Loading
– Vi må prøve sosialdemokratiske virkemidler, heller enn å gå så drastisk til verks som i Danmark. Myndighetene der har ikke satset på de såkalte ghettoområdene på lang tid. Vi har sett det samme i Frankrike: For å unngå uro og opptøyer har myndighetene forsøkt å male noen vegger og lage finere t-banestasjoner. Det er too little, too late, sier Sylo Taraku, medlem i Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg.
Den danske regjeringen vil jevne «ghettoområder» med jorda og har lansert 22 konkrete, men omstridte tiltak for å hindre fremveksten av parallellsamfunn og fjerne de som finnes i dag. Under et besøk i den danske «ghettoen» Vollsmose for to uker siden, kunngjorde Norges justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sine nye, danskinspirerte forslag for å strupe gjengkriminaliteten i Oslo øst.
Også Arbeiderpartiet har vært på studietur i Danmark. Der har de blant annet besøkt problembydelen Mjølnerparken i København. Men da partiets migrasjonsutvalg la fram sin innstilling om en ny integreringspolitikk mandag denne uka - inkludert konkrete forslag til hva som bør gjøres i såkalte «utsatte områder» her hjemme - var det lite dansk inspirasjon å spore.
Utvalget vil heller ikke bruke ordet «ghetto», forklarer Taraku til Filter Nyheter, som til daglig er rådgiver i tankesmien Agenda.
– Vår vurdering etter reiser til Danmark og Sverige er at myndighetene der ikke har klart å forhindre problemer i tide. Spesielt i Danmark forsøker de derfor å snu en vedvarende, negativ utvikling med drastiske tiltak. Det er ingenting å si på pågangsmotet, men noe er uheldig og problematisk. Enkelte tiltak grenser til diskriminering. Det kan føre til større avstand mellom minoritet og majoritet, selv om intensjonene er gode. Det er ikke bare å kopiere disse tiltakene til Norge, sier Taraku til Filter Nyheter.
I Ap-utvalgets forslag til områdesatsning, presentert som en del av integreringspolitikken, heter det blant annet at det er viktig å unngå en stor konsentrasjon av sosialboliger eller kommunale boliger «i områder med store levekårsutfordringer». Målet er «å hindre at vi kommer i en slik situasjon» som i Danmark, påpeker Taraku.
– Vi vil satse på forebygging, mer konkret gjennom bedre bosetting av flyktninger. Vi må sørge for å gjøre den første bosettingen så vellykket som mulig, slik at flyktningene har færre insentiver til å flytte videre til områder hvor det allerede er en sterk konsentrasjon av innvandrere, sier utvalgsmedlemmet.
Men myndighetene skal ikke bare yte (blant annet gjennom flere «leie-til-eie-tiltak» og utvide muligheten til å søke startlån gjennom Husbanken), ifølge Ap-utvalgets forslag, men også stramme inn:
Blant annet skal det ikke gis sosialhjelp til leie av boliger som ligger i «allerede utsatte områder». Kommunene skal ikke i det hele tatt utbetale leie i slike områder, heller ikke i det private markedet, heter det i innstillingen.
– I dag er myndighetenes praksis på dette litt tilfeldig. Men man skal ikke bare kunne flytte inn til områder i storbyer som Oslo eller Drammen uten å kunne forsørge seg selv, sier Taraku, som peker videre på neste steg:
– Målet er å gjøre de utsatte områdene bedre. Det handler om å bedre levekårene for dem som bor der, men også å tiltrekke middelklassen. Det motsatte er trenden: Når mange med innvandrerbakgrunn bosetter seg i ett område, flytter middelklassen ut. Da kan vi få en ond spiral med mer fattigdom og mer utenforskap. Gjennom områdesatsningen må vi vise at vi er opptatt av å gjøre forholdene bedre for folk, at vi ikke har glemt dem, noe som vil dempe sosial mistillit og uro, slik vi blant annet har sett i Sverige eller Frankrike.
Danske myndigheter opererer med , der bydeler og boligområder hvert år blir registrert i en offentlig oversikt over problemområder. Publiseringen av listen får stor oppmerksomhet i danske medier.
I Sverige har politimyndighetene en tilsvarende liste, men her hjemme vil ikke Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg en gang definere nærmere hvilke områder i Norge som kan karakteriseres som «utsatte». En slik listeføring virker nemlig mot sin hensikt, mener Sylo Taraku.
– Vi bør ikke gjøre det på den måten. Når et område får stempel som «utsatt», kan det også bidra til å gjøre området mer utsatt. Vi må heller satse og kalle det forebygging i visse områder, heller enn å definere dem som ghettoer. En ghetto er et slumområde med stort utenforskap. Det har vi heller ikke i Norge, sier Taraku, og fortsetter:
– Dersom du bor i et definert ghettoområde, får du lyst til å komme deg ut. Det kan prege selvfølelsen din og ditt forhold til storsamfunnet. Hvis du snakker en bydel ned, vil det ikke hindre misnøye eller frustrasjon, men heller det motsatte. I stedet trenger vi at folk er stolte av bydelen sin. Vi skal altså ikke snakke bydeler opp og ignorere problemer, men heller ikke gjøre vondt verre ved å kalle dem ghettoer. Disse mekanismene må vi forstå.
I Danmark ønsker regjeringen å innføre «skjerpede straffesoner» med hardere straff for kriminalitet begått i områder med ghetto-stempel. Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg foreslår på sin side at «innbyggere som er ferdig med soning som hovedregel ikke skal tilbakeføres til utsatte byområder og miljøer», samtidig som politiet skal få tilgang til å tvangsflytte personer som utgjør en «kriminell maktfaktor» i et lokalsamfunn.
Flere av er også konkret forskjellig - og i hovedsak mye hardere - enn det Arbeiderpartiet foreslår her hjemme, for eksempel kravet om en obligatorisk tid i barnehagen på 30 timer i uka for barn med bolig i utsatte områder. Taraku mener dette beror på et ønske fra Arbeiderpartiet om å motvirke segregering.
– Noe av det som fungerer bra i Norge, er den sosiale mobiliteten hos etterkommere av innvandrere. Barna klarer seg mye bedre enn foreldrene, for eksempel tar de utdannelse. Fra Sverige har vi sett at dette ikke er tilfellet. Den sosiale mobiliteten har stanset opp og flere generasjoner er sosialhjelpsmottakere. Derfor er det viktig å hindre segregering, sier Taraku, og fortsetter:
– Mange innvandrere på ett sted betyr heller ikke nødvendigvis at området er ghettofisert. Det avgjørende er levekårene og mulighetene til sosial mobilitet for dem som bor der. Derfor er det viktig at kvaliteten på de ordningene vi allerede har, som gratis kjernetid i barnehage, ikke forfaller. Vi ser at dette fungerer mye bedre i Norge enn andre steder.
– Men er egentlig tiltakene dere foreslår harde nok?
– Jeg vil si de er smarte, langsiktige og strukturelle. Det er lett å snakke om å stille krav til den enkelte, men det gjelder også å ha ordninger på plass som forhindrer den negative utviklingen vi har sett i Danmark og Sverige. Politikk virker - og våre virkemidler er smart, stabil bosetting, en bedre boligpolitikk og større områdesatsning, sier han.
