SISTE: Blir sjef for Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München

NATO-sjef Jens Stoltenberg blir ny sjef av sikkerhetskonferansen i München, og tiltrer rollen i februar 2025, ifølge

Sikkerhetskonferansen er den viktigste i verden av sitt slag, der forsvarstopper og statsledere møtes hvert år.

Tenåring siktet for deltakelse i IS

En 17 år gammel gutt fremstilles i dag for varetektsfengsling i Oslo tingrett. Gutten er siktet for å ha deltatt i terrororganisasjonen IS.

Det dreier seg blant annet om deltakelse i form av nettaktivitet, skriver . Han er siktet for straffelovens paragraf 136 a, «straff for deltakelse mv. i en terrororganisasjon».

Gutten erkjenner ikke straffskyld, sier hans forsvarer Arve Opdahl. – Han har det alminnelig tungt, som de fleste har det i en varetektssituasjon, men er oppegående. Da jeg var og besøkte ham i arresten, var humøret godt, sier han til 

Har innledet motoffensiv

Russland har startet en større motoffensiv for å drive de ukrainske styrkene ut av Kursk-regionen. – Det er i takt med vår ukrainske plan, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

The  skriver at Russland har tatt tilbake kontrollen over ti landsbyer i Kursk etter at Ukraina gjorde sitt overraskende innrykk i Russland i august.  skriver at russiske styrker enkelte steder har rykket fram nærmere 10 kilometer og viser til meldinger fra den ukrainske militærbloggen DeepState+.

Tror Trump blir brukt av russerne

På spørsmålet om han tror at Donald Trump blir brukt som agent for russerne, svarer tidligere FBI-sjef (som fikk sparken av Trump i 2018), Andrew McCabe, bekreftende.

McCabe ble intervjuet i en podkastepisode av One Decision sammen med Sir Richard Dearlove, tidligere sjef for den britiske etterretningstjenesten MI6.

Han understreket at han ikke trodde at Trump var en aktiv eller rekruttert agent for Russland i tradisjonell forstand, men at Trumps tilnærming til Russland og hans «nære relasjon» til president Vladimir Putin er mistenkelig.

«Alt det han har sagt om Putin i offentligheten, om det er telefonsamtaler eller fysiske møter, er verdt å stille spørsmålstegn ved», sa McCabe ifølge  Han stilte også spørsmål ved Trumps støtte til Ukraina og holdningene til Nato.

Temaet ble aktualisert under presidentdebatten da Trump hevdet at Russland ikke ville invadert Ukraina om han hadde vært president. Men på direktespørsmål om han ønsket at Ukraina skulle vinne krigen, svarte Trump at han vil at «krigen skal ta slutt».

Kamala Harris var rask med å svare at om Trump var president under invasjonen, ville Putin «for lengst tatt Kyiv, vendt nesa mot resten av Europa og startet med Polen», sa hun og spurte:

«Why don’t you tell the 800,000 Polish Americans right here in Pennsylvania how quickly you would give up for the sake of favour and what you think is a friendship with what is known to be a dictator who would eat you for lunch.»

Draghis dystopi

I en ny rapport gjort på bestilling fra Europakommisjonen tegner den tidligere direktøren for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, et dystert bilde av europeisk konkurransekraft. Europa står overfor strukturelle utfordringer knyttet til energipriser, som er betydelig høyere enn i USA. Brorparten av forskjellen i bruttonasjonalprodukt per innbygger mellom EU og USA (justert for kjøpekraft er den nå 34 prosent høyere i USA) kan tilskrives lavere produktivitet i Europa. Og på toppen kommer geopolitisk ustabilitet: Russlands invasjon av Ukraina har avdekket Europas grunnleggende avhengighet av eksterne energikilder.

I sum er dette en eksistensiell utfordring, mener Draghi. «Europas grunnleggende verdier er velstand, rettferdighet, frihet, fred og demokrati i et bærekraftig miljø. EU eksisterer for å sikre at europeere alltid kan nyte godt av disse grunnleggende rettighetene. Hvis Europa ikke lenger kan tilby dem til sine innbyggere – eller må bytte ut en rettighet med en annen – vil unionen miste sin eksistensberettigelse», heter det i hans rapport. For å bøte på problemene skisserer Draghi en rekke energipolitiske tiltak som innebærer flere politiske dilemmaer, blant annet for Norge. Les mer om dette i ukas Filter KALDDUSJ, vår ukentlige spalte om energipolitikk og kraftkrise. 

Slik sprengte de gassrørledningene

Det nærmer seg to-årsdagen for en av de mest vågale sabotasjeaksjonene i Europa siden Operasjon Gunnerside. Sprengningen av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen i september 2022 satte et ettertrykkelig punktum for æraen da europeisk industri ble drevet på billige hydrokarboner fra Russland.

Rett etter hendelsen insinuerte flere vestlige politiske ledere at Kreml selv sto bak, i et forsøk på å spre forvirring og demonstrere sine evner til å begå skjulte operasjoner utenfor egne grenser. Selv pekte russerne på USA.

I mars 2023 kom imidlertid de første etterretningslekkasjene som tydet på at gjerningspersonene var ukrainske.

Siden har gravejournalister klart å nøste sammen store deler av historien, og nylig publiserte amerikanske The Wall Street Journal en lang sak med flere mildt sagt juicy detaljer – som at ideen om å sprenge Nord Stream-ledningene ble kokt opp i fylla av en gruppe forretningsfolk og militære offiserer, og godkjent av Volodymyr Zelenskyj før den utløste ramaskrik i Vesten og den ukrainske presidenten fånyttes forsøkte å stanse sabotørene.