Loading
Oslo tingrett faller ned på at tiltalte Philip Manshaus (28) var tilregnelig og ikke psykotisk da han begikk drap og terror 10. august 2019.
Mens han i Asker og Bærum tingrett opprinnelig ble dømt til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år, er han nå dømt til 21 års fengsel.
Ifølge dommen er tilregneligheten «bevist utover rimelig tvil». Retten finner ikke grunnlag for å påstå at 21-åringen hadde en reell realitetsbrist eller manglende virkelighetsforståelse.
Dommen er vedtatt uten dissens.
10. august 2019 drepte Philip Manshaus sin kinesisk-adopterte stesøster, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17), med fire skudd mens hun lå i sengen på soverommet sitt. Deretter mislyktes han i forsøket på å drepe muslimer ved al-Noor-moskéen på Skui i Bærum, men angrepet skapte stor frykt i det muslimske miljøet og i andre miljøer.
Her er 11 viktige vurderinger fra dommen:
Tingrettsdommer Hans-Christian Ingebrigtsen skriver at tidsnære og objektive bevis tillegges større vekt enn senere forklaringer fra parter eller vitner med binding til partene.
Dette gjelder særlig når nye bevis eller forklaringer motsier eller endrer bildet som ble tegnet av de tidlige og uavhengige bevisene.
I dommen skriver han:
«Tiltalte har etter psykosen i 2023 forandret forklaring på viktige punkter. Han forklarte i retten at han nå mener han var psykotisk i 2019. Denne oppfatningen preger hvordan han nå forholder seg til handlingene i 2019 og hvordan han beskriver hva han tenkte og opplevde. Han forklarte at det vil være lettere for ham å leve med sine handlinger og konsekvensene av dem dersom han var psykotisk på handlingstiden, enn dersom han bare var høyreekstrem. Også hans nærmestes forklaringer bar preg av dette synet.»
Dommeren understreker at dette også gjelder de rettspsykiatrisk sakkyndige som er oppnevnt i saken.
Tre sakkyndige ble oppnevnt i 2019, mens to nye ble oppnevnt i forbindelse med gjenopptakelsen i 2023. Dommeren påpeker at de første sakkyndiges inntrykk fra samtalene i månedene rett etter terrorhandlingen utgjør et viktig faktagrunnlag i saken.
Selv om de nye sakkyndige fikk tilgang til et sammendrag av de første samtalene, har de et svakere grunnlag for å vurdere tiltaltes psykiske tilstand på dette tidspunktet, ifølge dommen.
Et sentralt spørsmål under rettssaken var om planleggingen av terrorangrepet bar preg av å være «kalkulert», slik aktoratet hevdet, eller «desorganisert», slik forsvareren prosederte for.
Retten mener imidlertid at planleggingen og de bevisste tilpasningene Manshaus gjorde i dagene før, ikke tyder på at hans forhold til virkeligheten var vesentlig forstyrret.
«Snarere viste tiltalte evne til å reagere adekvat på vanlige inntrykk, påvirkninger og opplysninger. Planleggingen viste heller ikke at tiltalte mistet kontrollen over tanker, følelser og handlinger, men at han tvert imot utfra ytre omstendigheter gjorde en rekke bevisste og kalkulerte endringer i opplegget sitt.»
Retten peker på at Manshaus i dagene før angrepet bestilte både skuddsikker vest og GoPro-kamera, inspirert av Brenton Tarrant, terroristen som i mars 2019 drepte 51 mennesker i to moskéer i Christchurch, New Zealand. Manshaus planla også å direktesende angrepet og laste opp et manifest, på samme måte som Tarrant. Han forberedte seg ved å undersøke Skui-moskéens reiserute på nettet og sjekket hvilke tider det ville være flest mennesker til stede.
Dommeren påpeker også at Manshaus i dagene før angrepet unngikk å snakke med familien om sin høyreekstreme og moralske overbevisning, slik han vanligvis gjorde. Kvelden før drakk han øl under en familiemiddag, noe som overrasket dem, ettersom han i lang tid hadde unngått alkohol. Manshaus har forklart at hans endrede oppførsel skyldtes frykt for at de skulle varsle politiet eller på annen måte hindre angrepet.
«Etter rettens syn tilsier tiltaltes bevisste endringer i sin oppførsel at han var godt orientert om virkeligheten, og klarte å gjøre formålstjenlige endringer og tilpasninger utfra de opplysningene han fikk.»
Philip Manshaus lastet ned nevnte Tarrants manifest, «The Great Replacement», på sin pc den 2. august 2019 – åtte dager før angrepet. Både i retten i 2020 og i 2025 kom det fram at det var dette manifestet som fikk Manshaus til å bestemme seg for å begå terror.
