Stor boligmangel for studenter

To måneder før høstsemesteret starter står allerede 3200 studenter i Bergen på venteliste for å få plass i en studentbolig.  – Vi forbereder oss på å ha studenter på madrass i sovesal, forteller styreleder i Studentsamskipnaden på Vestlandet, Amalie Lunde, . Studentsamskipnaden registrerer at det er blitt enda raskere fullt i år enn tidligere, samtidig som de venter at søkertallene vil øke ytterligere etter at folk får svar fra Samordna opptak i juli på hvor de får studieplass. Mye av økningen kan trolig forklares av høyere leiepriser på det private boligmarkedet. Leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Kaja Ingdal Hovdenak, sier til VG at utfordringene med å finne bolig blir et ekstra stressmoment for studentene foran studiestart, og mener det er for få studentboliger tilgjengelig.

Også i Oslo venter Studentsamskipnaden større pågang, gitt mangelen på tilgjengelige boliger og de høye prisene på privatmarkedet. I hovedstaden er leieprisen for å bo på et rom i kollektiv nå i gjennomsnitt.

137 dager igjen

Joe Biden har bare over Donald Trump blant kvinner, mens forspranget var 13 prosentpoeng i valgåret 2020. Det viser et gjennomsnitt av målinger fra de siste seks månedene som New York Times har utarbeidet. Samtidig ser Trump ut til å være bedre stilt blant menn enn han var for fire år siden, og har gjenvunnet det høye nivået fra 2016 – rundt 12 prosent ledelse blant mannlige velgere. Det er særlig svarte og latino-kvinner som i mindre grad støtter Biden enn tidligere, og antagelsen er at bekymring for økonomien – der Trump har høyere tilit blant velgerne – trumfer abortsaken og andre områder Demokratene har sakseierskap på. Trolig må Demokratene de neste fire månedene bygge et langt større forsprang hos kvinnene om Biden skal kompensere for Trumps overtak hos menn og vinne valget.

Den neste Nato-sjefen er utpekt

Mark Rutte og tar over etter Jens Stoltenberg 2. oktober.

«Haukete» rentebanejustering

Norges Bank holder renten på samme nivå (4,5 prosent), og signaliserer at den kan bli liggende der ut året. Det kom fram da sentralbanken la fram årets andre pengepolitiske rapport i dag. Det betyr at rentebanen er oppjustert siden pengepolitisk rapport i mars. – Dette er haukete, og mer enn markedet hadde sett for seg, kommenterer analytiker i Nordea Markets, Dane Cekov, . I mars var signalet at det kunne komme et første rentekutt til høsten, men nå kan folk først forvente kutt til neste år. Til E24 sier analytiker i Handelsbanken, Nils Kristian Knudsen, at han mener banken signaliserer tre rentekutt i løpet av 2025. Den norske kronen styrket seg etter at beslutningen ble kjent.

Datatilsynet-bøtene kjent ugyldige – Facebook kan kreve tilbake 82 millioner fra staten

Det norske Datatilsynet da det i fjor satte ned foten for some-giganten Metas blatante brudd på forbudet mot adferdsbasert markedsføring. Etter at myndighetene i Metas europeiske hjemland, Irland, hadde trenert forsøk på å få Facebook og Instagram til å slutte å registrere hvilke nettsteder du besøker og hvor i samfunnet du beveger deg med mobilen, løp de norske dagbøtene i tre måneder fra 14. juli i fjor. I dag har imidlertid Personvernnemnda avgjort at Datatilsynet ikke har anledning til å gripe inn på denne måten mot internasjonale selskaper, og at bøtene dermed er ugyldige. Det betyr at Mark Zuckerbergs folk kan kreve tilbake 82 millioner kroner fra den norske staten. Datatilsynet har heller ingen anledning til å klage på avgjørelsen.

– Fortolkningen til Personvernnemda tar fra oss et viktig virkemiddel i møte med store internasjonale selskaper. Dette vil også medføre at norske virksomheter kan ilegges dagbøter, mens de store internasjonale aktørene går klar. Dette er uheldig forskjellsbehandling, og vi håper lovgiver kommer raskt på banen med en avklaring, sier Line Coll i Datatilsynet i en pressemelding.

Havvind-subsidier – hvorfor det, egentlig?

Da regjeringen presenterte revidert nasjonalbudsjett, var den store nyheten nye 35 milliarder kroner til flytende havvind. Det er støttepartiet SV som har fått gjennomslag for å lyse ut arealer som skal gi minst 5 til 10 terawattimer i ny produksjon og et «ambisiøst støtteprogram» for vindturbiner til havs. Et viktig premiss er at oljenæringen skal bidra mer til finansieringen enn i dag.

Likevel er støtten omstridt. Det er uenighet om hvor mye klimagevinst vi egentlig får av å elektrifisere sokkelen, og det er usikkert hvor mye av pengene som skal komme fra felleskapet. Selv om CO2-avgiften økes betraktelig, kan en diskutere hvem som tar regningen: Det er ikke helt urimelig å si at finansiering av klimatiltak ved økte avgifter på sokkelen, kan minne om å sno seg rundt handlingsregelen. For i stedet for å ta pengene fra oljefondet, tar vi pengene før de kommer inn i fondet. Dette kan du lese mer om i ukas Filter KALDDUSJ, vår faste spalte for nyheter og analyse av energimarkedet og det grønne skiftet.