Rykker innover i Rafah

Israelske stridsvogner har i dag ankommet selve bysentrum i Rafah, tre uker etter at den bredt fordømte bakkeinvasjonen av byen på Gaza-stripen startet. Vognene er observert i nærheten av den kjente al-Awda-moskéen, rapporterer Reuters.

Nye luftangrep ble iverksatt mot byen i natt, også mot områder der teltleirene med internt fordrevne flyktninger står tett i tett fordi de er utpekt som trygge for sivilbefolkningen. Det skjer på tross av verdenssamfunnets kraftige fordømmelse av angrepet som søndag førte til en brann i en teltleir der 45 palestinere omkom, og som statsminister Benjamin Netanyahu sier var «en tragisk feil».

Det er isåfall en feil som kan tvinge Israel til å akseptere en våpenhvile uten at Hamas slipper fri de siste gislene fra terrorangrepet i oktober i fjor, skriver journalist Amos Harel i en  Samtidig setter Rafah-invasjonen den israelske hæren under betydelig press. Stadig flere familiemedlemmer av soldater protesterer mot at det .

Norske skip, russiske kapteiner

«Dette er en varslet katastrofe», sier Ståle Ulriksen ved Forsvarets høgskole etter at  har kartlagt nasjonaliteten til kapteinene som styrer skip i den norske handelsflåten.

Selv om disse som hovedregel skal være norske gis det ofte dispensasjon, og praksisen er ikke strammet inn etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, skriver avisa. 

Siden 1. januar i fjor er det dermed gitt grønt lys for 112 russiske og 20 kinesiske kapteiner (den internasjonale delen av handelsflåten består av totalt 691 skip).

Ulriksen peker på at den type fartøyer Norge disponerer, vil være høyt etterspurt fra Nato i en krig. PST sier til Aftenposten at personell fra autoritære stater kan være spesielt sårbare for å bli tilnærmet av sitt lands etterretning, og at det kan utgjøre en sårbarhet for den norske handelsflåten.

«Putin klapper»

I samme Brussel har Volodomyr Zelenskyj i dag signert en ny sikkerhetsavtale med den belgiske staten og kommet med uvanlig sterk kritikk av USAs president Joe Biden. Det skyldes Bidens signaler om at han uteblir fra det Kyiv-initierte toppmøtet om Ukraina-krigen som holdes i Sveits i midten av juni. Deltar ikke Biden, vil det bli , hevder den ukrainske presidenten. 

Han har de siste dagene hatt fokus på å få flest mulig statsledere til å komme på møtet. Rundt 70 land skal ha meldt sin ankomst.

Samtidig gjør det sveitsiske forsvarsdepartementet det klart at det : Det skal snakkes om sikkerhet for kjernekraften i Ukraina, matsikkerhet, skipstrafikken i Svartehavet og humanitære aspekter ved krigen, mens ultimatumene i den ukrainske fredsplanen – som en full russisk uttrekning – ikke blir tema.

Ber Nato-land gi Ukraina lov til å bruke donerte våpen mot mål i Russland

Nato-sjef Jens Stoltenberg ber medlemslandene om å fjerne begrensninger på Ukrainas bruk av våpen som de har donert til landet. Ukrainerne må kunne bruke de vestlige våpnene mot militære mål inne i Russland, argumenterer Stoltenberg på EUs forsvarsministermøte i Brussel i dag, ifølge .

I dag er det slik at flere land som donerer våpen til Ukraina, gjør det med forbehold om at våpnene bare skal brukes til forsvarskampen inne i selve landet. Det skyldes frykten for at Russland skal eskalere og utvide konflikten til også å gjelde Nato-land, men er ikke populært på den ukrainske siden av fronten.

Denne uka har det skapt debatt i det ferske Nato-landet Sverige at regjeringen ikke har lagt slike føringer på sine våpendonasjoner. Landets forsvarsminister Pål Jonson sier til  at ukrainerne får bruke svenske våpen som de vil så lenge de holder seg innenfor folkerettens regler. Jonson bemerker at spørsmålet inntil videre ikke er stilt på spissen, siden Sverige ikke har donert missilsystemer med spesielt lang rekkevidde.