Likevel mener dommeren at det er en stor forskjell på Manshaus’ forklaring til politiet i 2019 og i retten i 2020, og forklaringen hans i 2023, der han fokuserer på at manifestet føltes som direkte rettet mot ham:
«Det er en vesentlig forskjell på å forstå at man er i målgruppen for forfatterens tekst, og å la seg overbevise om at man bør gjøre noe for en felles sak man tror på, i motsetning til å ha en vrangforestilling om at en tekst er rettet direkte til deg», heter det i dommen.
Retten poengterer at Manshaus i et par år hadde fordypet seg i høyreekstrem ideologi, propaganda og konspirasjonsteorier – et budskap som også finnes i Tarrants manifest. Blant annet tok Manshaus opp tanker om hvit overlegenhet, dehumanisering av ikke-hvite og teorien om hvitt folkemord med familie og venner.
«Retten legger etter en samlet vurdering til grunn at tiltalte, etter å ha lest manifestet, bestemte seg for at han måtte handle. Retten oppfatter ikke uttalelsene som uttrykk for en psykotisk vrangforestilling om at han var særskilt utpekt, men som en korrekt oppfatning om at han var i målgruppen for manifestet, og derfor også for å handle. Hans reaksjoner etter at han bestemte seg for hva han skulle gjøre, fremstår normale. Han ble veldig urolig, mistet matlyst, fikk søvnproblemer og det var en ubehagelig følelse at han var gitt et ansvar, og var en del av et fellesskap som krevde noe av ham.»
Retten trekker også fram at Tarrants manifest er skrevet i en direkte form, rettet mot leseren, med fokus på behovet for å handle.
«På handlingstiden var tiltalte kjent med Tarrants angrep, og at både John Earnest og Patrick Crusius hadde foretatt tilsvarende terroraksjoner, inspirert av høyreekstrem ideologi og Tarrants manifest og terroraksjon. På denne bakgrunn er det forståelig at manifestet også appellerte til tiltalte, og at han kjente seg igjen i tankegodset og behovet for radikal handling», skriver dommeren.
Rettspsykiaterne Tor Ketil Larsen og Tale Gjertine Bjørgen, som mente at Manshaus var utilregnelig, argumenterte i retten for at en rekke ineffektive sider ved angrepet kan ha vært et utslag av at han var desorganisert.
Retten påpeker at angrepet framsto som amatørmessig og lite gjennomtenkt, sett i lys av målet. Dersom målet var å drepe så mange som mulig, dro han dit på et ugunstig tidspunkt, da det var få mennesker til stede. Ved å skyte mot inngangsdøren i stedet for å sjekke om den var åpen, varslet han dessuten dem som befant seg på innsiden.
Likevel ser ikke dommerne dette som et tegn på utilregnelighet:
«Etter rettens syn fremstår det naturlig at tiltalte ble påvirket av drapet på søsteren, og ikke klarte å handle så kalkulert og kynisk ved angrepet på moskéen som ville være optimalt utfra hans erklærte mål. Selv om den praktiske gjennomføringen av angrepet på moskéen var kontraproduktiv på flere måter, er det etter rettens syn svakt grunnlag for å konkludere med at oppførselen var et tegn på psykose».
Til den første politipatruljen som kom til moskéen, da Manshaus var forslått og holdt nede, sa han: «Snu meg på ryggen, så jeg får se min skaper.» Siden Manshaus var såpass hardt skadet, tolket politimannen utsagnet som et tegn på at han var i ferd med å dø. Manshaus har selv forklart i retten at han trodde han skulle dø da han sa dette.
I moskéen sa Manshaus også at det ikke var trygt der, uten å ville utdype hva han mente med det. I den uoversiktlige situasjonen tolket politibetjenten uttalelsen som at det kunne være en bombe, samarbeidspartnere eller en annen fare i nærheten. Politimannen vurderte likevel at Manshaus var mentalt til stede, selv om han virket følelsesmessig flat. Han vurderte ikke å tilkalle psykiatrisk legevakt på dette tidspunktet.
Også politipatruljen som overtok ansvaret for Manshaus da han var på sykehuset etterpå, mente at hans mentale tilstand ikke tilsa at psykiatrisk legevakt burde kontaktes. Manshaus gjentok da at det ikke var trygt.
Dommeren skriver at disse uttalelsene framstår påfallende, men finner etter en samlet vurdering at Manshaus' øvrige uttalelser og oppførsel overfor politiet på stedet ikke gir holdepunkter for at han var psykotisk.
