Den nye normalen

Da strømprisen tirsdag rundet 4 kroner og 80 øre per kilowattime, var det den siste av mange påminnelser om at vi lever i en ny energivirkelighet. Gjennom utenlandsforbindelsene er vi knyttet til Europa, og i Europa er strømmen dyr.

Kontinentet har kommet seg ut av energikrisen ved å bytte ut relativt billig russisk gass med dyrere LNG fra USA og Midtøsten. Nå har Europa et kronisk problem snarere enn en krise, og Norge er i samme båt. Likevel bærer mye av kritikken mot europeisk energipolitikk preg av misforståelser. Europas innbitthet på det grønne skiftet handler nemlig om langt flere ting enn klima. . 

Koranloven vedtatt i Danmark

Etter en lang debatt i det danske Folketinget er den kontroversielle loven mot koranbrenning vedtatt. Formelt forbyr Danmark «utilbørlig behandling av skrifter med betydning for trossamfunn». 94 representanter stemte for, 77 imot, melder . 

Bø lyktes som skatteparadis

Bø i Vesterålen har lyktes som norsk skatteparadis, melder torsdag. Det var i 2019 at den lille, nord-norske kommunen justerte ned formuesskatten i håp om å tiltrekke seg flere, fortrinnsvis rike innbyggere. Tanken var at de skulle bringe nye investeringer og arbeidsplasser til den fraflytningstruede kommunen. Den gang lå snittformuen i kommunen på 755 000 kroner. Skattelistene for 2022 viser at den på tre år har steget til 2,5 millioner kroner. – Da vi gikk i gang med dette eksperimentet vårt med lavere formuesskatt, hadde jeg kanskje håpet at tre eller fire kapitalsterke folk skulle komme til Bø. Realiteten har vært at mer enn tjue har kommet, sier Høyre-ordfører Sture Pedersen til Klassekampen. Blant de kapitalsterke innflytterne er lakseoppdrettsgründer Ola Braanaas fra Firda i Sogn, som har en registrert formue på 1,3 milliarder kroner. Men så langt lar arbeidsplassene vente på seg, opplyser Pedersen: – Vi har pratet mye om mulige investeringer han kan gjøre her, men har ikke landet noe enda.

Skyting mot politistasjon i Bergen

Det er i skrivende stund ikke kjent hva som ligger bak i Bergen, som skjedde på et tidspunkt det ikke var folk i lokalet. Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste følger saken tett, men har foreløpig ikke sett behov for nasjonale tiltak. Også Justisdepartementet er informert. Politiet i Vest politidistrikt er midlertidig bevæpnet som følge av den uavklarte situasjonen.

Strammer inn for ukrainske flyktninger

Regjeringen i dag tiltak for å redusere antallet ukrainere som flykter til Norge. – Det er viktig for regjeringen at vi kommer oss ned på et ankomstnivå som er på nivå med resten av Norden, bekrefter justis- og beredskapsminister (Sp) . Blant annet ønsker regjeringen å stramme inn reglene for etterbetaling av barnetrygd til ukrainske flyktninger. Flyktninger med midlertidig kollektiv oppholdstillatelse, som ukrainske flyktninger, har etter ett års opphold i Norge hatt rett til barnetrygd fra dag én, et beløp som har blitt utbetalt i én sum. Det er denne rettigheten som nå foreslås fjernet. I praksis mister flyktningene retten til ett års barnetrygd, tilsvarende 42 000 kroner for en familie med to barn under seks år. Barne- og familiedepartementet skal nå sende forslaget på høring.

I tillegg vil regjeringen begrense adgangen til hjemreiser til Ukraina. Fra nå av må ukrainere med innvilget opphold i Norge ha et «legitimt formål» med hjemreisen. Norge har tatt imot 68 000 ukrainske flyktninger siden Russlands fullskala-invasjon i fjor. De siste månedene er det ankommet flere ukrainske flyktninger til Norge enn til Sverige, Danmark og Finland til sammen.

Anklager Russland for hundrevis av hackerangrep – ambassadør kalt inn på teppet

Russlands ambassadør i Storbritannia er kalt inn på teppet i forbindelse med at britene nå offentlig anklager Kreml for hundrevis av hackerangrep de siste årene. Både britiske politikere, journalister, byråkrater, akademikere og ansatte i tankesmier og ikke-statlige organisasjoner har gjennom flere år vært mål for hackere tilknyttet den russiske etterretningstjenesten FSB i det Storbritannia  beskriver som et koordinert forsøk fra Russland på å tukle med demokratiske prosesser. Det fortalte statssekretær Leo Docherty til Underhuset i formiddag: «De har gått etter representanter i dette huset og i Overhuset. De har pekt seg ut høyprofilerte enkeltpersoner og organisasjoner med et klart formål – å bruke informasjonen de får tak i til å blande seg i britisk politikk». Bakgrunnen for om FSB-avdelingen «Senter 18» skal være å forstyrre aktiviteten og at potensielle mål er mer aktsomme inn mot valgene i flere vestlige land i 2024.