendig å sende disse til Kristiansand.
18 svensker som politiet antar skulle delta i demonstrasjonen, ble natt til lørdag stanset på grenseovergangene Ørje og Svinesund samt i Vestfold. De ble satt i arrest og bortvist til Sverige lørdag kveld etter at det ble funnet blant annet pepperspray og knokejern i bilene.
Foreløpig er ingen av dem siktet for straffbare forhold eller bøtelagt, bekrefter operasjonssentralen i Østfold overfor Filter Nyheter.
At demonstranter er kjent for å bryte ytringsfrihetens grenser mot trusler og hat eller å ty til vold kan rettferdiggjøre økt politiberedskap, men ikke et forbud mot selve demonstrasjonen: Det ville innebære en form for forhåndssensur.
Det kan være delte meninger om parolen «knus homolobbyen» faller inn under ytringsfrihetens beskyttelse, men det er flere ting som taler for at den gjør det, mener Kierulf.
– Den retoriske bruken av ordet «knus» er såpass utbredt at det ikke er gitt at det menes å fysisk slå en hammer i hodet på noen. Det å «knuse en lobby» kan bety å sprenge inngangspartiet til hovedkvarteret til hvem det nå måtte være som ergrer demonstrantene, men det er kanskje mer nærliggende at det handler om å forpurre maktutøvelsen til de som jobber med å påvirke politikken i en retning nazistene er uenige i. Og det er helt klart en lovlig ytring, sier hun.
(Hovedbilde: Jarle R. Martinsen, Fædrelandsvennen)
