Loading
COMEBACK FOR «BIBI»: Israels lengest-sittende statsminister Benjamin Netanyahu er i ferd med å gjøre comeback, fortsatt tiltalt i korrupsjonssaken som felte ham for ett år siden, og denne gang ved hjelp av ytre høyre-partiet Religiøs Sionisme. Det blir tredje størst i Knesset etter gårsdagens valg, på tross av et lederskap som tidligere er dømt for rasistisk, anti-arabisk språkbruk og inntil nylig argumenterte for å utvise alle palestinere fra Israel. Også de ultraortodokse partiene gjør et sterkere valg enn forventet. Slike koalisjonspartnere vil neppe gjøre det lettere for «Bibi» å oppfylle valgløftene om å fortsette prosessen med å normalisere landets diplomatiske forhold til sine naboer.
COMEBACK FOR «BIBI»: Israels lengest-sittende statsminister Benjamin Netanyahu er i ferd med å gjøre comeback, fortsatt tiltalt i korrupsjonssaken som felte ham for ett år siden, og denne gang ved hjelp av ytre høyre-partiet Religiøs Sionisme. Det blir tredje størst i Knesset etter gårsdagens valg, på tross av et lederskap som tidligere er dømt for rasistisk, anti-arabisk språkbruk og inntil nylig argumenterte for å utvise alle palestinere fra Israel. Også de ultraortodokse partiene gjør et sterkere valg enn forventet. Slike koalisjonspartnere vil neppe gjøre det lettere for «Bibi» å oppfylle valgløftene om å fortsette prosessen med å normalisere landets diplomatiske forhold til sine naboer.
NY TILLIT TIL FREDRIKSEN: Mette Fredriksen fra Sosialdemokratene vil etter alt å dømme får en ny periode som Danmarks statsminister. Partiet gjør sitt beste valg på 20 år, men det er takket være nyvunnede mandater fra Grønland og Færøyene hun kan lene seg på et (knappest mulig) flertall i Folketinget med den røde blokken. Fredriksen vil likevel søke å danne en bred regjering, og vil trolig forhandle med to av de store valgvinnerne på borgerlig side, ikke minst den tidligere statsministeren Lars Løkke og hans nystartede Moderatene, samt Liberal Alliance. Ute på den nasjonalkonservative fløyen er det nå Inger Støjbergs Danmarksdemokratene som er største parti.
KASTER SAMBOER TIL NAZI: Sverigedemokratene har bedt sin politiker Max Fagerstedt (24) om å fratre sine verv i partiet etter Expo og Filter Nyheters avsløringer i kjølvannet av at den nazistiske grupperingen Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) lørdag formiddag sloss med norsk politi på åpen gate i Oslo sentrum. En av de 35 nazistene som marsjerte på Karl Johans gate med banner, flagg og tromme, før de forsøkte å trosse politiets pålegg og til slutt ble omringet og arrestert, var Fagerstedts samboer. Likevel ville han ikke ta noen avstand fra samboerens nazistiske engasjement eller fra holdningene til Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) – den voldsfremmende organisasjonen som marsjerte i Oslo.
Samboeren er ikke lenger medlem av sitt lokale SD-lag, som sier hun «førte dem bak lyset», og selv har Fagerstedt trukket seg som leder av SD i Boxholm og fra flere verv på fylkesnivå. Samtidig er han suspendert fra en lønnet stilling i Region Östergötland.
RULLESTOLBRUKERE KALT INN FOR Å KJEMPE MOT UKRAINA: «Davíd» (26) fra St. Petersburg ble lam i begge beina etter en sykehustabbe da han var nyfødt. 18. oktober fikk han likevel brev i posten om å delta i krigen. Selv om det er lite som tyder på at hæren faktisk ønsker rullestolbrukere til frontlinjen, mener 26-åringen det er paradoksalt at han i det hele tatt har havnet på innrulleringslistene. Til tross for at myndighetene har tatt til orde for at de vet alt om dem som blir mobilisert «fra yrket og antall barn til helsetilstanden», har flere personer med funksjonsnedsettelse mottatt innkalling. «I mitt tilfelle kan årsaken være at jeg var på sesjon og kontroller i forbindelse med verneplikten i hjembyen min. Her i St. Petersburg har jeg ikke vært i kontakt med dem, noe som betyr at de ikke vet at jeg sitter i rullestol», sier Davíd til Filter Nyheter.
9 AV 10 JOURNALISTDRAP FORBLIR ULØST: I en fersk kommer det fram at et overveldende flertall av journalistdrap forblir ustraffet – hele 86 prosent. «Ytringsfriheten ikke kan beskyttes når det er et så sjokkerende høyt antall uløste saker», Audrey Azoulay, generaldirektør i Unesco, i forbindelse med . Hun mener den høye graden av uløste drap kan skremme journalister fra å drive undersøkende og kritisk journalistikk.
Omtrent av de 156 journalistdrapene fra 2018–19 skjedde mens journalisten var på jobb – enten ved et terrorangrep, i væpnet konflikt, mens de dekket demonstrasjoner eller på eller like utenfor kontoret. Av dem som ble drept utenfor en arbeidskontekst (77 personer) ble de fleste ble drept i sitt eget hjem eller like utenfor, viser rapporten. Desidert flest mannlige journalister har blitt drept. Et flertall av journalistdrapene skjer altså i områder utenfor væpnet konflikt, flest i Karibien og Stillehavsregionen.
SIKRER LIKEVEL MATVARETRANSPORTEN: Russland har gjort helomvending og slutter seg igjen til avtalen som sikrer kornskip trygt leide gjennom Svartehavet. Det skjer etter at FN og Tyrkia har forhandlet med Kreml og skaffet dem forsikringer om at de trygge korridorene ikke skal utnyttes til militær aktivitet. Det skapte ny frykt for stigende matpriser på verdensmarkedet da landet brått kunngjorde at avtalen var terminert som konsekvens av angrepet på den russiske marinebasen i Sveastopol lørdag.
Ha en fortsatt god onsdag! Hilsen Filter-redaksjonen
Illustrasjonsfoto fra 2012.
