AfD slipper høyreekstremist tilbake inn i partiet

Det tyske ytre høyre-partiet AfD slipper det høyreekstreme forbundsdagsmedlemmet Matthias Helferich tilbake inn partigruppa i parlamentet.

Det tillater partilederne Alice Weidel og Tino Chrupalla på tross av heftig debatt internt i partiet og kraftige advarsler fra enkelte av lokallagene. Helferich, som har omtalt seg selv som «nasjonalsosialismens vennlige ansikt», har vært valgt inn for AfD i det tyske parlamentet siden 2021, men avsto fra medlemskap og ble uavhengig representant etter at det ble bråk om hans stadige referanser til nazisme.

Også den ferske representanten Maximilian Krah får være med i partigruppa, selv om han ble ekskludert fra partigruppa i Europaparlamentet i fjor etter en bukett skandaler – deriblant anklager om å ha blitt kjøpt og betalt av Russland (benektet av Krah selv) og bagatelliserende uttalelser om SS.

AfD doblet nesten sin oppslutning og ble nest størst med 20,8 prosent av stemmene i søndagens valg, som ble skrevet ut etter at Olaf Scholz’ koalisjon med grønne og liberale kollapset.

To avstemninger i FN det siste døgnet har vist med all tydelighet hvor langt USAs utenrikspolitikk har flyttet seg med Donald Trump-administrasjonen (ikke at det hersket noen tvil): USA sto begge ganger på motsatt side av gamle allierte som Storbritannia og Frankrike og på linje med autoritære diktaturer. I generalsforsamlingen hadde USA selskap av blant andre Nord-Korea, Belarus og andre Russland-vennlige land i mindretallet som stemte mot en fordømmelse av Russlands invasjon og et krav om tilbaketrekning, mens landet fikk med seg Sikkerhetsrådet på en resolusjon som tar til orde for en umiddelbar slutt på krigshandlingene uten å peke på Russland som aggressor eller nevne fullskalainvasjonen.  Frankrike, Storbritannia, Danmark, Hellas og Slovenia avsto fra å stemme i Sikkerhetsrådet. /

Svenske myndigheter krever at krypterte meldingstjenester installerer en «bakdør» slik at politiets etterforskere kan få innsyn i korrespondanse. Signal-sjefen sier at da forlater hun heller det svenske markedet.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil at Statens Naturoppsyn skyter de to ulvene i Boksjøreviret i Østfold som det er gitt fellingstillatelse på, men som fortsatt var i live da jaktperioden var over 15. februar.

Gjenoppbyggingen av Ukraina vil koste om lag 5800 milliarder kroner, viser en ny FN-rapport. Analysen dekker skader fra 24. februar 2022 og fram til desember 2024. I rapporten trekkes det blant annet fram at 13 prosent av landets boliger er skadet eller ødelagt, noe som tilsvarer 2,5 millioner husholdninger. Den finner også at antallet personer med en funksjonsnedsettelse har økt med 300.000.

Et par dager før statsminister Keir Starmer gjester Det hvite hus, kunngjør han at Storbritannia skal øke pengebruken på forsvar, fra 2,3 prosent av brutto nasjonalprodukt til 2,5. Økningen finansieres blant annet med kutt i bistandbudsjettet.

Minst 160 000 drepte russiske soldater

Mellom 160.000–165.000 russiske soldater – inkludert offiserer, soldater i førstegangstjeneste og andre russere – har dødd i Ukraina siden fullskalainvasjonen i 2022. Det kommer fram i en undersøkelse gjennomført av de to russiske eksilavisene .

Estimatet inkluderer kun russiske statsborgere, og dermed ikke personer med andre statsborgerskap som har kjempet på den russiske siden, deriblant innbyggere i okkuperte ukrainske områder. Avisa påpeker at det er utfordrende å danne en helt fullstendig liste over drepte, men at dette estimatet trolig er en av de mest troverdige analysene som er gjennomført. Tallene fordeler seg slik fra år til år:

▸ 2022: Ca. 20.000 russiske soldater ble drept. (De fleste døde rett etter angrepet 24. februar, da Russland ikke var forberedt på den ukrainske motstanden. Etter april sank de ukentlige dødstallene drastisk. Dødstallene tok seg noe opp igjen til høsten).

▸ 2023: Ca. 47.000–53.000

▸ 2024: 100.000 (det minst nøyaktige anslaget, ifølge avisa)