Et annet moment retten drøfter, fra både før og etter terrorangrepet, er at Manshaus ikke så ut til å huske alderen sin. Like før angrepet spurte han et par jevnaldrende kompiser om hvor gamle de er, noe de stusset på. Retten mener at spørsmålet kan ha hatt sammenheng med bildemappen Philip Manshaus lastet opp av seg selv, som var titulert med alderen.
Også i fengselet like etter pågripelsen skal han ha framstått usikker på om han var 20 eller 21 år overfor fengselsbetjentene.
«Uttalelsene kan tyde på at tiltalte var forvirret. Retten oppfatter uttalelsene som påfallende, og har ingen konkret forklaring på dem», heter det i dommen.
Dommeren påpeker at Manshaus i avhøret dagen etter drapet og terrorangrepet framsto orientert i tid, sted og situasjon, og at han forholdt seg adekvat til situasjonen. Det ble spilt av enkelte videoklipp av dette i Oslo tingrett.
«I avhørene redegjorde han for sine høyreekstreme konspirasjonsteorier og ideologi, som etter rettens syn samsvarer med noen av de spesielle oppfatningene som finnes i høyreekstreme miljøer. Dette omfatter vitenskapelig tilbakeviste raseteorier, konspirasjonsteoriene om folkemord på hvite, og at det haster å aksjonere med voldelige midler for å få til en omveltning av samfunnet. Sett på bakgrunn av tiltaltes høyreekstreme ideologi, kan ikke retten se at tiltalte i avhørene viste psykotisk realitetsbrist.»
Alle de fem sakkyndige er enige om at tiltalte, på grunn av sykdomshistorikk i familien, har «en sterk genetisk disposisjon for affektiv lidelse». Det er ubestridt at han hadde en psykose i 2023.
Ifølge retten er det samtidig på det rene at tiltalte etter psykosen i 2023 har endret sin forklaring vesentlig på flere punkter:
«Han fremhever nå sterkt at han følte seg særskilt utpekt, han følte seg styrt og han mistet kontrollen i 2019. Han forklarer også at han i 2018 følte han hadde en spesiell innsikt i myndighetenes konspirasjon om et fiktivt angrep av romvesener. Tiltalte har ikke pekt på noe de sakkyndige fra 2019 misforsto i samtalene med ham den gang, og som derfor uriktig ble lagt til grunn som premiss for deres vurderinger. Han mener imidlertid nå at han i 2019 bevisst underspilte psykiske vansker, sin diskonnekt med omverden, søvnproblemer, mv. for å fremstå mer normal.»
Overlegen som behandlet Philip Manshaus da han var innlagt med psykose ved Dikemark sykehus i 2023, sa i retten at Manshaus’ tilfelle er et av de mest alvorlige hun har sett. Likevel var hun usikker på hvilken psykiatrisk diagnose hun skulle stille, og hun påpekte at slike diagnoser ofte må settes i ettertid, når man har mer informasjon om utviklingen.
Retten påpeker at den nøyaktige diagnosen for psykosen i 2023 ikke har hatt avgjørende betydning for domslutningen. Det avgjørende for dommerne har vært det de beskriver som fraværet av psykosesymptomer i 2019, sammenliknet med 2023:
«Retten er ikke enig i at det er store likhetstrekk mellom tiltaltes psykiske tilstand og fungering 10. august 2019 og hans svært alvorlige psykotiske tilstand vinteren 2023, slik Larsen og Bjørgen har konkludert med. Den samlede bevisførsel tilsier i stedet at det er svært store forskjeller mellom tiltaltes psykiske tilstand og fungering i 2019 og 2023. Retten viser her til beskrivelsene av hans symptomer og fungering i 2023 og i tiden rundt 10. august 2019.»
Dermed mener retten at Manshaus’ psykose i 2023, uavhengig av hvilken diagnose som settes, gir begrenset indikasjon på hans psykiske tilstand i 2019.
I retten kom det fram at Philip Manshaus i tiden før terrorangrepet kalte seg «Guds sendebud» i en diskusjon med et familiemedlem, noe også aktor mente kunne skape tvil om hans tilregnelighet.
Retten mener likevel at denne uttalelsen ikke er et uttrykk for en vrangforestilling om at Manshaus anså seg som et guddommelig utvalgt sendebud, men at det heller var en form for kristen oppfatning.
«Det er tradisjonell kristendom at Gud kan velge å handle gjennom menneskers valg og engasjement, og slik være Guds redskaper på jorden. Likeledes at mennesker har etiske plikter og ansvar for sine medmennesker. Slik uttalelsene er beskrevet, og slik tiltalte forklarte seg i retten, oppfatter retten uttalelsene mer som et uttrykk for tiltaltes religiøse tanker enn en psykotisk vrangforestilling.»
Dommen legger ingen vekt på de nye forklaringene i Oslo tingrett knyttet til Philip Manshaus’ engasjement i konspirasjonsteorier om romvesener i tiden før han deltok i høyreekstreme fora.
