«Upassende» og «slemt» å be om nåde for LHBT-folk og innvandrere under gudstjeneste

RASER MOT FRITT-PREKENDE BISKOP: Hun slapp ikke unna med karakteristikken «ikke veldig spennende» og oppsummeringen «ingen god gudstjeneste», som en sjeldent spak Donald Trump ga til pressen etter prekenen biskop Mariann Budde holdt i Washington National Cathedral i går: Mens Trump og visepresident JD Vance ble stadig stivere i maska på første rad, ba hun uten omsvøp den nyinnsatte presidenten om å vise nåde til LHBTQ-personer og arbeidsfolk uten «de korrekte dokumentene».

Budde minnet deretter Trump om at det store flertallet innvandrere i USA er hederlige mennesker som jobber og betaler skatt (se for eksempel CNNs reportasje her) – noe ganske annet enn hvordan Trump er vant med å bli snakket til de siste dagene, som The New York Times nøkternt påpeker.

Trygt bak tastaturet ga Trump raseriet mot 65-åringen fritt utløp: Såvel Budde som Den episkopale kirke burde beklage hennes «upassende uttalelser» og hvordan hun «brakte politikk inn i kirkerommet på en ugrasiøs måte» og dessuten hadde et «slemt» tonefall som verken var overbevisende eller smart, postet USAs president på Truth Social rundt midnatt, østkyst-tid, på andre dag av sin andre presidentperiode.

I et intervju sier biskopen at hun valgte å inkludere passasjen i prekenen fordi hun har sett hvor mange LHBTQ-folk og innvandrere som frykter for sin framtid i Trumps USA. – Poenget var ikke nødvendigvis å henge ut presidenten, men å si at landet har vist ham tillit, og en av kvalitetene ved en god leder er nåde, sier hun.

ENSRETTING BÅDE I BANK OG STAT: Mens Trump har gitt de føderale etatene beskjed om å permittere og etterhvert si opp alle som jobber med forskjellige mangfolds- og likestillingstiltak, presser høyreorienterte aktivistgrupper selskaper til å avslutte eller redusere slike innsatsområder. Blant annet utnytter den kjente tankesmia Heritage Foundation (som står bak den politiske dreieboken «Project 2025») sine aksjeandeler i storbanker som Goldman Sachs og JPMorgan Chase til å utfordre praksisen, med argumentasjon om at hensyn til mangfold i ansettelsesprosesser utsetter aksjonærer for risiko for juridiske utfordringer. En talsperson for Goldman Sachs sier til  at banken selv mener den drar stor nytte av å ansette folk med ulike perspektiver.

STØTER FRA SEG POLITI: Donald Trumps domfellelse i hysjpengesaken hindret ikke USAs største fagforening for politifolk i å støtte ham i valgkampen i fjor, på samme måte som den gjorde i 2016. Med benådningen av nesten 1600 straffedømte fra Kongress-stormingen i 2021, vender nå imidlertid The Fraternal Order of Police seg mot presidenten. Sammen med organisasjonen International Association of Chiefs of Police tar de, ifølge , til orde for at alle som er dømt for vold mot politifolk skal sone sine straffer.

ANKLAGER: Nye anklager rammer Trumps ønskede forsvarsminister Pete Hegseth, som er i prosess for å bli godkjent i Senatet. I en erklæring avgitt under ed hevder hans tidligere svigerinne at militærveteranen og Fox News-programlederen var tilbøyelig til aggressive utbrudd og rasistiske kommentarer, og oppførte seg så truende mot sin ekskone at hun på et tidspunkt måtte gjemme seg for ham i et skap. Det melder blant andre  og . Det er tidligere kjent at Hegseth tidvis har hatt alvorlige rusproblemer.

Storbritannia vil sende overvåkningsfly for å hjelpe til med å beskytte kritisk infrastruktur i Østersjøen, sier den britiske forsvarsministeren John Healey. NRK

Byrådet i Trondheim går i et saksframlegg inn for streng ansettelseskontroll i hele kommunen. Nidaros

Trond Giske støtter Støre og mener Sp tar feil i den potensielle regjeringskrisen om EUs energipakke:  – Jeg mener slaget står om utenlandshandelen, og særlig forordningen om Acers makt. Og ikke om bygnings-, fornybar- eller energieffektiviseringsdirektivet. Aftenposten

Schibsted skal kutte om lag 350 årsverk i 2025. Det tilsvarer 13 prosent av arbeidsstyrken. – Dette handler ikke bare om kortsiktige tilpasninger, men om å legge et solid fundament for årene som kommer, sier konsernsjef Siv Juvik Tveitnes i Schibsted Media. Journalisten

FN har erklært 2025 det internasjonale året for bevaring av isbreer. Målsetningen er å samle ressursene for å sikre breene, som gir ferskvann til over 2 milliarder mennesker. Her hjemme smeltet breene rekordmye i 2024, og breforsker Liss Marie Andreassen sa i desember til NRK at «årets tall var helt spesielle, litt sjokkerende for meg som breforsker å se så stor avsmelting på ett år». UN News

Det verden trenger i dag er en blomstring, selv om den lukter som «våte sokker» eller «varm kattemat». På Youtube kan du følge live-blomstringen til planten med kallenavnet Putricia (art: Titan arum), noe som bare skjer med flere års mellomrom og bare varer i rundt 24 timer. I skrivende stund har Putricia ikke blomstret.

Zelenskyj: Fredsstyrke vil kreve 200 000 soldater

Volodymyr Zelenskyj sier det behøves «minst 200 000» allierte soldater for å overholde en eventuell fredsavtale, ellers er det «ingen vits». Han avviser også, ifølge , russernes krav om å redusere de ukrainske styrkene til en femtedel, og opplyser at Ukraina arbeider med å få på plass et møte med Donald Trump (den amerikanske presidenten har som kjent lovet å sikre fred mellom Ukraina og Russland. Dette skulle skje sammen med  på Dag 1, men etter at valget var vunnet gikk Trump tilbake på løftet og utvidet sin egen tidsfrist med seks måneder).

Zelenskyjs uttalelser kom i forbindelse med hans deltakelse på World Economic Forum i Davos, og den ukrainske presidenten advarte også tilhørerne om at det ikke er noe «hav som skiller de europeiske landene fra Russland», og at «kampene foregår nærmere Davos enn Pyongyang», med en klar henvisning til at nordkoreanske styrker kjemper sammen med russerne.

Som i mediene, inkludert dette nyhetsbrevet, er Trump allestedsnærværende også i Davos, og Zelenskyj ber Europa ta større ansvar for seg selv, og ikke spørre seg selv hva Trump kommer til å gjøre, men heller «bli en sterk global aktør, en uunnværlig aktør».

Visepresident for Europakommisjonen, Kaja Kallas, er innom samme tema under European Defence Agencys årlig konferanse, og sier ifølge  at EU må styrke forsvarsbudsjettene «for å være forberedt på det verste» og kunne stå «alene i forsvaret mot et aggressivt Russland, dersom det blir nødvendig». Dette etter at Europakommisjonens president Ursula von der Leyen i går til samhold og samarbeid for å unngå et globalt «kappløp mot bunnen», altså en situasjon der landene streber etter å underby hverandre på skattenivå, menneskerettigheter, arbeideres vilkår, klima og andre kostbare tiltak.