Fra «tredager» til «16-dagers»

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har kalt partene i arbeidslivet inn til nye forhandlinger om den såkalte IA-avtalen, som brøt sammen i høst fordi NHO ikke lenger kan akseptere betingelsen om fredning av sykelønnsordningen.

Møtet skulle starte i dag klokka 15 med Brenna selv som deltaker, melder .

Den 23 år gamle avtalen om inkluderende arbeidsliv omfatter en rekke tiltak for å få ned sykefravær og frafall, men har ikke nådd de tallfestede målene.

I andre arbeidslivsnyheter har Rødts stortingsrepresentant Mimir Kristjánsson i dag angrepet kravet om legeerklæring for sykefravær på mer enn tre dager som et sløseri med legeressurser. Kristjánsson foreslår at egenmeldingsperioden økes til 16, og at man kan ta fire slike i året. Det samme som ekspertutvalget som gjennomgikk allmennlegetjenesten foreslo for to år siden.

Høyres nestleder Henrik Asheim mener ikke overraskende at 16 dagers egenmelding er å ha i overkant mye tillit til norske lønnsmottakeres arbeidsmoral, og sier til  at folk tvert imot bør gå mer til legen.

Ukrainsk Nato-medlemskap er ikke realistisk, sier USAs forsvarsminister

USAs nye forsvarsminister Pete Hegseth sier USA jobber for å stanse blodsutgytelsene i Ukraina, og at det må skje ved at landet får sikkerhetsgarantier, men at det er «urealistisk» og «illusorisk» at landets grenser kan tilbakeføres til slik de var før krigen startet.

Det skjer i et møte i den såkalte Ramstein-gruppen av 50 land som støtter Ukraina i krigen mot Russland.

Hegseth sier det «ikke er realistisk» med et ukrainsk Nato-medlemskap, og kommer med en sterk advarsel til Europas statsledere: kontinentets nasjoner må framover stå for en «overveldende andel» av bistanden til Ukraina, og USA kan ikke lenger ha «primært fokus på Europas sikkerhet».

Dette begrunner Trump-ministeren med at han står overfor en «jevnbyrdig» rival i Kina, som har både evne og vilje til å true USA og deres strategiske interesser i Stillehavsregionen.

Hegseth sier videre at flere europeiske land ser ut til å forstå trusselen de står overfor og vilje til å prioritere forsvar, og nevner spesifikt Sverige og Polen, men også at det ikke investeres nok og at USA ikke lenger vil tolerere et «ubalansert forhold» til sine allierte.

Storbritannias forsvarsminister svarte Hegseth på vegne av de europeiske Nato-landene: «Vi hører dine bekymringer. Når det gjelder å stå opp for Ukraina: Det gjør vi, og det vil vi gjøre. Når det gjelder å stå opp for Europas sikkerhet: Det gjør vi, og det vil vi gjøre. Du snakker om fred gjennom styrke. Vi er 50 nasjoner her, vi er alle fast bestemte på å få en slutt på Putins krig og å gjøre det sammen». The Guardian har en , selve talen kan du se overført eller i opptak . I morgen deltar Hegseth på Natos forsvarsministermøte i Brussel.

Ikke siden 2003 har det vært utstedt så få byggetillatelser for nye boliger i Norge som i fjor. Det viser fersk SSB-statistikk. Antall igangsettelser av nye boliger falt med 18 prosent sammenlignet med 2023. 

Statsforvalter Knut Storberget i Innlandet fylke slipper unna med en advarsel etter varslingssaken i fjor. Storberget har selv gått ut med at varselet handler om at han hadde et forhold til en yngre kollega. 

Hamas sier de har sendt en delegasjon til Egypts hovedstad Kairo for samtaler om våpenhvileavtalen, og det arbeides nå for å løse krisen som har oppstått. Hamas varslet tidligere denne uka at løslatelsen av gisler er suspendert på ubestemt tid på grunn av det organisasjonen mener er brudd på våpenhvilen, og Israels statsminister Benjamin Netanyahu truet deretter med å restarte krigføringen på Gaza dersom Hamas ikke løslater flere israelske fanger førstkommende lørdag. 

Herbert Kickl, lederen for det østerrikske ytre høyre-partiet Frihetspartiet (FPÖ), informerte i dag president Alexander Van der Bellen om at samtalene om å prøve å danne en regjeringskoalisjon med det konservative Folkeparti (OVP) har kollapset. 

Inflasjon er Trumps problem nå

Prispress fortsetter å ramme amerikanske forbrukere. Prisveksten i USA, målt ved konsumprisindeksen, steg til 3 prosent i januar, skriver, og mener at dagens tall fra Bureau of Labor Statistics gjør det mindre sannsynlig med snarlige rentekutt fra den amerikanske sentralbanken.

Dette er den første amerikanske inflasjonsrapporten i denne runden med Donald Trump som president.

Til tider svært høy prisvekst samt renteøkninger var et av Joe Bidens store problemer gjennom store deler av hans presidentperiode, og som presidentkandidat lovet Trump gjentatte ganger at han ikke bare skulle få ned prisveksten, men faktisk senke prisene, på «Dag 1». Dette sammen med Trumps harde linje mot innvandring er sett på som de to viktigste årsakene til valgseieren i fjor.

Det er drøye tre uker siden «Dag 1», og  skriver at Trump og hans folk nå sier det ikke er sannsynlig med rimeligere varer i nærmeste framtid.

I tillegg peker fleste økonomiske eksperter på at Trumps fokus på deporteringen av papirløse innvandrere (en eventuell massedeportasjon vil gi økt press i arbeidsmarkedet) og tollsatser (høyere kostnader på import som videresendes til forbrukerne) med stor sannsynlighet vil føre til økte priser for USAs befolkning.

Selv om Trump ikke har levert på lavere priser, har han ikke sittet stille i forhold til økt toll. Blant annet ferdigstiller Trumps administrasjon nå planen for utrullingen av USAs gjensidige toll (tilsvarende tollsatser som andre land har på amerikanske varer), skriver . Samtidig skal EUs handels- og næringsministre møtes for å fastsette unionens respons.