Nye forsøk på forhandlinger

En nytt forslag til et rammeverk, som med ytterligere tautrekking skal kunne lede fram til en midlertidig våpenhvile på Gaza, ble i helga hamret ut i Paris av etterretningstopper fra Israel, USA, Egypt og Qatar. Forslaget er nå overlevert Hamas’ politiske ledere, som bekrefter at det er under vurdering (noe som kan ta mange dager, siden milits-ledere som befinner seg i hemmelige tunneler under jorda på det krigsherjede området er blant dem som skal høres). USAs utenriksminister Antony Blinken uttrykte i natt håp om at det siste initiativet skal nå fram en løslatelse av flere gisler. Hamas-ledelsen i Qatar understreker, selv om de bekrefter at de er «åpne for seriøse ideer», at deres prioritet fortsatt er en mer varig avtale.

Samtidig anklager den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden Israel for folkerettsbrudd etter at en gruppe israelske soldater tok seg inn på et sykehus på Vestbredden mens de var utkledd som helsepersonell, og henrettet tre innlagte palestinere.

Borgerkrigsretorikk i kampen om grensekontroll

Flere politikere hos Republikanerne bruker retorikk som spiller på den amerikanske borgerkrigen om konflikten mellom føderale myndigheter og Texas-guvernør Greg Abbot (R) om grensekontrollen i delstaten. Presidentkandidat Donald Trump er naturligvis .

Dermed bygger folkevalgte oppunder antydningene om væpnet konfrontasjon som nå verserer blant Trump-tilhengere, inkludert hos et () anti-statlige høyreekstremister som denne uka er på vei til Mexico-grensa for å «bidra» i motstanden mot føderale byråer. De ulike høyreradikale miljøene har særlig fokus på 3. februar, da det er planlagt demonstrasjoner i Texas, Arizona og California, inkludert i Eagle Pass i Texas som er episenteret for konflikten.

Kort fortalt: Under påskudd av å ta grep om migrantbølgen, sendte Abbot Nasjonalgarden i Texas for å befeste et strekk av grenseelva Rio Grande. Det er til hinder for de føderale grensevaktene og redningsoperasjonene de vanligvis utfører for å berge innvandrere i nød. (I midten av januar druknet en kvinne og to barn i elva). Etter en høyesterettsavgjørelse til fordel for Biden-administrasjonen før helga har guvernør Abbot nå brutt fristen for å gi føderale grensevakter adgang til det aktuelle området igjen.

Det er mer enn ni måneder igjen av valgkampen.

«Blir ikke INP-politikk i INP lenger»

I går meldte den avgåtte partilederen og stifteren av Industri- og næringspartiet (INP), Owe Ingemann Waltherzøe, at han vil opprette et nytt parti, nemlig Det norske industriparti (DNI). Partinavnet ble ikke særlig godt tatt imot av dagens INP, og i dag varsler dets nye leder Joar Nesse at INP vil klage på navnelikhet, dersom DNI klarer å registrere seg som et politisk parti. skriver . Det vil si: Dersom DNI kommer i mål i tide med å samle inn 5000 underskrifter fra personer med stemmerett til neste Stortingsvalg, i tillegg til å ha satt sammen et hovedstyre med vedtekter og stiftelsesdokumenter. Nesse påpeker overfor avisa at DNI også er forkortelsen til Den norske Israelmisjon. I Partiloven for øvrig at for å registrere seg som et politisk parti i Norge, så må ikke navnet kunne forveksles med et annet.

Sent i går kveld meldte at hele styret i lokallaget Stjørdal INP trakk seg, og varslet at de kom til å melde overgang til DNI og danne nytt lokallag. Ann Elisabeth Monsen Eli, som dermed trakk seg som Stjørdal INPs leder, mener stridighetene i partiet bunner i at nye krefter i partiet har forsøkt å trekke dem mot høyre: «De som er igjen i ledelsen i dag, har kuppet partiet. Det blir ikke INP-politikk i INP lenger». Eli tror flere kommer til å følge etter, kanskje opp til 10 000 (INP har fram til nå hatt 14 000 medlemmer).