Loading
Nynazistene i «Den nordiske motstandsbevegelsen» får likevel ikke demonstrere i Fredrikstad i juli, besluttet politiet i går. I vedtaket (les hele brevet her!) heter det blant annet at:
Demonstrasjonen skulle ha parolen «knus homolobbyen» og fokusere på nynazistenes utpekning av LHBT-aktivister og Pride-deltagere som «kulturmarxister» og «folkeforrædere». Den nordiske motstandsbevegelsen vil forby å være åpen om legning i det offentlige, sammenligner LHBT-ere med pedofili og nekrofili og bruker blant annet brenning av regnbueflagg som virkemiddel.
Det var ventet både nynazister fra den svenske delen av organisasjonen og mange hundre motdemonstranter til Fredrikstad 29. juli.
Så sent som 1. mai i år holdt Den nordiske motstandsbevegelsen en stor demonstrasjon i Falun i Sverige med tillatelse fra politiet. Enorme sikkerhetstiltak rundt nazimarsjen, med rundt 200 politifolk i aksjon, la beslag på store deler av byen en hel dag.
I Norge viser Øst politidistrikt til politilovens og politiinstruksens bestemmelse om at politiet kan forby gjennomføringen av arrangementer når «det er grunn til frykt for at de kan forårsake alvorlig forstyrrelse av den offentlig ro og orden eller lovlig ferdsel».
Men det er altså ikke vold eller ulovlige virkemidler fra nazistene politiet er redd for - men mulige angrep fra motdemonstranter.
Jurist Anine Kierulf, som er fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, mener politiets vedtak er problematisk.
- Vi har ikke mange eksempler på noe tilsvarende i norsk rettspraksis. Men i USA omtales dette som , altså plageren eller mobbens veto. Dette er fordi motstemmene tar en form som er ødeleggende for debatt. Motstemmene får bestemme hva som kan sies og ikke sies. Det er et stort problem. Prinsipielt er det uholdbart: Noen truer deg med vold, slik at du må holde kjeft, sier Kierulf til Filter Nyheter.
- Men det praktiske spørsmålet vedvarer jo: Hvordan sørge for sikkerheten? Vi har sett eksempler på noe lignende på amerikanske campuser, dit høyreekstreme talere er blitt invitert, bare for å få invitasjonen kansellert fordi motstemmene tar en form som er vanskelig å håndtere for universitetspolitiet, fortsetter hun.
- Hva kan løsningen være?
- Mer politi. Men det har jo andre nedsider. Det koster for eksempel en del penger. Men det har jo vært diskutert om man skal pålegge de som snakker et gebyr for økt politiinnsats. Det er mulig, dersom gebyret ilegges alle som skal snakke offentlig. Men gebyret kan ikke være av en størrelsesorden som gjør at det blir for dyrt å ytre seg, sier hun.
- Kritikere mener at Den nordiske motstandsbevegelsen er anti-demokratisk. Skal vi tillate at demonstrantene har et budskap som kanskje ikke er i tråd med idealet om ytringsfrihet?
- Det finnes en toleransegrense. Loven kommer med begrensninger, for eksempel når det gjelder oppfordringer til terror og vold. Ytringer skal kunne stanses på dette grunnlaget. Men kan man forhåndssensurere dem? Dette er det liberale dilemma: Hva om man, med demokratiske midler, sier at man vil innføre diktatur? Man kan gå til valg på å innføre diktatur eller oligarki, altså en anti-demokratisk styreform, og det vil være fullt lovlig. Vi kan ikke regulere dette ut av samfunnet. Mot slike ytringer kan bare vi som borgere ta til motmæle, svarer Kierulf.
- Det er et stort dilemma, selvfølgelig. Utfordringen med ytringsfriheten er de ytringene vi ikke liker. Der møter vi oss selv, legger hun til.
- Den nordiske motstandsbevegelsen har varslet at de kontakter advokat og vil klage på vedtaket. Hvilke muligheter har de?
- Dette er et forvaltningsvedtak som påklages på vanlig måte. Det kan også føres for retten. Det er ikke kjempekomplisert: Det de må anføre, er at dette er et inngrep i deres grunnlovsfestede ytringsfrihet, sier Kierulf.
- Har de mulighet til å få gjennomslag?
- Det kommer an på om det finnes alternative steder hvor de kan demonstrere. Men dersom hele kommunens offentlige rom er stengt fordi motdemonstrantene er voldelige og politiet ikke har kapasitet, så holder ikke det, svarer Kierulf.
– Vi er veldig opptatt av å legge til rette for ytringsfriheten, men må balansere det opp mot faren for hva som kan oppstå, sier politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt til Filter Nyheter.
Han understreker at politiet helt fram til de siste dagene har stått bak sin muntlige beskjed til Den nordiske motstandsbevegelsen om at politiet var positive til å sikre gjennomføringen av demonstrasjonen. Så økte bekymringen for venstreekstremisme.
– Vi har hele veien ønsket at demonstrasjonen skulle gå som normalt og har drevet intensiv planlegg av det fram til denne uka. Men etter omfattende etterretning med åpne og lukkede kilder kom det til et punkt der vi så at omfanget av sikkerhetstiltak som måtte til ble så store at vi sa nei. Noen av motdemonstrantene har uttrykt at de ønsker å gå langt, med fysisk makt, for å stanse arrangementet - om nødvendig også med vold, sier Hasseldal.
