

Ser man på hva stortingspartiene har mottatt i valgkampstøtte fra privatpersoner, bedrifter og organisasjoner så langt i år, er det den borgerlige siden som leder an med å ha mottatt ti millioner mer enn rødgrønn side.
Summen inkluderer alle partienes lokallag og ungdomslag, samt støtten LO og LO-forbund gir til venstresiden.
Totalt har de fire borgerlige partiene – Høyre, Venstre, Krf og Frp – mottatt 64,5 millioner kroner. De fem rødgrønne partiene – Ap, Sp, MDG, Rødt og SV – har til sammen mottatt 53,8 millioner kroner.
Rødgrønne partier på Stortinget:
Borgerlig side:
Partiene mottar i tillegg offentlig støtte, samt inntekter fra kontigenter og andre forretningsmessige virksomheter. Eksterne bidrag er en viktig del av valgkampbudsjettene, men den offentlige støtten – blant annet den som beregnes ut fra hvor mange stemmer partiet fikk ved forrige valg – utgjør mest.
Både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har så langt i årets valgkamp mottatt 22 millioner kroner i ekstern valgkampstøtte hver. Det er disse to partiene som har mottatt mest.
Etter at Krf i starten av august ga borgerlig garanti og at partiet kan akseptere Frps Sylvi Listhaug som statsminister, har pengegavene rent inn. Partiet har mottatt rett i underkant av 10 millioner, om lag halvparten av Høyre som har mottatt nesten 20 millioner.
«Krfs rike onkler» inkluderer blant annet milliardær Stein Erik Hagen (68). Han har siden 2019 vært en fast giver til partiet, og har via investeringsselskapet Canica donert én million kroner til det sperregrense-truede partiet. I tillegg har investor Øystein Stray Spetalen, gjennom Tycoon Industrier, gitt en halv million kroner. Den kristne skipsrederen Einar Rasmussen har via Rasmussengruppen bidratt med 400 000 kroner. Fire medlemmer i familien Lærdal, som har tilhørighet til selskapet Laerdal Medical, har gitt én million til sammen.
I tillegg har en gruppe på 18 næringslivstopper har til sammen donert to millioner kroner hver for seg, noe tidligere har omtalt:
Alle valgkampbidrag offentliggjøres fortløpende på partifinansiering.no, en nettside som ligger under Kommunal- og distriktsdepartementet, fram til siste fredag før valget, 5. september. Partiene har fire uker på seg til å rapportere inn nye bidrag. Alle pengedonasjoner må likevel være registrert og offentliggjort innen fristen, og det er ikke uvanlig at store bidrag dukker opp helt på tampen.
Ifølge den kristne avisen har Krf i tillegg mottatt to millioner kroner – den største enkeltsummen gitt til partiet– som foreløpig ikke er registrert offentlig, og som derfor ikke er med i denne oversikten.
Denne pengegaven kommer fra Christen Sveaas' selskap AS Holding. Selskapets administrerende direktør, Hege Galtung, sier til at bedriften håper bidraget vil bidra til å løfte Krf over sperregrensen.
På og s siste målinger i august, lå Krf an til å være godt over sperregrensen på henholdsvis 4,8 og 4,6 prosent.
Krfs generalsekretær Ingunn Ulfsten sier til Dagen at pengene blant annet blir brukt til nyansettelser i kommunikasjonsavdelingen, samt til annonser og radioreklamer. Krfs leder, Ulf Inge Ulstein, har den siste tiden markert seg og for en om den nye abortloven.
Frp har i år mottatt mest fra foreningen Aksjon for borgerlig valgseier med totalt 10 millioner kroner. Arbeiderpartiets sentralorganisasjon har fått sin største enkeltdonasjon på 7 millioner fra Fagforbundet.
Regjeringen har nå vedtatt en ny lov som skal gjøre det ulovlig for norske politiske partier å ta imot penger via organisasjoner som er opprettet for å ta imot anonyme pengegaver, slik Aksjon for borgerlig valgseier har operert siden stortingsvalget i 2021. Frp er det eneste partiet som valgte å akseptere pengegave fra denne foreningen, men vil dermed ikke ha mulighet til dette framover. Loven .
En ny forening ved navn Fellesaksjonen for verdiskapning og privat norsk eierskap ga 19 millioner til de fire borgerlige partiene i slutten av 2024. Foreningen samler inn penger fra enkeltpersoner og selskaper, og oppgir støttespillerne offentlig på sine .
Bidrag som gis partiene i årene det ikke er valg, offentliggjøres ikke fortløpende, men ble publisert hos Statistisk sentralbyrå () forrige uke.
I fjor var det de fire borgerlige partiene som til sammen mottok flest donasjoner, rundt 71 millioner kroner. De fem rødgrønne partiene fikk til sammen 54 millioner kroner.
I 2024 ble det donert til alle partiene samlet – den høyeste summen som noen gang er gitt i et mellomvalgår, og 59 millioner kroner mer enn det som ble gitt i mellomvalgåret 2022. Normalt faller pengegavene drastisk i slike år, gjerne til omtrent halvparten av hva partiene får i valgår, forklarte seniorrådgiver i SSB, Terje Risberg, til .
Flere partier fikk, som normalt, langt mindre i mellomvalgåret enn i valgåret 2023, blant dem MDG (ned 49 prosent), SV (ned 43 prosent) og Arbeiderpartiet (ned 38 prosent). Det uvanlige i 2024 var at både Venstre, Krf og Frp fikk vesentlig mer i bidrag enn i 2023 – henholdsvis hele 47, 42 og 39 prosent mer. Høyre mottok desidert mest i bidrag i fjor, med 35,5 millioner kroner. Frp fulgte deretter med totalt 24,4 millioner, og Arbeiderpartiet fikk 21,9 millioner.
Etter de store pengedonasjonene som ble gitt i fjor, har flere av partiene nå . Partiene på Stortinget mottok nesten alt – 99,3 prosent – av donasjonene som ble gitt i fjor.
Milliardær Christen Sveaas ga dette året 10 millioner kroner til Frp, samt fem millioner til Høyre og to millioner til henholdvis Krf og Venstre. Sveaas bidro dermed til 19 millioner kroner til borgerlig side.
Arbeiderpartiets største enkeltgave var fra LO på ni millioner kroner dette året.
Tegner du abonnement på Filter Nyheter, får du flere av våre nyhetsbrev i innboksen.
* Filter KAFFE kommer hver morgen klokka 07, gir deg en oppsummering av de viktigste nyhetene som har breaket i inn- og utland i løpet av natta og gir deg en kickstart på dagen – fullt oppdatert.
* Filter KALDDUSJ gir deg nyhetsoversikt og analyse av energikrisa som hjemsøker Europa og påvirker din månedlige strømsregning.
* ELENDIG FREDAG gir deg nyhetsoversikt og analyse av klima- og miljøkrisa som på sikt truer menneskehetens eksistensgrunnlag.