Loading
BER NORGE OM SOLIDARISKE GASSPRISER: Økte gassleveranser fra «trygge, demokratiske, pålitelige Norge» har vært lyspunktet under energikrisen. Men nå er det på tide å be nordmenn om mer: Å kutte prisen, skriver David Sheppard, leder for energidekningen i storavisa Financial Times, i en kommentarartikkel i dag. Argumentasjonen, slik den ifølge Sheppard fremlegges av «hardhudede» internasjonale oljedirektører når de snakker fritt i private sammenhenger, er at selv om Norge tjener fantasillioner på den rådende situasjonen er det i vår strategiske interesse å unngå at nabolandene kastes ut i bunnløse resesjoner.
Selv et moderat priskutt vil hjelpe: «If Oslo was to agree to cap the price at something like the equivalent of $150-$200 a barrel of oil – more than Norway earned on average in the first half of this year, when state-backed energy champion Equinor enjoyed record profits – that would still be painful but manageable for European economies», skriver Sheppard. Han påpeker at en mulig gjengjeldelse kan være at Norges europeiske handelspartnere forplikter seg til langtidskontrakter.
LÅNET BLIR DYRERE: Som ventet setter Norges Bank opp styringsrenta med et halvt prosentpoeng, til 1,75, og du kan vente deg et brev fra din egen bank om at du må betale mer i månedlige renter på såvel boliglån som eventuelle andre lån du må ha kommet i skade for å pådra deg. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varsler også ytterligere en renteheving i september. Alt dette fordi Norges økonomi går så det suser, etterspørselen etter arbeidskraft er høy, arbeidsledigheten lav, og prisene stiger raskt.
Mange spør seg om rentehevelser er riktig medisin mot en inflasjon som i hovedsak er drevet av den ekstreme situasjonen i energimarkedene, og også sentralbankens rentekomité understreker at det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Gjør de stigende prisene at husholdninger og boligkjøpere reduserer pengebruken mer enn økonomene legger til grunn, kan naturligvis behovet for en enda høyere styringsrente bli borte. I mellomtiden er det kanskje på tide å se om du kan flytte lånet til en billigere bank?
LOVER Å STRAMME INN: På neste års statsbudsjett skal oljepengebruken «godt under handlingsregelen», altså tre prosent av Oljefondets forventede avkastning. Det varsler Jonas Gahr Støre, som i et repliserer «det ser ut som om jeg ikke feiler helt på det allerede» når avisa lurer på om ikke strammere budsjetter vil gjøre statsministeren upopulær. Det er frykten for å bidra til enda mer prisstigning, og dertil hørende rentehevelser, som gjør at Regjeringen vil dempe offentlig pengebruk. Støre sier «grunnleggende velferdstjenester for de som er utsatt» skal skjermes når budsjettene skal strammes inn, noe som igjen sannsynliggjør økte skatter – hvertfall for de som tjener mer enn 750 000.
DOWNING STREET INNEN REKKEVIDDE: En spørreundersøkelse utført av Yougov for viser at utenriksminister Liz Truss fortsatt har en solid ledelse på tidligere finansminister Rishi Sunak i racet om å bli ny leder av det konservative partiet i Storbritannia. Undersøkelsen er tatt opp blant medlemmer i partiet, som i disse dager gjennomfører en uravstemning om hvem som skal overta ledervervet, og med det statsministertaburetten. Den viser også at et stort antall mener det var galt å kaste Boris Johnson.
VIL GRANSKE STATNETT: Et forslag om å iverksette en ekstern gransking Statnett for å ha levert «villedende informasjon om utenlandskabler» da det ble søkt Stortinget om konsesjon i 2013, blir entusiastisk mottatt av stortingspolitikere og ordførere i Senterpartiet, forteller . Om Statnetts faglige råd er til å stole på, eller om de har vært farget av utsiktene til store flaskehalsinntekter, har vært debattert siden olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) karakteriserte dem som «shit» på Dagsnytt Atten i sommer. Selv står Statnett på at kraftutveksling er nyttig for Norge, og at bare rundt ti prosent av økningen i strømprisene kan tilskrives utenlandskablene. «Guffent», sier MDGs påtroppende interimleder Arild Hermstad om insinuasjonene om at statsforetaket med vitende og vilje har ført befolkningen bak lyset. «Partier og folkevalgte bør selv ta ansvar for avgjørelsene de tar», sier Venstres Ola Elvestuen.
Fortsatt god dag! Hilsen Filter-redaksjonen
