Loading
I et forsøk på å reparere sitt eget rykte etter en tsunami av sikkerhetsbrister, falske nyheter og tilslørte forsøk på å manipulere demokratiske valg, introduserte Facebook på tampen av fjoråret et kontinuerlig oppdatert arkiv over politisk reklame.
Målet med arkivet er full åpenhet om hvem som til en hver tid reklamerer for hva, overfor hvem og til hvilken pris. Men arkivet, som i skrivende stund er søkbart for landene Brasil, USA og Storbritannia, kommer likevel med mangler, påpeker The Guardian.
I forkant av tirsdagens viktige avstemning i det britiske underhuset, der de folkevalgte skal ta stilling til Theresa Mays fremforhandlede avtale om hvordan EU-utmeldingen skal foregå, har den brexit-vennlige organisasjonen Britain's Future annonsert for nesten én million kroner de siste tre månedene.
Et søk i Facebook-arkivet viser at organisasjonen står bak en lang rekke kampanjer, der de fleste henvender seg direkte til lokale velgergrupper med oppfordring om å kontakte «sitt» parlamentsmedlem og kreve at resultatet fra folkeavstemningen om brexit blir respektert (og Theresa Mays foreslåtte plan for utmelding forkastet).
Men selv om de nye Facebook-reglene krever at all politisk reklame blir merket, at annonsene arkiveres i minst sju år og at avsenderen må identifisere seg (samt ha postadresse i landet det annonseres i), sier ikke det åpne arkivet noe om hvem som faktisk betaler.
Det er nemlig ikke på det rene hvem som står bak organisasjonen og dermed finansierer de nær 200 brexit-annonsene som de siste ukene har nådd britiske Facebook-brukere. Offentlig blir organisasjonen frontet av den tidligere journalisten og manusforfatteren Tim Dawson, som ikke har besvart britiske mediers spørsmål om han bruker egne penger eller har økonomiske støttespillere.
I kjølvannet av folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap i 2016, ble det avslørt at brexit-vennlige grupperinger hadde brukt store summer på målrettede Facebook-kampanjer.
Den britiske valgkommisjonen at Vote Leave-kampanjen hadde brutt nasjonale valgkamplover ved å samarbeide om Facebook-markedsføring med den ungdomsrettede BeLeave-kampanjen uten at de to organisasjonene i fellesskap hadde rapportert hvor mye penger som ble brukt.
Jukset muliggjorde at Vote Leave kunne bruke mer enn en halv million pund mer i løpet av valgkampen enn det som er tillatt etter britisk lovgivning. Pengene ble kanalisert til det kanadiske selskapet Aggregate IQ, som fasiliterte på vegne av .
Aggregate IQ skal også ha hatt bånd til , som i forkant av det amerikanske presidentvalget brukte Facebook-brukernes personlig data - innhentet fra en tilsynelatende uskyldig applikasjon - til å målrette kampanjer på vegne av blant andre Donald Trump.
Brexit-tilhengerne er imidlertid ikke de eneste som har brukt penger på Facebook i tida før tirsdagens skjebneavstemning over Theresa Mays brexit-plan (der det meste indikerer at statsministeren kommer til å lide nederlag).
Før jul ble det kjent at Tory-regjeringen og May selv hadde , tilsvarende over én million norske kroner, på Facebook-kampanjer for å samle støtte for brexit-planen i den britiske opinionen, noe som ble møtt med flere beskyldninger om sløsing.
Det gjorde ikke saken bedre at regjeringen brukte pengene i forkant av det som skulle være den endelige avstemningen over brexit-planen i underhuset, men da det ble klart at May ikke kom til å vinne.