Politiets sikkerhetstjeneste - som frykter en voldelig utvikling og følger nynazistmiljøet tett - skal ikke ha kommet med noen anbefaling om å stanse eller utsette demonstrasjonen. Det skal heller ikke være avdekket voldsplaner fra venstreekstremister som er så konkrete at enkeltpersoner er under etterforskning.
Politimesteren bekrefter at det ikke var en plutselig, alarmerende enkeltopplysning som ledet til forbudet.
– Jeg kan ikke gå i detaljer på det, men det var en gradvis opptrapping. Vi bygger avgjørelsen på flere kilder og har tatt høyde for at noen av opplysningene må tas med en klype salt. Det er ikke slik at det bare er å si «bø!» - vi vet hvilke grupperinger som bruker hvilke virkemidler. Men dette var en vanskelig avgjørelse, det var det, sier Hasseldal til Filter Nyheter.
I det svært uvanlige vedtaket er tidspunktet - 29. juli, en lørdag med mange feriegjester i byen som ville ha blitt berørt av sikkerhetstiltakene - en sentral del av politiets begrunnelse for forbudet.
– Dette er juli i fellesferien da Fredrikstad er stappfull av mennesker, sier Hasseldal.
– Men da dere først sa ja visste dere jo alt dette?
– Det visste vi. Men da var ikke antallet motdemonstranter kjent - og noen av motdemonstrantene er altså villig til å gå veldig langt. Sikkerheten ble da veldig utfordrende, og det var grunnen til at vi endret standpunkt, sier politimesteren til Filter Nyheter.
– I Oslo sentrum har det også de siste åra vært demonstrasjoner med for eksempel islamistene i Profetens Ummah og organisasjonen Pegida som hadde fare for voldelige motdemonstrasjoner og store sikkerhetstiltak, uten at det skal ha vært aktuelt å forby det?
– Dette må ses i sammenheng med hvordan byen ser ut. Vi har forholdt oss konkret til det arrangøren oppga til oss, at de ville demonstrere midt i Fredrikstad sentrum.
Hasseldal sier han ikke har vært utsatt for press fra politikere eller Fredrikstad kommune for å få demonstrasjonen stanset.
– Beslutningen er tatt på selvstendig grunnlag. Det står i brevet vårt at kommunen også har sagt nei til bruk av offentlig eiendom, men kommunen kan uansett ikke forby dem å gå i gatene og ytre seg. Det er vel ikke tvil om at kommunen ønsket at denne demonstrasjonen ikke skulle finne sted, men det har ingen betydning for mine beslutninger, sier han.
Politimesteren understreker at politiet er villig til å gå i dialog med Den nordiske motstandsbevegelsen om demonstrasjon på en annen dato. Men lite tyder på at det vil gå knirkefritt.
– Jeg ser at vår beslutningen kan tolkes som en seier for motstanderne, og at dette kan medføre at man også neste gang mobiliserer voldsomt for å få arrangementet stanset, men det er ikke noe politiet kan ta hensyn til, sier Hasseldal.
Daglig leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter mener demonstrasjonen burde vært forbudt i utgangspunktet:
- Politiet kludret det til ved ikke å forstå at denne demonstrasjonen per definisjon er hatefull. Den nordiske motstandsbevegelsen har ikke vært ordknappe i omtalen av homofili, som de mener er en sinnslidelse og kan sidestilles med pedofili. De tar indirekte til orde for drap på homofile, sier Berglund Steen.
- Hovedparolen er «Knus homolobbyen», ikke «Drep homofile»?
- Når de sier «knus» her, vet man ganske mye om hva de mener. Ikke bare ønsker de å forby homofili i det offentlige rom, og å straffe ledere i skeive organisasjoner som kriminelle. Lederen i Den nordiske motstandsbevegelsen har sammenlignet «homosexlobbyen» direkte med narkolangere, og sagt at slike bør straffes hardt, i «grove» tilfeller med døden.
Berglund Steen reagerer også på Anine Kierulfs kritikk av politiets forbud mot demonstrasjonen.
- Jeg synes det er drøyt at hun snakker om motdemonstranter som «mobben». Det er slik at folk flest ønsker å ytre motstand. Vi vet ikke om noen vil bruke vold. Man kan ikke bare legge til grunn at de vil gjøre det. Jeg synes hun stempler motdemonstrantene hardere enn nazistene, sier Berglund Steen.
- Men politiet mener det er grunn til å tro at motdemonstranter vil være voldelige. Er det ikke reelt?
- Det har jeg ikke nok oversikt til å si. Jeg kan ikke utelukke det. Det er opp til politiet å håndtere. Men jeg antar at det ville blitt en veldig krevende situasjon for politiet uansett, helt uavhengig av frykten for vold. Politiet i Fredrikstad ville nok hatt grunn til å føle seg overveldet av menneskemassene. Ytringsfriheten tilsier imidlertid ikke at man skal ha tilgang på en hver plattform til en hver tid, sier Berglund Steen.
Den nordiske motstandsbevegelsen ved én av lederne, Haakon Forwald, har fått mulighet til å kommentere uttalelsene fra Berglund Steen, samt innholdet i denne artikkelen generelt. Forwald har ikke svart på henvendelsen fra Filter Nyheter.
Filter Nyheter har tidligere i år skrevet en rekke artikler om den norske delen av den nazistiske organisasjonen:
