Danmark sender soldater på grunn av USAs trusler – Hele Europa avventer skjebnemøte i Washington D.C.

Det danske Forsvaret har sendt en fortropp med soldater fra Hæren til Grønland for å forberede ankomsten til en større militær styrke i forbindelse med USAs trusler om å gjøre øya amerikansk (les den setningen en gang til). – Vi går nå videre med hele spørsmålet om en mer permanent tilstedeværelse i Grønland fra dansk forsvar, men også med deltagelse fra andre land, sa Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i går etter å ha orientert utenrikskomiteen på et lukket møte.

Den økte tilstedeværelsen betyr blant annet at det blir flere krigsskip, fly og soldater fra Danmark og Grønlands allierte, bekrefter det danske Forsvarsdepartementet i ettermiddag. Formålet oppgis å være «å trene evnen til å operere under de særegne arktiske forholdene, samt å styrke alliansens fotavtrykk i Arktis til gagn for både europeisk og transatlantisk sikkerhet», heter det videre i meldingen.

Samtidig fornyet Trump truslene i en uttalelse i formiddag, da han skrev at Nato bør bidra til at USA får Grønland og at «alt annet er uakseptabelt»

Danskene henter fram paralleller til både slaget ved Dybbøl i 1864 og opptakten til Den andre verdenskrig før dagens møte i Washington D.C. mellom visepresident JD Vance, Marco Rubio (og kanskje Trump selv?) og utenriksministrene i Danmark og Grønland. «I september 1938 var avisene hver dag fylt med nye anklager fra Adolf Hitler mot “de forbannede tsjekkoslovakerne. Det endte med at Chamberlain ga en tredel av Tsjekkoslovakia til Hitler. Nå er det vi som skal avlevere 98 prosent av riksfellesskapet», sier Danmarks tidligere utenriksminister Per Stig Møller til Politiken, med henvisning til den arealmessige andelen Grønland utgjør av kongeriket.

Etter den svært viktige «vi velger Danmark»-erklæringen fra Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen i går, ble han raskt truet av Donald Trump: «Det kommer til å bli et stort problem for ham», .

Dagens møte skal avholdes i visepresidentens kontor i Eisenhower-bygningen, som ligger vis-a-vis vestfløyen til Det hvite hus. Det , etter det i går ble meldt at amerikanerne ville ta i mot den danske og grønlandske delegasjonen i presidentens egne kontorer.  

De viktigste EU-landene prøver desperat å finne en løsning på krisen som Trump kan akseptere. Håpet er at det er tilstrekkelig med en avtale der Trump kan skryte av at han både har tvunget europeiske land til å investere mer i militær tilstedeværelse i Arktis og sikret amerikansk profitt på Grønlands mineralressurser, skriver . «Om man gir en smart innpakning av sikkerhet i Arktis, putter inn kritiske mineraler og setter en pen sløyfe på toppen, så har vi en sjanse», sier en anonymisert EU-diplomat til avisa. En annen ikke navngitt diplomat er mer pessimistisk, og frykter at Trumps eneste motiv er å havne i historiebøkene som en president som gjorde USA geografisk større.

– Hvis suvereniteten til et europeisk land og en alliert skulle bli berørt, vil ringvirkningene være uten sidestykke, sa Frankrikes president Emmanuel Macron da han erklærte full solidaritet med Danmark like i forkant av møtet i Det hvite hus i dag. Frankrike bekreftet tidligere i dag at landet den 6. februar åpner konsulat på Grønland, som et svar på Trumps aggresjon.

USA har bekreftet at de stiller med visepresidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver Andy Baker, utenriksministerens rådgiver Michael Needham, USAs Danmark-ambassadør Ken Howery, og utenriksdepartementets leder for den vestlige halvkule, Michael Jensen, i tillegg til de to ministrene selv.

For Danmarks erfarne utenriksminister Lars Løkke Rasmussen er dagens møte kanskje det mest skjebnesvangre han noensinne har deltatt i. Det til tross for at 61-åringen, som leder det nystiftede konservative partiet Moderaterne, tidligere har vært statsminister i to omganger. Han beskrives av tidligere medarbeidere som en forhandler som er «lett på foten» og ikke nødvendigvis går inn i et møterom med noen detaljert plan. Rasmussens grønlandske kollega Vivian Motzfeldt (53) er kjent for å være en hard negl som tidligere har stått hardt på kravene om at Grønland skal beholde en armlengdes avstand til Danmark.

Jo lengre de blir sittende i Eisenhower-bygningen i ettermiddag, jo bedre nyheter er det kanskje for Danmark, Europa og Nato. Et kort møte er hvertfall et særs dårlig tegn, sier den danske historikeren Bo Lindegaard, som også er tidligere diplomat. – I en forhandling er det slik at hvis man tar med seg noe hjem, er det et signal om at man er beredt til å inngå ett eller annet kompromiss. Men når det gjelder territorium og suverenitet, kan man ikke det, påpeker han overfor .

** PST henlegger saken mot mannen som i 2024 ble den første norske statsborgeren som ble pågrepet på grunn av mistanke om spionasje til fordel for Kina. PST mener mannen har overlevert materiale til personer i Kina, men at dette ikke var hemmelig informasjon. NRK

** Partilovnemnda har lagt vekk varselet mot Generasjonspartiet fordi saken ligger utenfor nemndas mandat. Varselet handlet blant annet om at partileder Gyda Oddekalv har fått vedtektsfestet at hun ikke kan fjernes fra vervet mot sin vilje. Bergens Tidende

** Oslo kommune brøt barnevernsloven på flere punkter da Tamima Nibras Juhar ble drept mens hun var alene på jobb på en barnevernsinstitusjon på Kampen i Oslo i fjor. Det mener Statsforvalteren etter å ha ført tilsyn. NRK

** Myndighetene i Uganda har stengt ned internett og begrenset mobiltjenester over hele landet, i forkant av et omstridt presidentvalg. Dette for å begrense «feilinformasjon, desinformasjon og tilknyttede risikoer». Reuters