Retten mener det er påfallende at eventuelle vrangforestillinger tiltalte skal ha hatt om romvesener, ikke ble nevnt i forbindelse med vitner under etterforskningen i 2019 eller i samtaler med de første sakkyndige.
«Et sentralt tema for etterforskningen var nettopp tiltaltes psykiske helse i oppveksten og ungdomsårene. Det fremstår ikke som om noen i familien var kjent med dette, selv om tiltalte nå forklarer at han snakket med dem om det. Det er påfallende at tiltalte først introduserer temaet overfor de sakkyndige i 2023, og at han i retten forklarer seg som om han den gang hadde en helt spesiell innsikt i myndighetenes konspirasjon om å arrangere et fiktivt angrep fra romvesener.»
Både dommerne og de sakkyndige som mener Manshaus er tilregnelig, mener han har hatt en positiv utvikling. Dette vises ved at han har tatt tydelig avstand fra handlingen 10. august 2019 og fra den høyreekstreme ideologien som preget ham fra 2017 til i alle fall august 2021, da det ble funnet et hakekors på cella hans.
Endringen skjedde gradvis i løpet av 2022, da han innså at det ikke kom noen «omveltning av samfunnet», ifølge dommen. Dette gjorde at han fikk et mer nyansert syn på samfunnet.
Retten er likevel bekymret over tiltaltes manglende refleksjon rundt årsaken til at han endret syn og hvordan forandringen skjedde, noe også de sakkyndige kommenterte:
«De [sakkyndige] etterlyste imidlertid en nærmere refleksjon og bevissthet rundt prosessen med å gå bort fra de høyreradikale idéene. Mangel på bevissthet rund dette, og sykdomsforståelsen som forklaring på de høyreekstreme holdningene, kan oppfattes som en ansvarsfraskrivelse og viser lite modning og avstandtagning.»
Retten mener det i dag er nærliggende fare for at tiltalte vil begå et alvorlig lovbrudd igjen:
«Retten har lagt avgjørende vekt på karakteren og omfanget av de to lovbruddene tiltalte nå dømmes for, sammenholdt med den lange tiden han var sterkt radikalisert, at hans endring i politisk ideologi og livssyn er forholdsvis ny, at han ikke har en klar refleksjon omkring hvordan og hvorfor avradikaliseringen skjedde, at han som person er sårbar for påvirkning, og at en rekke risikofaktorer som nevnt er til stede for ny og alvorlig voldelig utagering.»
Retten mener likevel at den positive utviklingen nevnt over vil kunne fortsette i strukturerte rammer i fengselet i omtrent 15 år til, fram til løslatelse. Da vil Manshaus være 42 år. I fengselet har Manshaus blant annet begynt å studere russisk.
«Det er positivt at tiltalte fra 2022 har tatt gradvis avstand fra sine handlinger og høyreekstreme ideologi, noe som allerede har ført til endringer i hans tilnærming til familien, andre og vilje til å benytte hjelpeapparat. Han har fra april 2022 hatt regelmessige samtaler med en fast mentor to timer annenhver uke, unntatt i ferier. Tiltaltes positive holdning til samtalene med sin mentor lover godt. Et av mentors mål med samtalene er å bidra til å opprettholde tiltaltes nettverk, og å unngå å miste kontakten med verden utenfor fengselet. Et annet aspekt handler om identitet og å ta tilbake sin historie. Mentor beskriver en positiv utvikling hos tiltalte. Tiltaltes positive utvikling forutsetter etter rettens syn en strukturert tilværelse, fortsatt god kontakt med nær familie, reetablering av god kontakt med et positivt sosialt miljø og avholdenhet fra rusmidler.»
En forskjell fra dommen i Asker og Bærum tingrett, er at Oslo tingrett ikke mener grunnvilkåret for samfunnsvern er oppfylt.
Derfor mener dommerne at fengselsstraff er tilstrekkelig for å verne samfunnet, og at forvaring ikke kan idømmes.
Manshaus’ forsvarer, Unni Fries, har ikke ønsket å kommentere saken utover en uttalelse hun ga til NTB i går om at de vil gjennomgå saken med klienten, og at de ikke har noen ytterligere bemerkninger til dommen nå.
Filter Nyheter har siden oppstarten belyst hvordan høyreekstremister og deres apologeter blant rasistene utgjør et knugende trusselbilde, og vi har vist hvordan dette tankegodset nå er mainstream der aktører forsøker å bygge ned det liberale demokratiet fra innsiden – her hjemme, i Europa og i USA.
Hvis du mener at modig, uavhengig og kritisk journalistikk er viktig –
