Active Club-grunnlegger tilstår å stå bak politisk motivert vold

Den voldsdømte amerikanske nynazisten Robert Rundo tilstår å ha planlagt og deltatt i ulovlige og voldelige høyreekstreme opptøyer, skriver danske Redox.

«Den tiltalte oppildnet til opptøyer for å fremme en hvit-makt agenda samt å hindre andres konstitusjonelle rettigheter», står det i pressemeldingen fra statsadvokatembetet i California.

Saken har fulgt Rundo siden 2018 da han ble pågrepet og tiltalt. Han forlot USA etter tiltalen og bodde i flere europeiske land. Rundo ble kjent i 2017 da han grunnla den høyreekstreme gruppen Rise Above Movement (RAM) i California. Rundo har, ifølge FBI jobbet, i lang tid for å «rekruttere andre til å trene på å og utøve voldshandlinger på politiske arrangementer».

Han risikerer opptil fem års fengsel, står det i tiltalen. Siden har RAM utviklet seg til å bli det høyreekstrem kamptreningsnettverket Active Club, en bevegelse som raskt spredde seg over hele USA og Europa.

I april skrev Filter Nyheter om nordmennene som stod bak Active Club Norge.

4 dager igjen til valgdagen

UKRAINERNES FRYKT FOR VALGET: Ukrainske soldater i fronten frykter at resultatet av presidentvalget i USA vil få store konsekvenser for landet deres. «Når vi ser at kandidaten som ikke er villig til å hjelpe oss leder på meningsmålinger, så er det veldig fortvilende», sier den ukrainske soldaten Andriy til BBC. Kamala Harris støtter fortsatt militærhjelp til Ukraina, men et mulig presidentskifte til Donald Trump kan endre USAs holdning til krigen drastisk. Under presidentdebatten med Harris lovet Trump at han skulle «få slutt på krigen», som kan bety at Ukraina må gi opp deler av sitt territorium. Les BBCs reportasje om hvordan det amerikanske valget påvirker ukrainske soldater som kjemper i fronten.

KAMPEN OM ARBEIDERKLASSEN: Arbeiderklassen er en nøkkelgruppe i det kommende presidentvalget. Harris har foreslått en rekke tiltak for å kapre velgerne, som blant annet skattelette for lavinntektsgrupper og økonomisk støtte til småbarnsfamilier. Mange økonomer sier hennes politikk vil gi større gevinst til de med dårlig råd, sammenlignet med Trumps. – Det er ingen tvil om at Harris er mye mer fokusert på familier med lav- og middelsinntekt, sier Kent Smetters, professor ved University of Pennsylvania. Men selv om økonomer som Smetters mener Harris' politikk er mer gunstig for arbeiderklassen, er det Trump som har en større appell, særlig blant hvite arbeiderklasse-velgere uten høyere utdanning, skriver New York Times i en analyse. Trump fremstiller seg selv som en «blue-collar milliardær», en som forstår og identifiserer seg med arbeiderklassen. Dette appellerer til velgere som føler at økonomien var bedre under Trumps ledelse. International Brotherhood of Teamsters, en fagforening med 1,3 millioner medlemmer, valgte i år å ikke støtte noen kandidat, noe som gjenspeiler den dype politiske splittelsen blant arbeiderklasse-velgere.

TRUENDE RETORIKK: I et intervju i Arizona med tidligere Fox News-profil, Tucker Carlson, sa Trump at Liz Cheney er en krigshauk og burde sendes til en krigssone, skriver  På scenen fremsatte han grove trusler mot Cheney og oppfordret til å sende henne til en krigssone for å få «våpnene rettet mot ansiktet» sitt. Cheney er en av Trumps mest åpne kritikere blant republikanerne og har drevet valgkamp for Harris i år. «Dette er hvordan diktatorer ødelegger frie nasjoner», skrev Cheney på X fredag ettermiddag som respons på Trumps uttalelser.

«Drill, baby, drill»

Selv om USA ser langt fra ut til å innta lederrollen innen klima uansett valgutfall, er det likevel en vesensforskjell i både mål og retorikk: Mens Biden-administrasjonen fortsatt fremhever klima som en prioritet, har Trump aktivt gjort både klimaskepsis og fossil energi til kjernesaker. Trump virker ikke bare opptatt av å svekke USAs klimapolitikk, men bruker motstanden som et symbol på en bredere kamp mot reguleringer og «elitens» agenda.

I to spesialutgaver av ELENDIG FREDAG (hvorav den andre kommer nå på mandag) ser vi på de to amerikanske presidentkandidatene med klimabriller og prøver å si noe om hva vi har i vente – uansett utfall. Først ut er Donald Trump.

Regjeringen vil hjelpe kommunene

Kommuneorganisasjonen KS har lenge varslet en økonomisk krise i kommune-Norge, som opplever å få høyere utgifter, men mindre skatteinntekter.

KS’ egne undersøkelser viser at kommunene ligger an til å havne på 15 milliarder kroner i minus i år. Fredag ble det kjent at regjeringen vil bidra, men kun med én tredjedel av summen.

– Ved nysalderingen for 2024-budsjettet vil vi foreslå en bevilgning på 5 milliarder kroner ekstra til kommunesektoren. I tillegg foreslår vi 5 milliarder kroner også neste år, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) til NRK.